Historien skal utvikles, ikke avvikles. En kommentar til debatten om Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriet har et tvillingbygg, og det er Historisk museum. Byggene hører sammen. De danner en museumsakse tvers over Tullinløkka, skriver UiO-rektor Ole Petter Ottersen, direktør Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk museum og Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.

HØRER SAMMEN: Nasjonalgallieriet hører sammen med Historisk museum, skriver debattforfatterne.

Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Debatten om Nasjonalgalleriets fremtid vekker sterke følelser. Det er gledelig at et gammelt museum greier det. For enkelte tar følelsene over. Bruken av begreper som «historieløst» om Nasjonalmuseets planer om å samle museumsaktiviteten i Nord-Europas største kunstmuseum på Vestbanetomten er et eksempel på dette. Det bevilges nå store midler til det nye museet som skal reises i Fjordbyen. Da er det er tankevekkende at det eneste som synes å interessere, er bygningen på Tullinløkka som det skal flyttes fra.

Historien om Tullinløkka har mange fasetter. Ikke alle får komme fram i debatten. Nasjonalgalleriet som bygning er del av en større helhet, nemlig Tullinløkka og Universitetsgaten. Som gatenavnet antyder, er Universitetet i Oslo tungt til stede på Tullinløkka. I nær framtid vil en helt ny campus i aksen mellom Kristian Augusts gate og det gamle universitetet på Karl Johan skapes. Det nye bygget som skal huse Det juridiske fakultet, vil samle fakultetet på begge sider av Tullinløkka. Denne kunnskapsaksen fortsetter videre oppover Pilestredet med Høyskolens aktiviteter, og aksen kan bli enda tydeligere dersom også Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus lokaliserer sin virksomhet i St Olavs gate 32 (tidl. Statens kunstakademi)).

Nasjonalgalleriet har et tvillingbygg, og det er Historisk museum. Byggene hører sammen. De danner en museumsakse tvers over Tullinløkka. Dersom bygningene får nye innganger mot løkka, vil det skapes et helt nytt byrom der kunnskap og kultur møtes på universitetets nye campus.

Regjeringen har besluttet at Kulturhistorisk museum skal være i Historisk museum på Tullinløkka og på Bygdøy. I likhet med mange andre museer, har også Kulturhistorisk museum bruk for mer plass til å vise publikum nye og engasjerende utstillinger og skape gode arbeidsmiljøer. Nasjonalgalleriet kan løse deler av museets arealbehov på Tullinløkka, og på en måte som sikrer at bygningens historie og funksjon kan bevares på en verdig måte. Med Nasjonalgalleriet kan publikum få en helt ny mulighet til å oppleve den eldste kunsthistorien, basert på samlinger som i dag ligger i magasiner.

Det gir derfor god mening at både Byantikvaren og Riksantikvaren er positive til planene. For dette er god bruk av viktige bygninger og byrom, som åpner for helhetlig byutvikling. Slik skal det være i levende og ekspanderende byer. Å bevare alt slik det engang var, skaper ikke liv og vekst, men stagnasjon. Historien skal utvikles, ikke avvikles.

Vi gleder oss på vegne av Nasjonalmuseet som får et nytt, stort og moderne museumsbygg på Vestbanetomten. Men vi gleder oss også til å ta fatt på egne planer om å ivareta Tullinløkka som et nytt og spennende byrom i tråd med Universitetets lange historie i Oslo sentrum.

(Leserinnlegget stod først på trykk i VG 20. august 2016)

Emneord: Museene, Universitetspolitikkk Av Ole Petter Ottersen, Kjetil Trædal Thorsen, Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum, rektor ved UiO, Snøhetta, UiO
Publisert 23. aug. 2016 11:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere