DEBATT: Klimahandling kan ikke gjemmes i en sekkepost

Klimakrisen, som utvilsomt er vår tids største utfordring, kan ikke bakes inn i en sekkepost. Den krisen vi står overfor er samfunnsutfordring nummer én. Ingen over, ingen ved siden, skriver Christen Andreas Orvin Wroldsen, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Christen Andreas Orvin Wroldsen ser mot fotografen med trær i bakgrunnen.

PÅ ORDET: Jeg skal ta rektoratet på ordet. De anerkjenner alvoret av situasjonen, og de mener faktisk at UiO skal handle og ta en aktiv rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Bra! skriver Christen Andreas Orvin Wroldsen, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Foto: Ola Sæther

Rektoratet på UiO svarer raskt på kritikken som er kommet mot manglende klimaambisjoner i utkastet til Strategi2030.

Wroldsens forslag til hvert kapittel i Strategi 2030:

1.      Forskning:
«UiO skal bygge forskningsmiljøer som er ledende leverandører av kunnskap til det grønne skiftet.»
2.      Utdanning:
«UiO skal være en ledende leverandør av kandidater til det grønne skiftet, og utdanne studenter til et bærekraftig samfunn.»
3.      Kunnskap i bruk:
«UiO skal være en aktiv formidler av forskningsbasert kunnskap om klimakrisen og grønn omstilling, samt dele informasjon og erfaringer om eget klimaarbeid.» 
4.      Organisasjon:
«UiO skal gjennomføre offensive tiltak for å redusere egne klimagassutslipp, i tråd med anbefalinger fra FNs klimapanel.»

Kort oppsummert, UiO skal handle og handle raskt, men klima- og miljøproblematikk dekkes av samlebetegnelsen «samfunnsutfordringer» og trenger ikke nødvendigvis nevnes spesifikt i 10-årsstrategien.

Jeg, og mange med meg, er rykende uenig i dette.

Klimakrisen, som utvilsomt er vår tids største utfordring, kan ikke bakes inn i en sekkepost. Den krisen vi står overfor er samfunnsutfordring nummer én. Ingen over, ingen ved siden. Og slik vil det være, etter all sannsynlighet, helt frem til 2030. Sannsynligvis mye lenger frem i tid, skal vi tro våre egne forskere.

La det være sagt, få på UiO gleder seg mer over rektoratets uttalte engasjement for klima- og miljø enn meg. At UiO nå skal vedta tiltaksplaner og en lenge etterlengtet klimastrategi er helt strålende. Men det er ikke nok.

Vår sittende rektor snakker varmt om handling, men selv om han skulle bli gjenvalgt styrer han ikke UiO-skuta lenger enn til 2025. Vedtak i årsplaner og tiltaksplaner er vel og bra, men uten klar og forpliktende forankring i universitets øverste strategi, har vi faktisk ingen garanti for at engasjementet og handlingen vil vare. Da har vi tapt en enorm mulighet.

Som rektor selv sa i sin presentasjon av utkastet, alt kan ikke være med i strategien; implisitt, alt kan ikke prioriteres.

Wroldsens forslag til formål og verdier:

«UiO anerkjenner viktigheten av å begrense globale klimaendringer til 1,5 grader for å sikre en bærekraftig fremtid, og forplikter seg til gjennomføre offensive tiltak for å redusere egne klimagassutslipp. UiO skal være et grønt universitet, og skal nå sine mål gjennom arbeid på tvers av organisasjonen som dekker forskning, utdanning, formidling og drift.»
 

Selvsagt, og nettopp derfor er det helt vesentlig at ambisjonene for bærekraft, klima- og miljø står helt tydelig uttrykt i Strategi2030.

Jeg skal ta rektoratet på ordet. De anerkjenner alvoret i situasjonen, og de mener faktisk at UiO skal handle og ta en aktiv rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Bra! Da forventer jeg også at de vil prioritere dette og at de vil forankre ambisjonen i universitetets øverste styringsdokument.

 

• Les også  Klima haster

Av Christen Andreas Orvin Wroldsen, leder for Studentparlamentet, UiO
Publisert 9. okt. 2019 16:33 - Sist endra 9. okt. 2019 16:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere