På Inven2s nettsider kan vi lese om et nytt forlag, Open Communications Press, som skal gi ut en rekke brede, vitenskapelige tidsskrifter innen fysikk, biologi, kjemi, informatikk, klinisk vitenskap og medisin. Dette støttes av Inven2 AS, et selskap som er heleid av UiO og OUS, og som også bidrar med styreleder til det nye forlaget.
Tidsskriftene skal være basert på open access og det skal koste forfatterne 800 euro å få publisert en artikkel. Forlaget planlegger å publisere 7000 artikler i året. De vil ta i bruk noe de kaller en mer rettferdig modell for fagfellevurdering, hvor fagfellene får betalt for review-prosessen og fagredaktørene får betalt for å rekruttere artikler til tidsskriftene. Dette høres unektelig ut som en god forretningsidé, men er det gode nyheter for vitenskapen?
For å holde oss til vårt eget fagfelt, så finnes det et stort utvalg av vitenskapelige tidsskrifter for fysikk. Det første åpne, nettbaserte arkivet for vitenskapelige artikler var arXiv.org. Det ble etablert i 1991 som en preprint-samling for fysikere. I dag spenner arXiv.org over alle felt i fysikk samt andre disipliner i naturvitenskap. Dette innledet utviklingen mot open access, en ordning som først og fremst har sin styrke i at forskere over hele verden har fri tilgang til vitenskapelige artikler.
Faren ved open access er imidlertid at kommersielle forlag i stedet tar betalt av forskerne for å publisere deres artikler, og forlagene får dermed en inntjening som er direkte proporsjonal med antall aksepterte artikler. Dette har ført til en nærmest eksplosjonsartet etablering av nye, vitenskapelige tidsskrift hvor kvantitet åpenbart er prioritert framfor kvalitet. Markedsføringen av disse ser vi tydelig i innboksen vår hver eneste dag.
Vi ser ingen grunn til å etablere enda et fysikk-tidsskrift. Det eneste måtte være hvis man ville dekke et snevrere område hvor det ikke finnes gode tidsskrifter allerede, eller hvis man ville etablere et såkalt platinum open access –tidsskrift; et tidsskrift hvor det både er gratis å publisere og å lese. Vi ser heller ingen grunn til å innføre betaling for fagfelle-vurdering. Denne jobben er en viktig del av vårt arbeid som forskere og vi har i alle år gjort den uten ekstra vederlag, vel vitende om at andre gjør det samme med våre manuskripter.
Vi er vante med at når UiO etablerer noe nytt, så er det visjonært og nytenkende, noe som vi kan være stolte av og som er solid forankret i fagmiljøene. I dette prosjektet ser vi ikke helt disse kvalitetene, og vi er bekymret for at det vil bidra til å svekke UiOs rykte som kvalitetsinstitusjon.
Logg inn for å kommentere