Med The Guild på vei mot Horisont Europa

Akademia og samfunnet forøvrig er invitert til å delta i utformingen av en strategisk plan for Horisont Europa. Gjennom en omfattende konsultasjonsrunde ønsker man å skissere hvilke fremtidige samfunnseffekter Horisont Europa skal bidra til, skriver rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka ved UiO i dette innlegget.

UiO påvirker kunnskap- og forskningspolitikken i Europa gjennom flere kanaler. Den viktigste er The Guild of European Research Instensive Universities. Dette nettverket av 19 sterke forskningsintensive breddeuniversiteter har i løpet av sin snart treårige historie utviklet seg til en viktig og godt synlig forskningspolitisk aktør i Europa. Et slikt tydelig og aktivt forskningspolitisk arbeid er spesielt viktig nå. Horisont 2020 nærmer seg sluttfasen, mens det neste rammeprogrammet, Horisont Europa, er i støpeskjeen.

Før påske publiserte vi to viktige posisjoneringsnotater. Tema var akademias innflytelse på utviklingen av det nye rammeprogrammet og samfunnsvitenskapene og humanorias rolle i den delen av programmet som heter  «Globale utfordringer og industriell konkurranseevne».

La oss først gjøre opp en rask status. Hvor står vi i dag? Horisont 2020 er UiO og norske forskeres viktigste internasjonale konkurransearena og en viktig kilde til finansiering av frontforskning og internasjonalt samarbeid. Vi har til nå hentet inn 141 prosjekter og opp mot 100 millioner Euro. Totalt har norske forskningsinstitutter, universiteter/høgskoler og næringsliv hentet 8,3 milliarder kroner siden programmet startet i 2014. Norsk returandel har aldri vært høyere og er nå på 2,2 prosent.

Hva skjer nå? Horisont Europa, det niende rammeprogrammet for forskning og innovasjon, som vil løpe fra 2021-2027, utarbeides. Programmet vil i store trekk beholde strukturen fra Horisont 2020 – med tre vertikale hovedtemaer; Åpen vitenskap, Globale utfordringer og industriell konkurranseevne samt Åpen innovasjon. I tillegg er styrkingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA) definert som et fjerde og tverrgående tema.

Det europeiske forskningsrådet (ERC) og mobilitetsprogrammet Marie Sklodowska-Curie videreføres under pilaren Åpen vitenskap -arvtageren til H2020s eksellens-pilar. Selv om store midler settes av til denne pilaren som er så viktig for oss, er samarbeidsprosjekter på mange måter kjernen i rammeprogrammene. Under pilaren «Globale utfordringer og industriell konkurranseevne» finnes et antall mer fokuserte tematiske klustere samt de mye diskuterte «Missions». Dette er store strategiske forskningssatsinger med konkrete og ambisiøse mål om å løse spesifikke samfunnsproblem. Innovasjon og industridrevet forskning og innovasjon er likevel den store budsjettvinneren, mye grunnet etablering av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). Kommisjonen har foreslått et budsjett på 94,1 mrd. Euro for denne pillaren, en økning fra 75 mrd. Euro i Horisont 2020.  

Mye av det nye programmet er bestemt, men mye gjenstår også. I tiden som kommer skal tematiske områder, «Missions» og utforming og innretning av EIC avklares. Særlig viktig for oss er arbeidet med de konkrete arbeidsprogrammene. Mens EU i Horisont 2020 benyttet «Expert Advisory Groups», ønsker kommisjonen nå i stedet det de kaller en bred samskapingsprosess. 

Akademia og samfunnet forøvrig er invitert til å delta i utformingen av en strategisk plan for Horisont Europa. Gjennom en omfattende konsultasjonsrunde ønsker man å skissere hvilke fremtidige samfunnseffekter Horisont Europa skal bidra til. Denne strategiske planen vil i neste omgang bli et viktig grunnlag for utvikling av tematiske arbeidsprogram med konkrete faglige utlysninger. Dette er altså arbeidsprogram som vil komme tett på oss når vi i de kommende år skal forholde oss til HorisontEuropa. 

Allerede i sommer vil det første utkastet til strategisk plan legges ut til åpen høring.Alle interesserte oppfordres til å gi innspill. Deretter følger en bred og trinnvis konsultasjons-prosess. Ambisjonen er at en endelig strategisk plan for Horisont Europa godkjennes av programkomiteene mot slutten av året.

Det er i dette bildet de to posisjoneringsnotatene vi publiserte før påske må forstås. Vi ønsker å være i forkant av prosessene, og er ikke minst opptatt av hvordan akademias rolle og stemme ivaretas i utforming av programmet. Vi mener det er viktig for å styrke rammeprogrammets legitimitet og suksess. Perspektivene vi løfter fram i notatet handler også om balansen mellom forskning og innovasjon. En for smal tilnærming, som i hovedsak ser på  økonomisk «impact» av forskning og innovasjonsprosjekter i pilar II, skaper færre muligheter for samarbeidsforskning for å forstå samfunnsutfordringene vi står overfor. Derfor har The Guild tatt til orde for at Kommisjonen legger til grunn en bred definisjon av “impact” når Horisont Europa skal implementers. Det handler videre om implementeringen av effektive «missions», som gir rom for grunnforskning og bidrar til å styrke koblingene mellom både forskning og innovasjon og mellom akademia, arbeidsliv og sivilsamfunnet. Gode former for medborgerdeltagelse og sterk integrasjon av samfunnsvitenskap og humanioria er også fremhevet. 

Det andre posisjoneringsnotatet tar det siste perspektivet videre, og tar for seg hva The Guild ønsker av prioritering innen klusteret «Culture, Creativity and Inclusive Society» under Pilar II i Horisont Europa. Dekaner fra Social Sciences and the Humanities  ved The Guild-universitetene har vært sentrale i arbeidet med dette posisjoneringsnotatet. Vi mener dette innspillet er særlig viktig fordi det å forstå utfordringer knyttet til demokrati, samfunnsendringer og kulturell endring vil være viktig for europeisk velferd, for stabilitet og konkurransekraft i Europa. Derfor er det så viktig at dette klusteret prioriteres i budsjettet til Horisont Europa. 

Det er ikke likegyldig hvordan de europeiske rammeprogrammene og den europeiske forskningspolitikken utvikles. Derfor vil jeg gjerne si tusen takk til alle som har bidratt både i dette spesifikke arbeidet og i utviklingen av The Guild generelt. Vi er glade og fornøyde med å være en del av det sterke europeiske The Guild-fellesskapet. Vi har kommet et godt stykke, men ser stadig nye muligheter for påvirkning og for samarbeid. I dette ligger det også at vi vil involvere større deler av UiO i det videre politiske arbeidet.

(Dette innlegget ble først publisert på Rektorbloggen 1. mai)

Emneord: EU, Europa. Internasjonalisering Av rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo
Publisert 3. mai 2019 11:46 - Sist endret 3. mai 2019 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere