I et innlegg i Uniforum 23.02 savner Marianne Fyhn og Hanne Sølna konkretisering av utsagn og diskusjon omkring utdanningskvalitet og verdensledende forskning fra kandidatene i rektorvalget.
Faglig ledelse. Fyhn og Sølna spør hvordan vi vil prioritere ressursene til universitet og om det er områder der vi ser man skal gjøre mer eller mindre. Vi vil ikke foreta slike prioriteringer nå, de er det organisasjonen og styret som skal gjøre etter åpne og inkluderende prosesser. Vår oppgave som ledelse er å sørge for at UiO blir i stand til å foreta fornuftige prioriteringer og gjennomføre satsinger.
Dette vil vi gjøre ved å styrke den faglige ledelsen ved UiO. Vi vil bl.a. gjøre dekangruppen til en mer strategisk samtalepartner for rektoratet, og rektor vil være mer til stede for dekanene. Vi vil også sikre at organisasjonen er klar over ikke bare de gode sidene av forslag som blir lagt frem, men også hva som er reelle alternativer og hva kostnadene er ved de forskjellige alternativene.
Begrunnelser. Fyhn og Sølna trekker frem noen konkrete områder hvor de ønsker seg en utdypning. Det første er automatisk begrunnelse på eksamen. Hva vi mener om dette har vi utdypet i flere andre sammenhenger, blant annet i Uniforum 17. februar og Universitas 22. februar og vi viser til hva vi har sagt der. Når et konkret forslag blir lagt frem, vil det vi har sagt om klarlegging av de økonomiske og administrative konsekvensene selvsagt også gjelde dette.
Utdanningskvalitet. Det andre punktet er utdanning og utdanningskvalitet. Her er de overordnede målene langt på vei lagt i stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Når det gjelder virkemidlene er vårt svar igjen at disse må konkretiseres gjennom gode og inkluderende prosesser. Vi er enige med gruppen som hadde til oppgave å gi innspill til SAB-rapporten om utdanningskvalitet, at UiOs utdanningsfelt hemmes av for lite helhetlig og koordinert styring, utydelig toppledelse og svak vertikal samhandling.
Vi vil etablere ordninger for å videreutvikle pedagogisk kompetanse, sikre systematiske evalueringer og styrke utdanningsledelse for å fremme fremragende undervisning. Vi vil bruke det nye senter for læring og utdanning som en arena til å samle de gode erfaringene fra universitetets mange enheter, og til å utvikle kompetanse som kan deles.
Studiedekan ved Matnat Solveig Kristensen har nettopp skrevet om betydningen av utdanningsledelse, se https://www.uio.no/for-ansatte/enhetssider/mn/aktuelt/ledere/kultur-for-kvalitet-i-hoyere-utdanning.html. Dette synes vi er en viktig påpekning, og vi vil vurdere programmer for å gi undervisningsansvarlig på instituttnivå lederopplæring.
Av konkrete tiltak vil vi bl.a. skape arenaer på tvers av fakultetene for flerfaglig team- og prosjektarbeid. Frich har det siste året deltatt i en gruppe med representanter fra flere fakultet som har arbeidet med å fremme tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det etableres nå en styringsgruppe for denne satsningen, og dette er et arbeid vi vil støtte. Vi vil også arbeide for å skape økt valgfrihet og mulighet for utveksling i utdanningene.
Fremragende utdanning. Stortingsmeldingen gir oss to år på å utvikle systemer for å verdsette gode undervisere og god utdanning. Vårt utgangspunkt er at utdanning er et fellesprosjekt hvor både lærere og administrative medarbeidere bidrar – vi må se de gode miljøene og anerkjenne disse, bl.a. gjennom utdanningspriser, prosjektmidler og støtte i søknadsprosesser om status som senter for fremragende utdanning.
Vi vil skape ordninger som verdsetter god undervisningsinnsats. Vi tror likevel ikke at automatiske ordninger for lønnsopprykk, slik enkelte andre institusjoner har innført, er det beste virkemiddelet. Vi mener innsats innen utdanning må vektlegges ved søknad om individuelt lønnsopprykk og ved personlig kompetanseopprykk.
Engasjerte lærere har gitt uttrykk for at høyere lønn ikke er en drivkraft. De ønsker gode rammevilkår for sin undervisning, anledning og støtte til å dra på studiereiser og utdanningskonferanser eller til vikar i en periode, slik at man kan gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid eller forskning om utdanning. Vi vil skape ordninger for merittering, men innholdet av dem må fastsettes etter innspill fra og i samarbeid med både ledelsen og ansatte i universitetets mange enheter. Hverken på dette området eller andre vil vi foregripe løsninger eller prioriteringen mellom dem.
Satsinger og strategiske grep. Fyhn og Sølnas tredje område er rom for større strategiske grep og satsinger. Vi mener satsinger og sentre er viktige av mange grunner. Det er stimulerende å arbeide i et miljø som streber etter felles mål, og mange bør få muligheten til det. Sandlie har selv bidratt til å etablere og drive et Senter for fremragende forskning.
Større satsinger gjør UiO synlig, og gjør det lettere å trekke til seg dyktige folk utenfra for eksempel som gjesteprofessorer og professor II, og satsingene øker sannsynligheten for at vi kan hente inn eksterne midler. Vi viser for øvrig også til det vi tidligere har skrevet om satsingen på livsvitenskap og om satsingen på Nordområdene som er lagt ut på deres hjemmeside, se http://www.uio.no/forskning/tverrfak/nordomradene/aktuelt/nordomrade-sporsmal.pdf.
Konkret spør Fyhn og Sølna om vårt syn på UiOs bruk av de midlene som regjeringen øremerket i 2015 for å få frem verdensledende forskningsmiljøer. Vi vil ikke kommentere valg som er gjort, men tenke fremover. Graver var med i gruppen som fulgte opp SAB-rapporten når det gjelder en organisasjons- og beslutningsstruktur som understøtter UiOs strategiske mål.
Denne gruppen sa at «en (moderat) økning i øremerkede sentrale avsetninger kombinert med aktiv samordning gjennom integrerte styringssystemer, (kan) bidra både ved å gi fagmiljøene sterkere materielle insentiver til å følge opp og ved å gi universitetsledelsen bedre muligheter til å «holde saken varm» og etablere en felles forståelse med fakulteter og andre involverte enheter av hvem som skal gjøre hva, hvordan og når.» Vi står alle bak dette.
Trygghet og tilhørighet. Vi mener at UiOs utfordring ikke ligger i mangel på gode ideer og beslutninger på forskjellige nivåer. Utfordringen ligger i evnen til å sammenfatte, prioritere og til å gjennomføre de mange gode ideene. Dette er vi sikkert enige om. Løsningen på det er ikke at vi som skal lede UiO kommer med ferdige detaljerte svar.
Løsningen ligger i å skape en organisasjon og en kultur som kan gi disse svarene gjennom gode beslutningsprosesser. Vi har ikke dette i dag. Det aller viktigste er å skape en kultur hvor folk føler seg trygge og anerkjent og som de er stolte over å høre til i. Her er vi veldig konkrete, og vi har også gitt mange konkrete anvisninger på hvordan vi skal få det til.
Logg inn for å kommentere