Hvorfor verdsettes ikke kunnskap ved Universitetet i Oslo?

Når man underbetaler sine egne tjenester, kan man heller ikke regne med at andre verdsetter disse, skriver professor emeritus Øivind Ekeberg.

BEKYMRET FOR REKRUTTERINGEN: Det er skuffende at universitetet bokstavelig talt ikke verdsetter den kunnskapen vi videreformidler, skriver professor emeritus Øivind Ekeberg.

Foto: Ola Sæther

Det er en vanlig oppfatning at det kreves en del kunnskap for å bli professor. Når man får fortsette som professor emeritus, er det begrunnet med at denne kunnskap fortsatt har interesse.  

Noen av oss som er emeriti har fortsatt undervisning av medisinske studenter eller bedømmer søkere til professorat, honoreres dette med kr 201 per time. Når vi veileder stipendiater eller skriver artikler, honoreres ikke dette. Et argument for den lave timesatsen er at vi har tilgang til databaser og at vi har kontorplass. Det er neppe andre arbeidsgivere som begrunner dårlig lønn med de samme argumenter.

Man skal ha respekt for forskjellige yrkesgrupper. Men hvis man skal leie en vaskehjelp, er det bare unntaksvis at man får noen som tar så lite betalt. For enhver håndverkertjeneste er timesatsen minst det dobbelte.

Når man underbetaler sine egne tjenester, kan man heller ikke regne med at andre verdsetter disse. Når jeg en sjelden gang forteller utenforstående om hvordan våre tjenester prises, er den vanligste reaksjonen spørsmål om hvor den rasjonelle tenkningen er ved universitetet.

De fleste av oss som er emeriti klarer oss bra økonomisk. Men vi må også tenke på rekruttering til faget, som mange steder er tynt. Det er ikke lenger så attraktivt å gå fra klinikk til forskning og undervisning hvor lønnen er langt lavere, og hvor man må bruke masse tid for å skaffe midler til egen forskning.

Mange drives av en faglig nysgjerrighet og finner tilfredsstillelse ved å finne svar på forskningsspørsmål og av å se studenter og stipendiater utvikler seg. Dette engasjementet fører til at de fleste professorer jobber mange timer utover lønnet arbeidstid, på kvelder og i helger.

Det er skuffende at universitetet bokstavelig talt ikke verdsetter den kunnskapen vi videreformidler. Men dette endres neppe før professorer og emeriti selv foretar en seriøs vurdering av hva som er en rimelig timesats, tenker over hvor mange timer vi jobber uten lønn i det hele tatt og gjør noe aktivt for å bringe vårt honorar opp på et anstendig nivå.

Av Professor emeritus Øivind Ekeberg ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, UiO
Publisert 2. aug. 2018 13:06 - Sist endra 2. aug. 2018 13:07

Her retter man vel baker for smed (eller universitet for stat).

https://www.spk.no/Pensjon/Alderspensjon/inntekt-og-alderspensjon/Pensjonistlonn/

Michael Schøyen Grude - 9. aug. 2018 13:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere