Anti-trustkrav vinner oppslutning: Bryt opp Facebook, Google og Amazon!

K R O N I K K

Kravet om at anti-trustlovgivning må tas i bruk på ny for å bryte opp Facebook og de andre amerikanske teknologigigantene, har for alvor blitt satt på dagsordenen de siste ukene. Elisabeth Warren, senator fra Massachusetts, gjorde nylig kravet til en del av sin plattform da hun lanserte seg selv som Demokratisk presidentkandidat. Robert Reich, Clintons arbeidsminister i 1994-97, har lenge argumentert for det samme.

Warren fikk umiddelbart et politisk gratispoeng servert fra Facebook: hennes kampanjeannonser for ”BreakUpBigTech” ble umiddelbart blokkert – på Facebook. Sensuren førte til protester og måtte raskt oppgis. Selskapet forsvarte seg med at selskapet bare hadde villet hindre at Facebooks logo ble brukt i annonsene. 

 I et intervju med CBS 10. mars ble Warren utfordret til å svare på om hun (som tidligere Republikaner) er ”sosialist” eller fortsatt er ”kapitalist”, og svaret var selvsagt et rungende ja til kapitalismen. Politisk plasserer hun seg godt til høyre for sosialdemokraten Bernie Sanders.

Warren har imidlertid som juridisk forsker jobbet mye med forsvar av konsumentenes interesser, blant annet i forhold til bankene, og er en liberaler som har tatt til orde for en tøffere skattelegging av de super-rike. Dessuten har hun selvsagt rett i at kravet om å bryte opp teknologigigantene kan begrunnes med klassiske, konkurransekapitalistiske argumenter. Her får hun følge av flere på høyresiden.

Rupert Murdochs australske avdeling av News Corp, en av verdens største medieselskaper, rettet denne måneden en henvendelse til australske konkurransemyndigheter med forslag om at Googles søkemotor og reklameplattform bør skilles ad for å gjøre det lettere for digitale publisister å konkurrere om annonser. Det er utvilsomt søt musikk også i Schibsteds ører.

En ekspertkommisjon utnevnt av den konservative britiske regjeringen la 13. mars fram en utredning som slår fast at teknologigigantene ikke møter nok konkurranse, og at den britiske konkurransereguleringen derfor bør endres. Finansminister Phillip Hammond uttrykte umiddelbart støtte til hovedtankene og slo fast at noen få teknologiselskaper har fått alt for mye makt. I Tyskland har kartellmyndighetene allerede nektet Facebook å samle inn data fra tredje-parts-apper uten eksplisitt brukergodkjenning.

Det kan likevel være langt fram til at harde og effektive anti-trusttiltak blir satt ut i livet, for Facebook, Google & co. har tunge politiske kontakter og lang erfaring i lobbyisme. Men spesielt Facebook – som det britiske Underhuset nylig kalt ”digitale gangstere” – møter voksende motstand, noe jeg skrev om i en Uniforum-kronikk 19. februar.

I USA er selskapet, i følge New York Times (13. mars), for tiden under føderal etterforskning for sine avtaler med Microsoft, Amazon, Spotify, Apple og en rad andre teknologiselskaper der forretningspartnerne gis adgang til persondata om hundretalls millioner Facebook-brukere og deres ”venner”. Det skjer bare ett år etter at The Observer avslørte selskapets bruk og misbruk av personopplysninger i Cambridge Analytica-skandalen.

Mark Zuckerberg, mannen som personlig kontrollerer over halvparten av de stemmeberettigete aksjene i verdens største selskap, har derfor grunn til å føle uro. Sannsynligvis er det bakgrunnen for at han 6. mars publiserte en bloggpost med nye, strategiske visjoner for Facebooks framtid.

I 2010 mente han at personvern ikke lenger var en nødvendig sosial norm, i 2019 har han plutselig blitt tilhenger av personvern og privatlivets fred: ”Privacy gives people the freedom to be themselves and connect more naturally, which is why we build social networks”. Zuckerberg tar i bloggposten til orde for å forene meldingstjenestene til tre plattformer som Facebook kontrollerer: WhatsApp (1,5 millarder brukere), Messenger (1,3 milliarder brukere og Instagram Direct (1 milliard brukere). I likhet med dagens WhatsApp vil også de to andre plattformene bli kryptert. Sim sala bim: Facebook skaper dermed en integrert meldingstjeneste hvor ingen kan kikke deg i kortene gjennom å lese meldingene. Men Facebook vil fortsatt kunne scanne metadata om hvem som bruker tjenestene og når de er aktive.

Kritiske røster, blant dem kommunikasjonsforskeren Siva Vaidhyanathan i The Guardian (7.mars), påpekte raskt at Zuckerberg ikke sa et ord om å endre selve navet i imperiet, Facebook, som har 2,3 milliarder brukere og fortsatt vokser. Alt du gjør vil fortsatt bli overvåket, reklamen blir like persontilpasset, og Facebooks algoritmer vil fortsatt styre det du leser og ser i din newsfeed. Bilder av babyer og kattunger vil stadig formidles like effektivt som rasistisk gift og konspirasjonsteorier.

Men hvis planen realiseres vil Facebook få større muligheter til å knekke flere konkurrerende meldingstjenester, samtidig som kravene om en oppdeling av Facebook-selskapene vil framstå som en vanskeligere oppgave for lovgivere. Dessuten kan jo ingen kreve at Facebook skal moderere en kryptert meldingstjeneste. Utgifter spart! Zuckerbergs mål er stadig at Facebook – og konsernets datterselskaper – skal være operativsystemet i folks liv. Idealmodellen, skriver Vaidhyanathan, ser ut til å være kinesiske WeChat, en mobiltelefon-applikasjon som nærmest kan brukes til alle formål, og som nå brukes av 1,1 milliarder på et statsregulert marked der Facebook fortsatt er stengt ute.

Evgeny Morozov, forfatteren av The Net Dillusion, skriver i en kommentar (også den i The Guardian, 27. februar), at kravet om å bryte opp teknologigigantene er bra, det er bedre med 10 mindre Facebook en dagens selskap. Men litt mer effektiv kapitalistisk konkurranse endrer ikke det grunnleggende problemet: at digitaliseringens kollektive goder og sosiale ressurser forvandles til private varer på et marked der alle tings målestokk er fortjenesten. Uten dristigere tanker og mottiltak enn det som passer inn under neoliberalismens dogmer vil lite eller ingenting bli endret.