Person og fiksjon

Om jeg ikke hadde hatt mot til å peke på at uhyre viktig universitetsarv står i fare i Brøggers hus, ville jeg neppe hatt noe å gjøre som leder av et universitets- og vitenskapshistorisk museum.

FANTASIFULLE PÅSTANDER: Museumsdirektør Arne Bjørlykke kaster ut en serie av fantasifulle påstander, skriver leder Bjørn Vidar Johansen ved Museum for universitets- og vitskapshistorie. (Arkivfoto)

Foto: Ola-Sæther

I et intervju med Uniforum, publisert 30. april 2014, navngir direktør Arne Bjørlykke ved Naturhistorisk museum (NHM) undertegnede i en rekke personangrep.

Bakgrunnen for utspillet er et intervju med meg i forskningsmagasinet Apollon. Her ble jeg bedt om å skildre prinsipper i Holger Sinding-Larsens museumsarkitektur og se på konsekvensene for universitetsarven ved demontering av hans interiører i Brøggers hus (Geologisk museum). I intervjuet viser jeg også til museer som på glimrende vis har løst utfordringene med å fornye utstillinger og samtidig bevare historisk arv.

Bjørlykke kaster ut en serie av fantasifulle påstander. NHMs direktør mener å vite at Apollon har latt seg «bruke», at formålet med intervjuet var å «ønske omkamp». Det spekuleres i en «forbindelse» mellom meg personlig og Apollons redaktør. I et leserinnlegg i Uniforum påstår Bjørlykke videre at jeg er en «kilde som mener seg bedre skikket til å gjøre Riksantikvarens jobb enn Riksantikvaren, og bedre skikket til å drive et naturhistorisk museum enn de ansatte ved NHM». Disse og liknende personangrep er ikke bare uverdige – de illustrerer manglende respekt og forståelse for noe helt vesentlig: Bjørlykke og jeg har ulike roller, ulik fagkompetanse og vi leder museer for forskjellige fagfelt.

Som kunsthistoriker, spesialist på universitetsarkitektur og leder av Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) gjør jeg rett og slett jobben min. Når det anerkjente forskningsmagasinet Apollon tar kontakt for å få kunnskapsbaserte vurderinger av Brøggers hus som universitetsarkitektur skal redaktøren få et ordentlig svar. Å karakterisere Apollon som et «mikrofonstativ» for MUV er et oppsiktsvekkende utspill. At jeg tar klare standpunkt ut fra mitt fagfelt og virkeområde er i tråd både med Kunnskapsdepartementets mål for sine museer og universitetets grunnleggende prinsipp om åpne, faglige diskusjoner. Om jeg ikke hadde hatt mot til å peke på at uhyre viktig universitetsarv står i fare i Brøggers hus ville jeg neppe hatt noe å gjøre som leder av et universitets- og vitenskapshistorisk museum.

Bjørlykkes tankespinn rundt min person er fascinerende lesning. Generelt ville det vært svært hyggelig å bli så hyppig og konsekvent omtalt i media ved fornavn. I denne sammenhengen, derimot, hadde jeg også foretrukket et visst fokus på sak.

Les også disse leserbrevene:

Uredelig av Apollon

Manglende åpenhet

 

 

 

 

 

Emneord: Naturhistorisk museum, Universitetshistorie, Universitetspolitikk Av leder Bjørn Vidar Johansen ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV)
Publisert 2. mai 2014 09:44 - Sist endret 2. mai 2014 10:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere