I Uniforum 1. februar 2017 spør Arnved Nedkvitne hvilke byggeprosjekter for UiO rektorkandidatene vil prioritere dersom de blir valgt. Jeg takker for denne anledningen til å presisere Inger Sandlies, Jan Frichs og mitt program for UiOs ansatte og studenter.
I vårt program har vi sagt at vi vil føre UiOs strategi videre i nær samtale med universitetets studenter og ansatte, og at vi vil ta initiativ til strategiske diskusjoner om tilpasning av omfanget av de ressursene UiO har ansvaret for til hva UiO skal være i fremtiden. Vi har også sagt at der hvor UiO tar nasjonale løft, vil vi mobilisere andre til å løfte sammen med oss. Nedkvitne gir meg sjansen til å utdype hva dette betyr når det gjelder de forestående store byggeprosjektene.
Det tar lang tid å gjennomføre byggeprosjekter, gjerne ti år fra planleggingen starter til bygget står ferdig. Det er viktig med langsiktighet og forutberegnelighet, og også med god forankring av de valg som treffes, både innenfor og utenfor UiO. Nye bygninger for forskning, utdanning og formidling er langt utenfor rammen av hva UiO er ment å finansiere selv, og universitetet er avhengig av bevilgninger fra staten.
Fire nye bygninger for UiO er i ulike faser av planlegging og forventes finansiert over statsbudsjettet og ferdigstilt i de nærmeste ti årene. UiOs nåværende ledelse har prioritert disse i rekkefølgen nytt livsvitenskapssenter, nytt vikingtidsmuseum, ny klinikkbygning for odontologi og nytt utstillingsveksthus med klimasenter. Dette fremgår av masterplanen for UiOs eiendommer fra juni 2015.
I langtidsplanen for forskning og utdanning prioriterer regjeringen særlig to byggeprosjekter som vurderes som de viktigste for å nå målene i planen. Disse prosjektene er bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo og oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim.
Regjeringen har valgt konsept for et forsknings- og undervisningsbygg for livsvitenskap inkludert kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo. Bygget skal gi realfagene og livsvitenskap, og i særdeleshet medisinsk og helsefaglig forskning, gode rammevilkår i fremtiden. Bygget skal også legge til rette for bredt forskningssamarbeid med næringsaktører som bioteknologiselskaper og helseforetak. Statsbygg leverte skisseprosjektet til Kunnskapsdepartementet i august 2015 og har fått i oppdrag å starte forprosjektering av prosjektet. Regjeringen vil legge planen frem for Stortinget, og vi håper at revidert nasjonalbudsjett gir instruksen til å sette prosjektet i gang.
Når det gjelder de andre prosjektene er de på skisse- og prosjekteringsstadiene. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å starte arbeidet med skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo og å igangsette arbeidet med et skisseprosjekt for et nytt klinikkbygg for Odontologisk fakultet. Det nye klinikkbygget skal plasseres på Nemko-tomten, Gaustadalléen 30. I september 2015 fikk Statsbygg i oppdrag å utarbeide et nytt forprosjekt for veksthus på Tøyen, basert på tidligere godkjent kostnadsramme.
Nybygget for juss bygges og finansieres av ENTRA eiendom og skal leies av UiO. Midler til leien frigjøres gjennom oppsigelse av de leieavtaler fakultetet i dag har forskjellige deler i Oslo sentrum. Kvadratmeterprisen på de nye lokalene er høyere, men fakultetet sparer samtidig penger ved å flytte inn i nye og samlede lokaler. Leieavtalen med ENTRA er alt inngått.
Vi ser ingen grunn til å fravike prioriteringene mellom disse prosjektene som er vedtatt gjennom UiOs ordinære prosesser, under den nåværende ledelsen.
Vi tror at stabile rammebetingelser og forutsigbarhet er viktig for både undervisning, forskning og arbeidsmiljø. Vi ser på den annen side store organisatoriske utfordringer knyttet til gjennomføringen av disse, og andre store prosjekter for UiO i tiden som kommer. Her blir det viktig med god ledelse, både for UiO sentralt og for de enkelte enhetene.
Det er vår oppfatning at åpne og ryddige prosesser som kan håndtere disse utfordringene på en forutsigbar og rettferdig måte, er alfa og omega. Der er derfor vi har understreket betydningen av lederskap med utgangspunkt i dypt kjennskap til og med engasjement for forskning og undervisning, og på grunnlag av kjerneverdiene til akademia; kritisk sannhetssøking, akademisk frihet og samfunnsrelevans.
Inger Sandlie, Jan Frich og jeg mener at vi med vår bakgrunn i ledelse, toppforskning og studiekvalitetsarbeid har svært gode forutsetninger for å sørge for gode prosesser og å ha en god hånd i utviklingen av disse prosjektene. Som vi sier i vårt program vil vi arbeide for et UiO som er preget av respekt for mangfold, med ledelse som er inkluderende, åpen og med rom for kritikk.
Vi er alle vant til å søke kritikk og motforestillinger i visshet om at åpenhet, diskusjon og medvirkning gir de beste løsningene, og har demonstrert det i mange forskjellige sammenhenger. Vi har erfart hvordan det gir suksess, og vi er overbevist om at dette er avgjørende for å få slike store prosjekter i havn på en god måte gjennom å sørge for at alle som berøres får være med å påvirke utfallet av dem.
I dette vil jeg slutte meg til Nedkvitnes appell om at universitetsdemokrati ikke noe man har, men noen man bruker. Bruk universitetsdemokratiet, både under valgkampen og ikke minst etter valget.
Logg inn for å kommentere