Begrunnelse på eksamen - feil medisin?

"Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om automatiske begrunnelser til eksamen er god ressursbruk", skriver UiO-professorene Knut Mørken og Bjørn Stensaker og førstelektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen i dette leserbrevet.

MESTRE STRESS: "Eksamen kan imidlertid være en god arena for læring av ikke-faglige ferdigheter, som det å prestere under press og mestre stress", skriver UiO-professorene Knut Mørken og Bjørn Stensaker og førstelektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen. Bildet viser eksamen for medisinstudenter i 2013,.

Foto: Ola Sæther

Det er prisverdig at begge rektorteamene flagger utdanning høyt. Det har særlig vært fokus på et spesifikt tiltak, nemlig tilbakemelding på eksamen. I dette innlegget stiller vi spørsmål ved om dette er en riktig prioritering. Norske studenter er stort sett godt fornøyd med den utdanningen de tar. Studentene har likevel vært tydelige — i mange år — på at de ønsker seg flere tilbakemeldinger fra lærerne. Å få faglige tilbakemeldinger på det arbeidet man nedlegger som student, er absolutt ikke et urimelig krav. Mye forskning viser da også at faglige tilbakemeldinger stimulerer til økt studentlæring.

Samtidig viser forskningen at ikke all tilbakemelding er like nyttig og relevant. Å gi gode tilbakemeldinger er ressurskrevende, og derfor bør man også tenke grundig gjennom hvordan et slikt system bør utformes. I det siste har mye fokus vært på automatiske begrunnelser til eksamen. Å ønske seg en slik begrunnelse er naturlig ut fra at den enkelte student gjerne vil vite hvilke vurderinger som ligger bak en gitt karakter. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om automatiske begrunnelser til eksamen er god ressursbruk.

Eksamen handler ikke så mye om læring som å få vurdert den kunnskap studentene har tilegnet seg.

Tilbakemeldinger bør stimulere til studentenes læring. Eksamen handler ikke så mye om læring som å få vurdert den kunnskap studentene har tilegnet seg. Selv om det absolutt kan være læring knyttet til å få vite hva man gjorde bra og hva som kunne vært gjort bedre, er mulighetene for å endre sluttresultatet lite. Eksamen er jo unnagjort, og motivasjonen for videre læring i det aktuelle temaet er dermed kanskje ikke den beste.

Da er det langt bedre å gi systematiske tilbakemeldinger til studentene før eksamen, og gi denne i en slik form at de kan komme enda bedre forberedt til den dagen da kunnskapsnivået skal testes. Dette krever imidlertid at lærere og studenter trenes til både å gi og motta tilbakemeldinger, at tilbakemeldingene er tydelige, at det ikke bare gis «feedback», men at det angis en retning og skapes tydelige forventninger («feed-forward») – slik at studentene kan omsette vurderingene de mottar i konkrete handlinger.

Hvis studentene i løpet av sitt studieløp mottar, og selv må gi, denne type tilbakemeldinger, vil de også styrke sin egen vurderingsevne og kunnskap om hvordan de ligger an faglig. I en slik situasjon vil behovet for tilbakemelding på selve eksamen være relativt lite fordi studentene allerede før eksamen vil ha gode forutsetninger for å vite hvordan de ligger an.

Eksamen kan imidlertid være en god arena for læring av ikke-faglige ferdigheter, som det å prestere under press og mestre stress.

I Norge har vi tradisjon for å være eksamensfokuserte, spesielt ved universitetene, og vi bruker mye tid og energi på eksamen. Vi er enige i at eksamen er viktig, men aller viktigst er tross alt det å lære og tilegne seg kunnskap før eksamen. Vårt hovedpoeng er at eksamen i de fleste emner ikke er tilrettelagt for faglig læring, det er en arena for kunnskapstesting. Eksamen kan imidlertid være en god arena for læring av ikke-faglige ferdigheter, som det å prestere under press og mestre stress. Dette er nyttig kunnskap både med tanke på senere eksamener og en jobbkarriere. Slikt læres vanskelig gjennom tradisjonelle tilbakemeldinger, men heller ved at vi lager arenaer der studentene kan dele eksamensopplevelsen og lære fra medstudenters erfaringer.

Vi er kritiske til den ubalanse som i dag eksisterer i mange fag mellom de tilbakemeldingene studentene får underveis i sin læringsprosess og den endelige tilbakemeldingen i form av en karakter, uansett om den er begrunnet eller ikke. Automatisk begrunnelse kan ha den uheldige effekt at man binder opp enda flere ressurser i eksamensrelaterte aktiviteter. La oss forsikre oss om at vi bruker ressursene på det som gir mest læring for studentene.

Emneord: Rektorvalget 2017 Av professor ved Matematisk institutt, førstelektor og utdanningsleder for lektorprogrammet i realfag, Centre for Computing in Science Education, professor ved Institutt for pedagogikk, Fagområdet for universitetspedagogikk og Cathrine Wahlstrøm Tellefsen, Bjørn Stensaker, Knut Mørken, Centre for Computing in Science Education
Publisert 27. feb. 2017 12:12 - Sist endra 27. feb. 2017 12:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere