Slik ble en idé til et byggeprosjekt

En hovedbegrunnelse for meg for å ta min andre periode som dekan, var håpet om at jeg som dekan kunne være med på å innvie bygget, skriver jussprofessor og tidligere jussdekan Hans Petter Graver i denne kronikken om opphavet til det nye jussbygget.

FORHEKSET: - Tullinløkka selv er nærmest forhekset. Å satse på noe der er et prosjekt som er dømt til evige rundganger. Derfor var det viktig å satse utenfor løkka, og ikke på den, skriver tidligere jussdekan, professor Hans Petter Graver i denne kronikken.

Foto: Ola Sæther

Det begynte med at fakultetsdirektør Benedicte Rustad og jeg snakket sammen høsten 2009 om mulighetene som åpnet seg for fakultetet ved beslutningen om at det nye nasjonalmuseet skulle ligge på Vestbanen. Vi visste at Entra hadde kjøpt seg opp i Kristian Augusts gate for å kunne huse en utvidelse av Nasjonalgalleriet. Nå regnet vi med at de så seg om etter en alternativ anvendelse av disse lokalene. Vi visste også at Thon hadde eiendommer i Universitetsgaten, slik at det kanskje også fantes andre alternative lokaler.

Jeg hadde en visjon om et kunnskaps- og kulturkvadrat rundt Tullinløkka: Studenten i sentrum, kunnskap i sentrum, Universitetet i sentrum. Muligheten for å få realisert en slik visjon lå i Kristian Augusts gate som kunne sikre to akser over Tullinløkka: En kunnskapsakse nord-sør og en museumsakse øst-vest. Det var mange skjær i sjøen. Tullinløkka selv er nærmest forhekset. Å satse på noe der er et prosjekt som er dømt til evige rundganger. Derfor var det viktig å satse utenfor løkka, og ikke på den. Nasjonalmuseets bygning en annen – noen så for seg det juridiske fakultet i denne. UiO selv kunne også bli en utfordring, med mulige konkurrerende ambisjoner knyttet til Kulturhistorisk Museum.

Benedicte og jeg ble enige om å holde en arbeidslunsj i Kollegieværelset med strategisk utvalgte personer: representanter for ENTRA og Thon, direktør Erik Rudeng i Fritt Ord, kulturredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten og kulturjournalist og skribent Arnhild Skre. Vi ville sikre oss innspill fra dyktige personer og forankre ideen hos viktige meningspåvirkere.

Vi hadde en hyggelig lunsj. Etter lunsjen trakk regiondirektør Jon Tallberg i ENTRA meg til side og lurte på om han kunne få en liten prat. Vi gikk ned på mitt kontor og drodlet en plan som involverte at Entra kjøpte seg opp litt mer i kvartalet for å bygge et bygg for fakultetet. Jeg sa at jeg ville støtte dette og arbeide for å få med universitetsledelsen. Han ville få Entra til å satse.

Jeg valgte derfor å gå med visjonen rett til rektor, den forholdsvis ferske Ole Petter Ottersen.

Jeg tenkte at det største bøygen ville være å få Eiendomsavdelingen med på prosjektet. Jeg regnet med motstand. Fakultetet var plassert på Nedre Blindern i den forholdsvis ferske masterplanen, og noe nytt bygg å nye leiearealer for fakultetet lå ikke i kortene. Det er en omstendelig prosedyre å få nye bygg inn i UiOs planer. Skulle jeg gå vanlig tjenestevei fryktet jeg at prosjektet ville bli stoppet allerede før det ble satt i gang. Jeg valgte derfor å gå med visjonen rett til rektor, den forholdsvis ferske Ole Petter Ottersen. Jeg visste at han var en visjonær type. Ole Petter tente på ideen, og så betydningen av den for universitetets tilstedeværelse i sentrum. Noen vil kanskje si at jeg gikk bak ryggen på universitetsdirektøren. Jeg vil si at jeg fulgte den naturlige linjen for valgte faglige ledere ved et universitet.

Jeg tok med en presentasjon av visjonen i min presentasjon av strategiske utfordringer for fakultetet i fakultetsstyret i desember 2009, og fikk backing både fra rektor og styret. Dette var heldig for fakultetet, da det både sikret at innvendinger fra Eeindomsavdelingen ikke ble snublestener, og at fakultetet hadde en selvsagt plass i UiOs visjon for utvikling av sentrumsuniversitetet. Benedicte fulgte opp i direktørlinjen og sikret at fakultetets interesser ble tatt med i gjennomføringen av universitets strategi. Fakultetet ble koblet av den direkte linjen med Entra og Eiendomsavdelingen og administrasjonen tok over. Men det gjorde ikke så mye, for vi følte at vi etter hvert hadde entusiastisk støtte for prosjektet både i den faglige og den administrative ledelsen i UiO. Jeg følte meg etter hvert trygg og beroliget av den flotte drivkraften som Eiendomsavdelingens Geir Ove Solheim representerte som sekretær for UiOs prosjektgruppe.

Eiendomsavdelingen gjorde en flott jobb, i forhandlingene med Entra og i støtte opp mot kommunen. Universitetsledelsen var viktig med Tove Kristin Karlsen som leder for prosjektgruppen og som vår ledelsesforankring.

En hovedbegrunnelse for meg for å ta min andre periode som dekan, var håpet om at jeg som dekan kunne være med på å innvie bygget. Det har tatt litt lengre tid enn vi regnet med i starten. Men nå er vi forbi point og no return, og vi markerer den viktige grunnstensnedleggelsen. Om ikke lenge flytter vi inn.

Emneord: Juss, Bygninger, byggeprosjekter Av jussprofessor Hans Petter Graver
Publisert 22. aug. 2018 10:26 - Sist endra 22. aug. 2018 10:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere