Mange av de best forberedte og mest gjennomtenkte spørsmålene under rektorduellen denne uken kom fra studentene. Studentparlamentet fattet i september 2016 vedtak om at de vil kreve automatisk begrunnelse på eksamen ved hele UiO. Dette vedtaket har preget debatten de siste dagene.
Graver, Sandlie og Frich har allerede gitt studentene sitt løfte. De lover automatisk begrunnelse til alle som tar eksamen ved UiO. På Facebook begrunner og belyser Graver eget standpunkt med å sitere fra Forvaltningsloven og forarbeidene til denne. Slik reduserer Graver UiO til forvaltningsetat og sensur til saksbehandling. Vi i Stølen & Mo legger derimot til grunn at en meningsfull begrunnelse er noe annet enn en standardisert redegjørelse for et byråkratisk vedtak.
Uenigheten gjelder altså ikke bare løftet om automatisk begrunnelse til alle, men også hva en god begrunnelse for sensur er og bør være.
Endelig snakker alle om undervisning!
Som rektorteam har vi undervisning som hovedsatsing. Vi vil bruke mer ressurser på studier og læringsmiljø. Vi vil imidlertid ikke risikere at hele denne økningen spises opp av ett enkelt valgløfte. Vår tilnærmingsmåte vil basere seg på kunnskap fra hele UiO. Konsekvensene av et vedtak om automatisk begrunnelse må først utredes skikkelig og i samarbeid med de enkelte enhetene. Vi vil sette av tid til å vurdere dette tiltaket opp mot andre satsinger, som også har som mål å gi et kvalitetsløft for undervisning og læring ved UiO.
Tydeliggjøring av forventninger er viktige elementer i all læring – både før og etter eksamen. Vi mener også at studentene på UiO må få begrunnelser som gjør det mulig for dem å forstå og lære av egne prestasjoner. Samtidig gjelder saken om automatisk begrunnelse både studenter og undervisere. Hensynet til hvordan vi bruker tiden satt av til undervisning, veiledning og sensur må derfor også trekkes inn. De timene som brukes til å gi tilbakemelding til studenter som ikke ber om det, kan ikke benyttes til annen undervisning, oppfølging og veiledning.
Hvilke tiltak gir best oppfølging?
Hvor mange årsverk kan man sette av til arbeidet med automatisk begrunnelse på fakulteter med høye studenttall som for eksempel SV og HF? UiO har som kjent flest studieplasser med lavest finansiering og med begrensede økonomiske ressurser til disposisjon. Hvilke konsekvenser får begrunnelse til alle studenter, enten de vil ha det eller ikke, for tid brukt til andre kvalitetshevende tiltak?
Vi hører allerede advarsler fra de aller mest samvittighetsfulle underviserne. Det er svært tidkrevende å lage gode begrunnelser, forteller de. Tiden må hentes fra andre undervisningsaktiviteter eller legges til fritiden. Vi hører allerede Universitas formidle fortellinger om studenter som får elendige, standardiserte tilbakemeldinger.
Spørsmålet om automatikk reiser altså en rekke mer omfattende og alvorlige problemstillinger. Hvilke tiltak vil gi best oppfølging og best læring til flest mulig av studentene, men også ivareta gode og anstendige arbeidsbetingelser for de ansatte? Passer samme løsning alle steder? Hvordan sikrer vi at begrunnelsene vi gir, holder høy kvalitet? Har de som skal gjennomføre arbeidet, blitt hørt? Kan ordningen komme i konflikt med andre og potensielt viktigere satsinger på studier og læringsmiljø ved UiO?
Nye krav gir nye muligheter!
Regjeringen er også opptatt av den viktige dialogen med studentene om hvilke krav og kriterier de møter ved eksamen. Regjeringen krever nå at det innen ett år utarbeides sensorveiledning i alle eksamener og fag. Om kort tid vil altså studentene på forhånd vite hva som skal til for å få en god karakter. Vi mener det mest hensiktsmessige nå er å se arbeidet med begrunnelser, tydeliggjøring av vurderingskriterier og sensorveiledninger i sammenheng. Igjen, dette handler altså om noe helt annet enn en mer eller mindre god begrunnelse for at det gikk som det gikk.
Der Graver gir forhastede og enkle lovnader, velger vi en mer samarbeidsorientert framgangsmåte. Vi vil kort og godt følge nøye med på erfaringene fra igangsatte prosjekter med automatisk begrunnelse på eksamenskarakterer og sjekke treffsikkerheten, før vi fatter en så omfattende beslutning.
Dette handler om sunn fornuft og om kunnskapsbasert utdanningsledelse: Vi tester ut tiltak og sjekker effektene, før vi innfører store organisatoriske endringer som vil påvirke alle studenter og alle undervisere ved UiO.
På samme måte vil vi lede universitetet. Vi vil undersøke, høre og styrebehandle viktige spørsmål knyttet til kvalitet og ressursbruk, før beslutninger blir tatt. Slik blir en kultur for kvalitet til.
Logg inn for å kommentere