Utfordringer og muligheter med Open Access

Det at den forskningsfaglige diskusjonen er begrenset til dem med penger i dag, gjør at nye meninger fra store deler av verdens vitenskapelige talenter holdes utenfor, skriver Mats Molland Haug , nestleder i SAIH.

Vi i SAIH jobber med studenter og forskere i utviklingsland som opplever at de ikke får tilgang til den nyeste forskningen i vitenskapelige tidsskrifter, og de er avhengige av veldedighet fra forlagene, eller hjelp fra vestlige land. Dette har mange uheldige konsekvenser både for enkeltpersoner i disse landene, utviklingen innad i landene og den forskningsfaglige dialogen globalt.

Studenter får ikke den beste utdanningen, forskerne får ikke oppdatert seg på sitt fagfelt, og da heller ikke muligheten til å delta i den forskningsfaglige diskusjonen. Dette mener vi er urettferdig og selvmotsigende i forhold til målet med forskning. Forskning er en dialog hvor stadig brytende meninger møtes og skaper bedre forståelse og økt kunnskap som kan komme samfunnet som helhet til gode.

Løsningen på denne systemfeilen er Open Access-publisering hvor forskningen blir gratis tilgjengelig på internett. Allikevel er det flere som advarer mot Open Access-publisering på grunn av flere utfordringer. Noen forsøker rett og slett å svindle forskere ved å late som de er seriøse tidsskrifter. Dette er uakseptabelt, og Kunnskapsdepartementet må legge mer innsats i å kartlegge disse aktørene og advare forskere imot dem. I dag jobbes det med en kartleggingsprosess, men den må styrkes og utvides slik at dette ikke skjer. Forskere må også være observante og bruke tid på å finne ut om tidsskriftet er så seriøst som de utgir seg for å være.

En annen utfordring er at mange av Open Access-tidsskriftene er helt nye og med lite erfaring. Men det finnes også gode Open Access-tidsskrifter og det blir stadig flere av dem. Jeg er optimistisk med tanke på at vi vil se en utvikling i de kommende årene hvor det blir enklere å se de seriøse og beste aktørene i markedet etter hvert som teknologien utvikler seg. De eldste Open Access-tidsskriftene er jo ikke på langt nær så gamle som de lukkede tidsskriftene og har dermed ikke den samme markedssituasjonen.

Så er det også slik at det koster å publisere i rundt 40 prosent av Open Access-tidsskriftene. Disse utgiftene skal selvfølgelig ikke forskerne betale, men Kunnskapsdepartementet må se på muligheten for en måte å finansiere dette. I år har flere universiteter i Norge opprettet et publiseringsfond, dette er en bra start. Men det er lite sannsynlig at universitetene alene kan finansiere alle utgiftene ved publisering hvis flere forskere enn i dag ønsker å publisere. Derfor er det sentralt å få på plass en permanent løsning med statlig finansiering. Det handler tross alt om at forskere skal få beholde sin viktige akademiske frihet til å få publisere hvor de vil. Det vil de ikke ha hvis de ikke får penger til å publisere i de Open Access journalene som de måtte ønske.

Selv om dette er utfordringer som vi ikke skal undervurdere, burde vi også se på det større bildet. Det at den forskningsfaglige diskusjonen er begrenset til dem med penger i dag, gjør at nye meninger fra store deler av verdens vitenskapelige talenter holdes utenfor. Dette gjør debatten fattigere og gjør at den vitenskapelige fremgangen ikke går så raskt og effektivt som den kunne.

Og det mener vi i SAIH er den viktigste grunnen til at norske forskere burde publisere i Open Access. Ikke for at fattige studenter og forskere skal få tilgang til forskningen din, selv om vi selvfølgelig mener dette er veldig viktig. Vi mener det har å gjøre med noe mer i kjernen av hva forskning skal være.

Det skal være en åpen diskusjon hvor meninger brytes og nye ideer og oppdagelser presenteres og debatteres. Dette fordi at det forskningen skal gi oss, er det beste utgangspunktet for å ta i bruk denne kunnskapen. Enten for å skape nye produkter som kan redde liv, for eksempel i form av medisiner. Eller nye synspunkter eller innsikt som kan ha store samfunnsmessige konsekvenser og gjøre samfunnet vårt bedre for oss alle. Og dette er ikke noen liten rolle, men det er også derfor det er en nobel rolle. Å forvalte verdens viktigste ressurs.

 

 

 

Emneord: Forskningsformidling, Forskning Av Mats Molland Haug som er nestleder i SAIH Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
Publisert 9. okt. 2013 15:54 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere