En takk til rektorkandidat Graver for hans svar i Uniforum 17.01.2017. Forsikringen om at han «vil øke rommet for kritikk av ledere og beskytte ansattes frihet til å ytre seg» vil bli et framskritt – i alle fall på HF. Svaret ellers var greit å forholde seg til, bortsett fra ett punkt som det ikke tok opp.
Dersom en instituttstyrer eller en dekan setter i gang en sak mot en «vanskelig» professor eller annen ansatt med brev internt og eksternt, mener jeg at den det gjelder bør få kopi av den korrespondansen fra første stund. Ellers kan en oppleve at lederen mobiliserer personer med administrativ makt i hele linja, nøytraliserer fagforeningene, uimotsagt skaper gjennomslag for sin versjon av hendelsesforløpet i sitt nettverk og får på plass en juridisk ekspertise betalt av UiO før den det gjelder blir klar over hva som foregår.
Dersom den anklagede får kopi av korrespondansen, vil han kunne forsvare seg ved å kontakte fagforeninger, et eventuelt vitenskapsombud, snakke med juridisk ekspertise og korrigere lederens saksframstilling mens det ennå er tid.
Kunne Graver tenke seg å pålegge dem det gjelder en slik informasjonsplikt? Hvis ikke, hva er motargumentet? Jeg skriver dette i et håp om at min dyrt kjøpte erfaring kan hjelpe framtidige kolleger i en vanskelig situasjon.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere