Likestillingstiltak mot hensikten?

UiOs handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse er skremmende lesning som er uten fornuftig fremtidsperspektiv, mener overlege og førsteamanuensis, Jon Klokk Slettedal.

Dagens likestillingstiltak ved UiO virker nå i økende grad mot hensikten, skriver førsteamanuensis og overlege Jon Klokk Slettedal.

Foto: OUS/UiO

Det er en betydelig og økende overvekt av kvinner ved Universitetet i Oslo.

Blant studentene er det for eksempel på medisinstudiet 76% kvinneandel ved opptak i 2016 og på psykologistudiet og tannlegestudiet over 80% kvinner.

 I den største gruppen ansatte, de administrative, er det 70% kvinneandel.

Det er i dag flere kvinner som tar doktorgrad enn menn, det er flere kvinnelige stipendiater, og det er flere kvinnelige postdoktorer (ca 60% ved Det medisinske fakultet). Andelen kvinnelige førsteamanuensiser ved UiO, som antagelig gir et riktigere bilde av fremtidig kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger enn dagens professorfordeling, er 43%. I den største gruppen ansatte, de administrative, er det 70% kvinneandel.

Likevel bruker UiO alle likestillingsmidlene på kvinner (http://www.uio.no/for-ansatte/kompetanse/likestillingstiltak/). Det tilbys coachinggrupper, reisestipender, opprykksseminar, kvalifiseringsstipender, kurs i mediehåndtering, veiledning og spesielle mentorordninger utelukkende for kvinner. Likestillingsrådgiverne er også stort sett kvinner.

Dette virker mer som diskriminering av en minoritet.

At grupper der kvinner også er i overtall, som for eksempel kvinnelige postdoktorer, tilbys en rekke dyre likestillingstiltak og skreddersydde mentorordninger der de skal løftes opp og jubles frem, er for meg vanskelig å forstå. Dette virker mer som diskriminering av en minoritet.

En slik positiv særbehandling av et flertall må da være i strid med likestillingsloven? Spesielt når målet kommer til å oppnås uansett. Ser vi fremover går nå UiO fra den ene grøfta med et historisk mannsoverskudd (generelt ved UiO og i akademiske stillinger) til den andre grøfta med et enormt kvinneoverskudd.

Det styres nå mot 90% ubalanse og ikke 50% kjønnsbalanse

UiOs handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse er skremmende lesning som er uten fornuftig fremtidsperspektiv. Dokumentene  fokuserer ensidig på at kvinner er i mindretall i noen meget få posisjoner, og kraftige tiltak settes i verk. Tidsperspektivet er 2 år fremover. Det styres nå mot 90% ubalanse og ikke 50% kjønnsbalanse. En økende ubalanse som det bare blir vanskeligere å gjenopprette. Man sitter også igjen med spørsmål om de eksisterende tiltakene er evaluert på noen som helst måte.

Universitetet bør være en nasjonal spydspiss og påvirke samfunnsutviklingen. Dagens likestillingstiltak ved UiO virker nå i økende grad mot hensikten. Ønsker vi en enda større overvekt av kvinner blant universitetsansatte? Ønsker det norske folk at 90% av fremtidens leger, tannleger, psykologer, jurister, pedagoger og sosialvitere skal være kvinner?

 

 

,

Emneord: Arbeidsforhold, Likestilling, Arbeidsmiljø Av overlege og førsteamanuensis, Jon Klokk Slettedal
Publisert 14. mars 2016 16:44 - Sist endra 14. mars 2016 16:47

Det er helt tydelig uheldige maktstrukturer i akademia – og det er ingen tvil om hvem de er fordelaktige for! Å vise til den store kvinneandelen blant studenter og administrative understreker skjevheten – om flere kvinner er interessert i å jobbe ved et universitet, og flere kvinner motivert for faglig fordyping, er overvekten av menn i førsteamanuensis- og professorstillinger ekstra urovekkende. Gamle strukturer og forventninger hindrer kvinnene i å nå opp – det er diskriminering.  

Du skriver at ”dokumentene  fokuserer ensidig på at kvinner er i mindretall i noen meget få posisjoner.” Noen meget få posisjoner – disse er ikke tilfeldigvis de mest ettertrakta og statusbringende stillingene plassert på andre sida av det berømmelige glasstaket, vel?

(”Vi er da så likestilte, majoriteten i de fleste posisjoner i samfunnet – tilfeldigvis de posisjonene med minst innflytelse, makt og lavest lønn – er kvinner. Kvinner er bare i mindretall i de godt betalte status- og maktposisjonene, som blant annet lederstillinger.”)

Og det er flere problemer med påstanden din om at andelen førsteamanuenser ”antagelig” gir et riktigere bilde av framtidig kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger enn dagens professorstillinger. Vel, 1) her er det fortsatt ikke 50-50, og 2) kvinnelige studenter har vært i flertall siden 80-tallet og likevel er det fortsatt ikke 50-50 – slikt tar tid, og det som har vært av framgang, er noe man har jobba for, og vi må fortsette å jobbe mot en 50-50-deling (blant annet gjennom likestillingstiltakene)!

Og så tenkte jeg å forklare logikken bak å sette inn tiltak i gruppa postdoktorer. Det her er ganske enkelt, hvis man ønsker 50-50-fordeling blant førsteamanuenser, så oppmuntrer man ikke førsteamanuenser til å bli førsteamanuenser, men man styrker dem som er potensielle førsteamanuenser … Som igjen en dag kanskje kan bidra til å utlikne den absolutt uheldige overvekten av menn blant professorer.

Anbefaler disse aktuelle og relevante sakene om likestilling i akademia:

http://universitas.no/nyheter/61310/polsefest-i-hoyere-utdanning

http://www.dagensperspektiv.no/2015/kvinner-diskrimineres-pa-toppen-i-norsk-akademia

Selvfølgelig er det en fordel med kjønnsbalanse blant studenter innafor alle fagområder, men dette er da også klart nevnt i handlingsplanen for likestilling og kjønnsbalanse.

I den handlingsplanen jeg fant da jeg fulgte lenka i leserbrevet ditt, står det:

”UiO skal

1. Øke andel kvinner i faste vitenskapelige stillinger til 40 % (33,1 % i 2013)

2. Øke andel kvinner i professor II-stillinger til 30 % (25,5 % i 2013)

3. Opprettholde nåværende andel kvinner i faglige lederstillinger (39,1 % i 2013)

4. Øke andel av det underrepresenterte kjønn med minst 5 % i studieprogram med skjev kjønnsbalanse”

Og så vil jeg legge til at en kvinnelig overvekt på noen akademiske felter kanskje er bedre enn at det ikke er 50-50-deling sett totalt i akademia. Som vi vet, er jo kvinner i overveldende flertall i underbetalte lavstatusstillinger innafor blant annet omsorgssektoren – da er det da bare å vente at det iallfall nesten gjenspeiles i den akademiske delen av omsorgssektoren ...

odaro@uio.no - 20. mars 2016 13:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere