KRONIKK: Bærekraft – en ny dimensjon ved humaniora-studiene

Innplasseringen av bærekraftsmålene kan trene oss til å finne ut hvordan vi generelt skal få større plass til store samfunnsutfordringer i fagplanene, skriver prodekan Gunn Enli og professor Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet, UiO.

En tolv etasjers høy blokk på Blindern der Det humanistiske fakultet holder til

FÅTT EN PLASS: Fra og med 2019 har medier og bærekraft fått en plass på timeplanen, før dette glimret bærekrafttematikk med sitt fravær i studiet, skriver prodekan Gunn Enli og professor i medievitenskap Trine Syvertsen. Bildet viser hovedkvarteret til Det humanistiske fakultetet ved UiO.   

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

Et av hovedmålene innen utdanningsfeltet i UiOs høringsutkast til Strategi 2030 er at «Studentene skal evne å sette sine fag inn i et større samfunnsperspektiv og gi konkrete bidrag til en bærekraftig verden». Dette er i samsvar med strategiplaner og undervisningspraksis som allerede foreligger ved Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO. I HFs årsplan for 2020-2021 er det spesifiserte tiltak for å få bærekraftsperspektiver inn i undervisning, og det er lagt opp til et minstekrav der målet er at «alle BA-studieprogram innen 2022 skal ha minst ett bærekraftsprosjekt som en del av studietilbudet».  

Et eksempel på undervisningsopplegg som inkluderer bærekraftperspektiver, er det nylig reviderte BA-studieprogrammet  medier og kommunikasjon. Fra og med 2019 har medier og bærekraft fått en plass på timeplanen, før dette glimret bærekrafttematikk med sitt fravær i studiet.  
 
Å integrere bærekraftperspektiver i studieløpene kan være krevende, det kan lett oppfattes som kunstig dersom man ikke finner en konkret, faglig begrunnelse og innplasseringsmulighet. En måte å løse dette på, som ble valgt av BA-programmet i medier og kommunikasjon i likhet med flere andre undervisningstilbud, er å fokusere på konkrete bærekraftsmål. I dette studieprogrammet var det målene 12) Ansvarlig forbruk og produksjon og 13) Stoppe klimaendringene som var de mest faglig relevante. I mål 12 ble det fokusert på at medieutviklingen produserer mye digitalt søppel og krever økende mengder energi, og i mål 13 analyserte studentene kommunikasjonen rundt klimaendringene og klimadebatter. Med disse bærekraftsmålene som utgangspunkt ble det håndterlig å spisse noen faglige problemstillinger som aktiverer kjerneperspektiver i faget.  
 
Å integrere bærekraftperspektiv i fagene er ikke bare verdifullt for å lære studentene (og lærerne) noe om et viktig tema. Erfaringen fra medier og kommunikasjon viser at vi kan bruke bærekraftsmålene også til å oppnå andre faglige gevinster. Innplasseringen av bærekraftsmålene kan trene oss til å finne ut hvordan vi generelt skal få større plass til store samfunnsutfordringer i fagplanene. Temaet egner seg godt til å eksperimentere med studentaktive arbeidsformer. I medier og kommunikasjon ble bærekraftprosjektet introdusert til studentene allerede første dagen på den nye BA-graden, og drevet som et gruppeprosjekt der studentene både fikk lage et praktisk produkt (for eksempel et leserinnlegg i klimadebatten) og en muntlig presentasjon.  
 
Bærekraftprosjekter egner seg også godt til å ivareta mål om tverrfaglighet og relevans til arbeidslivet utenfor studiene. I bolken om medier og bærekraft kunne medier og kommunikasjon trekke på ressurser fra andre miljø, blant annet en kinesisk gjesteforsker, Hongtao Li, med tilknytning til IKOS, og ressursmiljøet Oslo School of Environmental Humanities (OSEH). Studentene fikk også besøk av Kaja Juul Skarbø, prosjektleder i Restarters som lager fiksefester og bistår folk i hvordan de skal reparere mobiltelefonene sine. Gjennom både forskningsnærhet og innsikt i praktisk relevans kan vi gjøre studentene rustet til nettopp å «sette sine fag inn i et større samfunnsperspektiv og gi konkrete bidrag til en bærekraftig verden».   

Emneord: Undervisning, Media, HF, Humaniora Av prodekan Gunn Enli ved Det humanisttiske fakultet, UiO og professor i medievitenskap Trine Syvertsen ved UiO
Publisert 17. okt. 2019 10:46 - Sist endra 17. okt. 2019 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere