Graver svarer Stenseth om mobilitet og sterke fagmiljø

De som gjør sitt beste må bli verdsatt, det gjelder både innenfor forskning og undervisning, skriver rektorkandidat Hans Petter Graver. Innlegget er et svar på utfordringen fra professor Nils Chr. Stenseth.

SVARER PÅ UTFORDRINGEN: Rektorkandidat Hans Petter Graver tar utfordringen fra Nils Chr. Stenseth og svarer han om mobilitet og sterke fagmijøer.

Foto: Ola Sæther

I et intervju med Uniforum 10. mars har Nils Chr. Stenseth noen spørsmål til rektorkandidatene. Han vil vite hvordan vi verdsetter mobilitet og hvordan vi vil bygge og vedlikeholde sterke fagmiljø og bygge ned svake.

Løfte de nest beste

Hvordan Inger Sandlie, Jan Frich og jeg vil arbeide for å støtte opp om sterke fagmiljøer har vi skrevet om i flere innlegg i bloggen på nettsiden vår. Den vil vi oppfordre alle til å lese. I et blogginnlegg skriver vi at vi må stimulere god forskning også gjennom egne satsinger. Dette betyr at vi må være villig til å bruke ressurser i form av stillinger og midler.

Noen av de sterkeste miljøene mangler rom, nødvendig infrastruktur og de støttefunksjonene de trenger. Dette vil vi være særlig oppmerksomme på. Like viktig er det å bruke ressurser på områder hvor vi har miljøer med potensiale til å bli med blant de aller beste. De beste må særlig stimuleres og få nødvendig assistanse til å hente midler utenfra.

Vi er enig i at satsinger og sentre er viktige, av mange grunner. Det er stimulerende å arbeide i et miljø som streber etter felles mål, og mange bør få muligheten til det. Inger Sandlie har bidratt til å etablere og drive et Senter for fremragende forskning.

Større satsinger gjør UiO synlig, og gjør det lettere å trekke til seg dyktige folk utenfra for eksempel som gjesteprofessorer og professor II, og satsingene øker sannsynligheten for at vi kan hente inn eksterne midler. Vi viser for øvrig også til det vi tidligere har skrevet om satsingen på livsvitenskap og om satsingen på Nordområdene.

Satsinger handler likevel ikke bare om ressurser, men om tiltak som kan gjøre det enklere og mer attraktivt å bli god. Vi må bidra til å legge forholdene til rette for at hver enkelt medarbeider får utvikle det beste i seg i samarbeid med andre. Vi vil synliggjøre og dele erfaringer fra de gode eksemplene ved UiO. Stenseth og hans gruppe er et sånt eksempel som har mye å lære bort.

Det må bli lettere og vi må bedre kulturen for samarbeid på tvers av disipliner og interne organisatoriske skiller. Forskerne må få god administrativ støtte, unødvendige byråkratiske rutiner og skranker må fjernes og de nødvendige rutinene må forenkles. De som gjør sitt beste må bli verdsatt, det gjelder både innenfor forskning og undervisning. Dette må likevel ikke gjøres på en måte som bryter ned solidariteten innad ved UiO, vi er alle avhengig av hverandre.

Rekruttering

For å bygge opp sterke fagmiljøer må vi ha en helhetlig tilnærming til rekruttering som omfatter doktorgradsutdanningen og akademiske karriereveier. Dessuten må vi rekruttere og beholde dyktige kvinner.

Breddeuniversitetet

Når det gjelder spørsmålet om nedbygging av miljøer er vi ikke helt med på premissene til Stenseth. Det kan finnes miljøer som bør bygges ned, enten fordi de ikke er gode nok eller som følge av faglige prioriteringer. Men vårt utgangspunkt er at UiO skal være et breddeuniversitet.

Breddeuniversitet er både en følge av vårt samfunnsoppdrag og av selve universitetsideen til forskjell fra et «Center of Advanced Studies» el.lign. Aksepterer man at UiO skal være et breddeuniversitet, må man med nødvendighet også akseptere at ikke alle miljøer kan være ledende. Vi støtter det som universitetets Strategic Advisory Board skrev om at UiO bør være et breddeuniversitet, men ikke strebe etter å bli ledende annet enn i sine spesialiteter. Det finnes vel knapt et universitet i verden som kan hevde at det har sterke fagmiljøer på alle områder, hvis man med sterkt fagmiljø mener et miljø som hevder seg blant de beste internasjonalt.

Nedbygging av barrierer

Den særlige kvaliteten som et breddeuniversitet gir, er at fag som er svært ulike, hele tiden settes i spill med og mot hverandre slik at kvalitetskravene utvikles gjennom kunnskap hentet fra mange fagtradisjoner samtidig. Det gir bedre fag og fagutvikling innenfor den enkelte disiplin, og et bedre universitet. Bredde og heterogenitet motvirker konsentrasjon og sentralisering og fremmer kreativitet og nyskapning. Gjennom å spenne over disipliner på tvers av skillene mellom naturvitenskapene, samfunnsfag og humaniora har UiO sin særlige styrke.

Vi vil gi de forskjellige disiplinene muligheter til å utvikle seg på sine egne premisser og stimulere dem til å arbeide sammen i fagfellesskap for å besvare tidens store spørsmål som spenner over den enkelte disiplin. Dette krever både premiering av miljøer som utvikler seg som spissmiljøer, og nedbygging av organisatoriske og kulturelle barrierer mot forskning og undervisning i samarbeid mellom disiplinene. Mer kontakt og samarbeid på tvers vil gjøre det lettere å lære av hverandres suksesser.

Samarbeid og arbeidsdeling

Som Stenseth er inne på, er det mulig og også ønskelig med en viss nasjonal arbeidsdeling mellom universitetene om enkelte fag, selv om vårt utgangspunkt er at UiO som hovedstadsuniversitet må dekke de fleste. Vi vil likevel vurdere om det er ønskelig med et mer forpliktende samarbeid med et av Norges andre ledende universiteter for å opprettholde et bredest mulig tilbud. Da vil vi kunne få til en gjensidig befruktende arbeidsdeling hvor hver av partene bidrar med sine styrker. Dette vil kunne frigjøre ressurser ved at vi ikke behøver å bruke mer enn nødvendig på områder der vi ikke lykkes selv.

Prioriteringer

Det der først og fremst er en oppgave for den enkelte enhet å identifisere områder hvor de er svake og sterke og ta stilling til eventuelle omdisponeringer av ressurser. Hvor enheten selv ikke er i stand til dette, bør den få støtte til oppgaven fra enheten over. Jeg ser det som vår oppgave å legge til rette for slike prosesser og å hjelpe fagmiljøene og enhetene slik at de blir i stand til å foreta disse vurderingene og å treffe beslutninger

Mobilitet

Stenseth spør også om mobilitet og internasjonal rekruttering. Vi er enige om at UiO bør sørge for å være attraktiv og offensiv for å tiltrekke seg noen av de beste internasjonale talentene gjennom rekruttering. Her vil jeg også gjerne trekke frem gjesteforskerprogram. Mobilitet handler dessuten om å dyrke frem nasjonale talenter som kan hevde seg internasjonalt. Vi bør dessuten vurdere ordninger som kan gjøre det attraktivt for norske talenter som har etablert seg i utlandet å komme hjem igjen.

UiO har vært en drivende kraft i nasjonsbyggingen gjennom sine første 200 år. Vi må fortsatt være en drivkraft i arbeidet med å skape fremtidens Norge. Dette handler om å bevare og videreføre den norske sosiale og økonomiske modellen og å bidra til å skape grunnlag for fremvekst av nye næringer som vi kan leve av i fremtiden.

Fremragende forskning, internasjonal rekruttering og mobilitet er virkemidler for å nå dette. Men vår nasjonsbyggende rolle forutsetter også at vi gir muligheter for personlig utvikling og sosial mobilitet for norsk ungdom som søker til oss. Vi kan ikke bare rekruttere internasjonalt hvis vi vil fylle vår oppgave som et universitet for Norge.

Emneord: Arbeidsforhold, Rektorvalget 2017, Personalpolitikk Av rektorkandidat Hans Petter Graver
Publisert 15. mars 2017 00:07 - Sist endra 15. mars 2017 14:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere