Helsenæringsmeldingen - en milepæl også for livsvitenskap i Osloregionen

Vi tar oppdraget vi har fått med Livsvitenskapsbygget på største alvor. For å lykkes må vi samarbeide med hele verdikjeden innen livsvitenskap fra akademia via sykehus og pasienter til industri, skriver viserektor Per Morten Sandset ved UiO i dette innlegget.

UiOs satsing på livsvitenskap blir en viktig aktør i helsenæringen. Her har statsminister Erna Solberg akkurat tatt det første spadetaket på tomten til Livsvitenskapsbygget.

Foto: Ola Sæther

Fredag den 5. april la regjeringen endelig fram den etterlengtede Helsenæringsmeldingen. Vi har hatt store forventninger! For UiO er det viktig at betydningen av utdanning og grunnforskning synliggjøres og anerkjennes når vi snakker om helsenæring. Det er derfor gledelig at satsingen på livsvitenskap framheves som grunnlag for innovasjon og næringsvirksomhet.

Ved UiO har vi fått et spesielt ansvar og forventningspress fra myndighetene om å bidra til økt verdiskaping innen livsvitenskap gjennom milliardbevilgningen til Livsvitenskapsbygget.Byggingen starter i disse dager og bygget skal stå ferdig i 2024.

Verdensledende forskning en viktig brikke

Vi tar oppdraget vi har fått med Livsvitenskapsbygget på største alvor. For å lykkes må vi samarbeide med hele verdikjeden innen livsvitenskap fra akademia via sykehus og pasienter til industri. Myndighetene har store forventninger til oss – vi på vår side har forventinger til at helsenæringsmeldingen gir rammevilkår som gjør at vi og andre får enda bedre forutsetninger for å lykkes med verdiskaping fra livsvitenskapsforskning.

Ett av regjeringens tiltak for å gjøre helse- og omsorgstjenesten til en attraktiv samarbeidspartner for norsk og internasjonalt næringsliv, er at den vil legge til rette for at det utvikles flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Her nevner den spesielt Livsvitenskapsbygget på Universitetet i Oslo som vil sikre høy kvalitet og relevans i utdanning og forskning.

«Regjeringens satsing på livsvitenskap vil bidra til å styrke grunnleggende forskning og anvendt forskning, som igjen danner grunnlag for innovasjon og næringsvirksomhet

Kultur for samarbeid viktig også internt

Ønsket om en sterkere kultur for samarbeid mellom næringsliv og helse- og omsorgstjenestene er ett av hovedelementene i meldingen.

Ved UiO jobber vi for å få til mer og bedre samarbeid både eksternt og internt. Når forskerne våre skal løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø med tverrfaglig livsvitenskap, trenger vi både medisin, naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.

UiOs satsingen på livsvitenskap, UiO:Livsvitenskap, har kommet langt med å utvikle tverrfaglig samarbeid på tvers av hele UiO. Satsingen har nettopp offentliggjort åtte nye tverrfaglige forskningsgrupper, såkalte konvergensmiljøer, som skal gå løs på svært spennende prosjekter stort potensial for ny innsikt og verdiskaping. Slike midlertidige forskningsgrupper på tvers av fag vil være noe av aktiviteten som skal inn i Livsvitenskapsbygget.

Hvordan tar vi forskningsideene videre?

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen påpekte at diagnosen til meldingen er at det er et stort potensial som må utnyttes bedre. Det kan vi være enige i, derfor jobber vi som universitet hele tiden med å se om vi også selv kan komme opp med tiltak som gjør at vi utnytter potensialet bedre. Flere av våre tiltak passer godt inn til intensjonene i Helsenæringsmeldingen.

I Livsvitenskapsbygget etablerer vi blant annet en enhet for innovasjon, samfunns- og næringslivskontakt som vil gjøre det mulig for eksterne samarbeidspartnere å få arbeidsplass og tilgang til avansert infrastruktur og kompetanse. Dette vil bidra til dialog og ideutveksling mellom akademia og næringsliv.

Vi har også etablert innovasjonsprogrammet SPARK Norway gjennom vår satsing UiO:Livsvitenskap. Programmet skal bidra til at forskerne får tatt ideer innen helserelatert livsvitenskap videre til produkter. Du kan lese mer om SPARK Norway i boks 9.10 i meldingen.

Nå vil vi lese meldingen med stor interesse og engasjere oss i diskusjonen om blant annet tidligfasefinansiering og kapitalbehov.

(Innlegget ble først publisert i Rektorbloggen 6. april 2019)

Av Per Morten Sandset, viserektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 10. apr. 2019 15:37 - Sist endra 10. apr. 2019 15:37

Psienter i verdikjeden er vel biomasse til industrien???

Holdningene i det neoliberalistiske Universitetet i Oslo er skremmende mekanikk!

Jeg håper at jeg dør før jeg kommer inn i den "verdikjeden" som UiO skal profitere på!

 

Tor Guttorm Syvertsen

tgs@ntnu.no - 15. apr. 2019 14:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere