Internasjonale samarbeidsavtaler og politikk

Gambia og Sierra Leone er slettet som bistandsland, rett for nesa på oss.Regjeringa vil samle og fokusere bistanden eller noe sånt? spør medisinprofessor Johanne Sundby i dette leserinnlegget.

De som har fulgt med litt, har sett at jeg og noen kollegaer på Avdeling for samfunnsmedisin har jobbet ganske lenge med helsesystemforskning og kapasitetsbygging i Afrika, sist dekket av oppslag i Apollon. Det lutfattige og krigsherjede landet Sierra Leone er i fokus fordi en tidligere student ved UIO, nå lege, ble smittet av ebola, men vil tilbake og fortsette innsatsen. Hun, og mange andre studenter, har bidradd til at Sierra Leone har fått bedre helsetjenester gjennom studentprosjekter og bistand; MedHum og Leger uten grenser.

Vårt samarbeid med Gambia, et bittelite land i Vest-Afrika, startet i 1992. Møysommelig har vi laget et bilateralt samarbeid som er bygget på kjennskap til hverandre og hverandres kultur, landets særegenart, problemstillinger og metoder, og vi har bygget kapasitet – minst ti mastergrader og to doktorgrader – folk som nå er en av hjørnesteinene i det lokale helsesystemet. Vi har ikke hatt mange og store midler, men kvotestipendene har muliggjort samarbeidet. Nå står Arfang Faye for tur til masterstudiet, en sykepleier som har jobbet innovativt i et lite sykehus på landsbygda der de bare har nett-tilgang og elektrisitet av og til.

Men Arfang Faye får ikke kvotestipend. Gambia og Sierra Leone er slettet som bistandsland, rett for nesa på oss. Regjeringa vil samle og fokusere bistanden eller noe sånt? Fakultetet vårt synes også fokusering og innsnevring er viktigere enn langsiktige, erfaringsbaserte, fruktbare eksisterende samarbeid, og overser de resultatene vi faktisk har oppnådd, i sin utvelgelse av portefølje.

Nå har ikke fakultetet, stat og regjering og bistandsbyråkratiet akkurat vært veldig imponerende partnere i det arbeidet vi har fått til i de små landene, og arbeidet vårt der har ikke belastet dem stort. Den viktigste støtten har vi fått av de supre folkene på internasjonalt kontor, som har hjulpet oss å finne kvotestipend til de gode kandidatene vi jobber med. Likevel må de altså kutte, helt vilkårlig. For dem betyr det antagelig ikke mer enn det pennestrøket de slettet det med.

For oss, for Arfang Faye og for dem med ebola i Sierra Leone betyr det at fremtiden og samarbeidet kan bryte sammen. Vi går fra litt til ingen ting.

Les også artikkelen:  "Regjeringa kuttar bistandsland: Må seia nei til helsestudent frå Gambia"

 

Emneord: Gambia, Internasjonalisering, Helse, Afrika Av Avdeling for samfunnsmedisin, medisinprofessor Johanne Sundbye
Publisert 31. okt. 2014 11:10 - Sist endra 31. okt. 2014 11:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere