Et valg for fremtiden

I sitt innlegg på fredag hevdet Arne Bugge Amundsen at det er ”et risikoprosjekt å skifte ut en hel ledelse midt i en viktig strategisk periode for HF”. Vi har stilt til valg fordi vi mener at endring må til, og at det er et risikoprosjekt å ikke ville ha endringer nå. Humaniorameldingen synliggjør en rekke muligheter og utfordringer for HF. Vi må bruke dette momentumet til å få fart i prosessene, og til det trengs et dekanat med tæl, som vil involvere hele HF i arbeidet.

De humanistiske fagene er mer aktuelle og nødvendige enn noen gang. De fleste skjønner at et samfunn uten historisk bevissthet, språkkunnskaper, etisk refleksjon på høyt nivå eller kritisk-analytiske ferdigheter til å forstå kunst, musikk, litteratur – eller moderne medier, vil være et farlig sted. Men vi står også på mange måter i en brytningstid, hvor mye står på spill – derfor fronter vi framtidsperspektivet så sterkt.

Et prosjekt har en begynnelse og en slutt, og man skal vite hva man vil oppnå og når målet er nådd

Når det gjelder arbeidsform vil vi skille klart mellom det som er prosjekter, og som fordrer prosjektledelse og prosjektorganisering, og det som er gjennomgående strategiske satsninger, som det må være trykk på hver dag. Et prosjekt har en begynnelse og en slutt, og man skal vite hva man vil oppnå og når målet er nådd. For oss vil det være et prosjekt å styrke lektorutdanningen ved fakultetet, og det vil være et prosjekt å lage en framtidsrettet strategi for digital humaniora, som så skal følges opp i praksis. Internasjonalisering eller tverrfaglighet derimot, er ikke et prosjekt, men noe vi som team vil jobbe med hver dag, fra dag én.

Å knytte undervisning og forsking tettere sammen er heller ikke et prosjekt for oss; det er høyt på agendaen og en viktig del av vår gjennomgående strategi. Derfor vil vi styrke metodeopplæringen, og oppmuntre til innovative grep i studiene, f.eks. vil vi støtte og oppmuntre til innføringen av humaniora-labber, hvor forskere og studenter sammen kan undersøke forskningsspørsmål. Slike forsøk er alt på trappene i flere miljøer, men de bør støttes og løftes opp slik at flere kan nyte godt av erfaringene og resultatene som høstes.

Det er problematisk at våre kandidater innenfor noen felt ikke når opp i konkurransen om jobber her hos oss

Et annet viktig prosjekt for oss vil være phd-utdanningen. Vi mener at denne nå bør gjennomgås fra fakultetet, for å lære av best practice på feltet, og sikre oss at vi har en phd-utdanning som er av internasjonal standard. Det er problematisk at våre kandidater innenfor noen felt ikke når opp i konkurransen om jobber her hos oss, og derfor bør det tas grep for å sikre at den utdanningen og treningen vi tilbyr våre stipendiater, er så god som mulig.

Dette henger tett sammen med både internasjonalisering og samfunnsrelevans, men til spørsmålet om relevans i utdanning og forskning hører også mangfold. HF trenger en strategi for mangfold og integrering som fortjener navnet – det har vi dessverre ikke i dag. Dette fordi Norge er et multikulturelt samfunn, og Oslo er en flerkulturell by, men denne virkeligheten har vi ikke vært flinke nok til å ivareta. Det er synd, ikke minst fordi dette er et felt hvor humanioras samfunnsrelevans er mest åpenbar; den kompetansen vi har og tilbyr innenfor fag og felt som fremmedspråk, flerkultur, retorikk, religionsvitenskap, etikk, medievitenskap, historie eller litteraturvitenskap er åpenbart relevant og viktig dersom Norge skal lykkes som flerkulturelt samfunn også i framtiden.

Vi har hatt en kort, men intens valgkamp, og vi vil gjerne takke for de utallige positive, lærerike og hyggelige møtene vi har hatt med ansatte og studenter. Ikke minst vil vi takke for mange gode og interessante spørsmål i debattforumet på nett; den som er i tvil, kan gå dit og se klare forskjeller mellom teamene i en rekke spørsmål fra lønnspolitikk til digital humaniora, fra synet på den historiske dimensjonen i humaniora til utdanningenes samfunnsrelevans.

Bruk stemmeretten – godt valg!