Vi er fortørnet over at en av forslagsstillerne bak Arne Bugge Amundsens kandidatur som ny dekan på HF, professor Christopher Prescott fra IAKH, foretar et bakholdsangrep (NRK P2 4 og 5. nov.) på motkandidaten Jens Braarvig i innspurten av dekanvalget.
Med utgangspunkt i en 10 år gammel kontrovers om Schøyenskriftene, der Prescott forsøkte å få avsatt Braarvig som professor, fordi han forsket på over 1000 år gamle buddhistiske skrifter som var antatt stjålet fra Nasjonalmuseet i Kabul, trekker Prescott den slutning at Jens Braarvig er uegnet som dekan. Prescott sier ikke ett ord om at Den forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora ikke var enig med Prescott, og i 2005 faktisk konkluderte med at det var feil å stoppe Jens Braarvigs vitenskapelige arbeid.
Blant annet gikk arbeidet ut på å gjøre materialet internasjonalt tilgjengelig digitalt på internett. Det kan også nevnes at Jens Braarvig har samarbeid med Kabul i dag. Angrepet kommer like etter at fristen for meningsutveksling om valget på fakultetets nettsider er gått ut, og valget faktisk er i gang. Hensikten må være å skape usikkerhet om Braarvig blant studentene og yngre ansatte, som ikke fulgte med i forrige runde. Vi synes det virker nærmest desperat, og at det tar fokuset bort fra de sakene valget dreier seg om, og det kandidatene står for.
Med sitt program appellerer Braarvig til mange ved HF som synes fakultetet under det siste dekanatet i altfor stor grad har vært styrt etter strengt markedsøkonomiske prinsipper. Enhver har forståelse for at universitetets virksomhet må foregå innen visse økonomiske rammer. Men de seneste årene har fokuset på produksjonspoeng og "robuste miljøer" ført til en faglig forarming som særlig rammer fremmedspråkene og den historiske språk- og kultur forskningen, og en dreining mot populære og aktuelle problemstillinger innen politikk og samfunnsfag, som skal gi økt 'produksjon'.
Braarvig samler også støtte fra de som mener styringsmodellen har utviklet seg i udemokratisk retning, med langt mindre innflytelse for valgte organer, og der for eksempel instituttstyrer er blitt rene sandpåstrøingsorganer. Og endelig opplever mange at prosessene rundt faglige prioriteringer ved HF har skapt unødig splid og misnøye blant kolleger.
Logg inn for å kommentere