Angående rektors kommentar om rekkefølge

Jeg må få lov til å kommentere rektors utsagn i intervju den 6.6.:

– Jeg forstår nå at hun hadde til hensikt å legge listen fram, etter at hun hadde levert sin fratredelseserklæring. For meg blir det å ta ting i feil rekkefølge, synes rektoren.
 
Han må da ha glemt at han ikke undertegnet min erklæring da han fikk den 24.4., men la den fra seg og sa «Dette må vi snakke om! Vi må ta et møte snarest.» Så reiste han til Moskva. Deretter dukket det opp et møte 30.4. i min kalender, via hans sekretær. Det var den samtalen jeg hadde forberedt meg på med de seks punktene.

Imidlertid må rektor ha ombestemt seg på dette, for 29.4. har han tydeligvis hatt en samtale med universitetsdirektør og ass. universitetsdirektør, i og med at de to har videresendt min erklæring til valgstyret med sin plan om videre saksbehandling – før rektor og jeg hadde vår planlagte samtale 30.4. Rimeligvis må rektor også ha hatt en samtale med viserektor Hennum før vårt planlagte møte.
 
Sett i lys av Hyllands innlegg om saksgangen var jo rektors plan og min forståelse av den en riktig vurdering også. Møtet den 30.4. ble imidlertid poengløst og rimelig ubehagelig for meg. Men det setter rektors utsagn om riktig rekkefølge i et noe uforståelig lys for meg.
 
Til slutt vil jeg gjerne nevne at jeg har blitt kjent med mange flinke, hyggelige og hardt arbeidende funksjonærer i Lucy Smiths hus i min korte prorektortid, og å takke for hjelpsomhet og godt samarbeid med dem, samt med folka i Studentparlamentet og studentrepresentantene ellers, er den mest verdige måte jeg kan se for meg å avslutte dette på.