Jeg viser til nettsidene og papiravisen av 20.11.2014 og overskriften "Vil ha strengere krav for helsepersonell utdanna utanfor EØS". Jeg vil gjerne kommentere "strengere krav" slik det ser ut til å forstås i Høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet.
I artikkelen står følgende: "Om dei føreslegne endringane blir vedtekne, vil alt helsepersonell utdanna utanfor EØS få dei same krava til språknivå som dei som søkjer opptak til høgare utdanning ved norske høgskular og universitet. Det vil seia at alle må gjennomføra og stå på den såkalla Bergenstesten." Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultet uttaler til Uniforum at han er svært tilfreds med at "søkjarane må bestå den same norskprøven som dei som søkjer seg inn på høgare utdanning". Her er det behov for en kommentar.
Dersom Bergenstesten blir den språkprøven leger utdannet utenfor EØS må bestå for å få lisens i Norge, vil det være et lavere språkkrav enn det som har vært gjeldende inntil ganske nylig. I mange år har disse legene hatt krav om bestått fagprøve.
Denne prøven ligger under Det medisinske fakultet i Oslo, og allerede i 1983 kontaktet fakultetet og Helsedirektoratet norskundervisningen for internasjonale studenter ved UiO, som nå hører inn under Institutt for lingvistiske og nordiske studier, for å få laget et språkkurs for utenlandske leger.
Kurs i norsk språk og kommunikasjon for utenlandske leger har altså blitt holdt siden 1983. Dette kurset har hatt som opptakskrav bestått Bergenstest eller bestått eksamen fra universitetenes norskundervisning med karakter B i både muntlig og skriftlig.
Mange av de første legene som tok dette kurset, var tyske og polske leger som kom til Norge for å arbeide her. Ettersom EUs grenser ble utvidet, ble stadig flere leger unntatt fra kravet om fagprøve, mens leger utdannet utenfor EØS måtte avlegge fagprøve, og derfor har de også tatt ekstra språkkurs.
Paradokset er at det stilles lavere språkkrav til leger fra EØS-området enn det som til nå har vært stilt til leger fra de fleste andre land i verden.
Innholdet i norskkurset ved ILN baserer seg på de utfordringene leger møter i sitt daglige arbeid med pasienter.
Vi arbeider derfor med norsk medisinsk ordforråd og språklige strukturer som er vanlige i medisinernes muntlige og skriftlige språk, og vi trener på muntlig kommunikasjon gjennom rollespill.
Det som kreves for å påbegynne et studium, er ikke det samme som kandidaten må beherske for å utøve et yrke. De som avlegger Bergenstesten eller trinn 3 på universitetet, lærer ikke de ordene og språklige strukturene de trenger for å kommunisere med pasienter på norsk.
De har heller ikke grunnlag for å skrive journaler. Dersom det bare skal kreves bestått trinn 3, kan kandidaten komme videre med karakteren E. Jeg tror de fleste av oss helst ikke vil bli møtt av en lege som kan så lite norsk.
Kurs i norsk språk og kommunikasjon for utenlandske leger er et intensivt kurs over fem uker, derfor er det selvfølgelig begrenset hva kandidatene kan lære i løpet av kurset.
Men vi har tro på at de får med seg kunnskaper og ferdigheter videre som de kan dra nytte av. For å bestå muntlig og skriftlig eksamen på kurset, må kandidatene vise at de behersker langt vanskeligere tekster og språklige strukturer enn det de blir avkrevet på Bergenstesten.
Jeg håper at Det medisinske fakultet og Helse- og omsorgsdepartementet vil tenke nøyere igjennom hvilke språklige ferdigheter en lege bør ha.
Logg inn for å kommentere