Trist og flaut

Det er ikke bare trist, men skikkelig flaut. Slik beskriver styret for Scholars at Risk-komiteen avgjørelsen til UiO-rektoratet om å kutte i pengestøtten slik at UiO fra 2019 kan beskytte bare en truet  forsker i stedet for fire.

PROTESTERER MOT KUTT: Scholars at Risk-komiteens styre protesterer mot UiO-rektoratets kutt i bevilgningene til Scholars at Risk-arbeidet ved UiO. De mener det fører til at UiO kan beskytte bare en forfulgt forsker i 2019 i stedet for fire som i dag. I 2012 fikk grunnleggeren av Scholars at Risk, Robert Quinn (blldet) UiOs menneskerettighetspris.

Foto: Ola Sæther
Åpent brev til UiOs rektorat og styre fra Scholars at Risk komitéen ved UiO

Ytringsfrihet og akademisk frihet står sentralt i Universitetet i Oslos arbeid. Forrige rektorat viste, gjennom sin opptrapping av stipend til forskere som er gjenstand for forfølgelse i sine hjemland, at disse grunnprinsippene ikke er tomme honnørord.

Da avtroppende rektor ved UiO Ole Petter Ottersen oppsummerte sine erfaringer framhevet han betydningen universitetsstyrets beslutning om å øke satsningen på Scholars at Risk (SAR). UiOs SAR-arbeid ble, gjennom en økning fra 1 til 4 millioner kroner, i stand til å ta imot flere forskere forfulgt i eget land. UiO viste med dette en vilje til handling i en verden hvor ytringsfrihet og akademisk frihet settes under press.

En samlet Scholars at Risk-komité ved UiO har derfor denne våren bedt UiOs nye rektorat og universitetets styre om å gjøre mottak av fire SAR-forskere til en varig satsing med tilstrekkelige ressurser økonomisk og administrativt, samt å vurdere en ytterligere økning. Dette sammenfaller med UiOs studentpolitiske plattform, hvor det er satt et tydelig mål på området: «UiO må utvide og fortsette arbeidet med «Scholars at risk»» (punkt 6.1.).

Etter at saken var oppe i rektoratmøtet ble det, til vår store overraskelse, bestemt at rektoratet ikke vil prioritere å be styret om å opprettholde dagens nivå med midler til fire forfulgte forskere eller øke innsatsen. Rektoratet ønsker, slik vi forstår det, reduksjon i tilbudet. Konsekvensen av rektoratets beslutning, slik vi forstår det, er at det i fremtiden til enhver tid bare vil være økonomiske midler til en forfulgt forsker ved UiO. Saken ble heller ikke fremmet for styret slik Scholar at Risk-komitéen ba om.

UiOs Scholars at Risk-komité er meget overrasket over denne beslutningen

UiOs Scholars at Risk-komité er meget overrasket over denne beslutningen og måten den er tatt på. I sin inaugurasjonstale fremhevet den påtroppende rektor Svein Stølen viktigheten av de gode og vanskelige spørsmålene – spørsmål og forskere som utfordrer sannheter, kulturer og ideologier. For «… i en tid der folk helst retter kameraet mot seg selv, er det kanskje ekstra viktig at universitetet bidrar med å supplere med vidvinkel der selfiene i dag ofte råder.»

UiO har vært medlem av Scholars at Risk (SAR) siden 2001, og siden 2009 har vi tatt imot forskere i fare gjennom Scholars at Risk på ettårige opphold med mulighet for ett års forlengelse. UiO har mottatt til sammen 8 forskere på 13 årsopphold siden 2009. På styremøtet i september 2016 bestemte universitetsstyret at UiO skulle øke fra en til fire forskere årlig pga. et generelt økt internasjonalt behov og den forverrede situasjonen for forskere i Tyrkia fra 2016. Denne styrkingen ble forlenget for 2018, men daværende styre ønsket at det nye styret og rektoratet 2018-22 selv skulle få vurdere om styrkingen skulle bli en varig satsing.

Imens har det internasjonale behovet for vertsinstitusjoner økt. I perioden 2000-2017 har SAR mottatt over 4000 søknader om hjelp fra forskere som blir forfulgt på grunn av sin forskning eller sine meninger. 700 av disse kom i 2017, men nettverket klarte ikke ta imot mer enn 158 forskere. Etter presidentvalget i USA i 2016 har det også blitt vanskeligere for universiteter i USA å ta imot truede forskere, noe som øker presset på europeiske universiteter.

SAR-komitéen ved UiO vurderer søknader fra enkeltforskere, hvorav mange er i akutt krise og livsfare. Vi tar imot forskerne i samarbeid med UiOs institutter og sentre, og UiOs institusjoner ønsker disse forskerne velkommen og de gir en akademisk gevinst. 

Dette styrker også vårt omdømme som et universitet som tar vårt globale samfunnsansvar på alvor

Hovedargumentet for å ta imot SAR-forskere er å beskytte enkeltforskernes liv og helse, og å hegne om den akademiske friheten. Gjennom mottak av forskere i fare, koordinering av Academic Refuge-prosjektet og bidrag til SARs arbeid generelt sender UiO ut et sterkt budskap om viktigheten av konkrete tiltak for å beskytte akademisk frihet og universitetenes autonomi. Dette styrker også vårt omdømme som et universitet som tar vårt globale samfunnsansvar på alvor. Som avtroppende rektor Ottersen påpekte i sin tale ved inagurasjonen av ny rektor 22.06.2017: «For hver forfulgt forsker eller student vi tar inn i vår egen institusjon sender vi et sterkt signal til de landene som stengte dem ute. Vi viser dem at det er fånyttes å undertrykke de kritiske og uvelkomne røster. For disse røstene kan flytte til andre institusjoner i andre land.»

Vi lurer nå på hva rektoratet og styret ønsker å gjøre ved egen dør

I november delte rektor Svein Stølen ut UiOs menneskerettighetspris til den tyrkiske akademikeren İştar Gözaydın, som en viktig representant for forfulgte akademikere over hele verden. Dette vitner om et engasjement for hva andre gjør. Vi lurer nå på hva rektoratet og styret ønsker å gjøre ved egen dør.

For, hvis det virkelig er slik at UiO, med sine 6000 ansatte, sin menneskerettighetspris, og sitt fokus på akademisk frihet, bare finner seg råd til å ta imot en (1!) forfulgt forsker er det ikke bare trist. Det er også skikkelig flaut.

Vi anmoder rektor Svein Stølen om en nærmere begrunnelse for rektoratets avslag på Scholars at Risk komitéens anmodning om å opprettholde innsatsen på dagens nivå. Videre ber vi rektor Svein Stølen om å forelegge denne viktige saken for Universitetet i Oslos styre. Det er viktig å sørge for en informert demokratisk diskusjon om dette høyst viktige universitetsanliggendet.

 

    

 

 

 

Av prof. Anne Hellum (leder) student Kristine Heggelund, prof. Mahmood Amiry-Moghaddam og prof. Elisabeth Staksrud. Medlemmer, Scholars at Ris-komitéen ved UiO
Publisert 22. mai 2018 23:53 - Sist endra 22. mai 2018 23:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere