UiO er ingen bedrift

Etter min mening er det en lite farbar vei å sammenligne målstyringslogikk fra det private næringsliv med virksomheten ved UiO, skriver Alf Chr. Jensen ved Sosialantropologisk institutt

Universitetsdirektøren sammenlignet UiOs bruk av midler med et bedriftsregnskap på et allmøte om IHR i Sentraladministrasjonen. Dette er en tvilsom sammenligning. UiO er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. UiOs samfunnsoppdrag består blant annet i å legge til rette for forskningsbasert undervisning og studier på en kvalitativ god måte. Studenter er ikke tellbare varer i et bedriftsregnskap. Forskning finansiert med offentlige midler gagner en faglig aktivitet og er ikke ment som et markedsprodukt med krav til profitt.

Et universitet burde kunne representere fag og fagmiljøer som favner nasjonale kunnskapsinteresser over tid og ikke være underlagt krav til raske markedsmessige endringer. Særlig uheldig vil det være dersom fagområder som i øyeblikket ikke ”lønner seg”, blir marginalisert eller står i fare for å bli faset ut.   

Etter min mening er det en lite farbar vei å sammenligne målstyringslogikk fra det private næringsliv med virksomheten ved UiO. UiO er en kunnskapsorganisasjon med et annet formål og mandat enn en næringslivsorganisasjon. I dokumentet ”Hva er IHR–studier” går  næringslivsmetodikken ut på enkle målinger av administrative årsverk. Her måles administrativ kjernevirksomhet  og en rekke støttefunksjoner for vitenskapelige ansatte i forhold til undervisning, forvaltningen av emner og eksamensplanlegging for å nevne noen områder.

Dette er målinger foretatt i forskningsmiljøer hvor administrativt ansatte ofte selv har en faglig bakgrunn med sterkt engasjement og pliktfølelse. Noe av dette administrative arbeidet er administrasjon som vitenskapelige ansatte selv må utføre ved utenlandske universiteter som UiO sammenligner seg med. Fokuset rettes mot en ukritisk måling av administrative funksjoner og ikke mot hva som er viktig i driften av et institutt eller fakultet. I tillegg er det interessant at samme tidsbruk ikke synes å være foretatt videre opp i systemet. Jeg kan ikke finne tilsvarende matematiske målinger på ledernivå, selv om IHR-dokumentet ”Roller og ansvar” på side 3 viser til ” I kartlegging av nåsituasjonen ble likevel svakheter i lederkulturen utpekt som en av hovedårsakene til administrativ ineffektivitet.”

Å fjerne administrative ressurspersoner i førstelinjen kan bety overføring av administrative oppgaver til det vitenskapelige personalet, og det kan neppe være hensikten ved å effektivisere. Dette vil i så fall være svært lite heldig all den tid vi vet at et overveldende stort flertall av vitenskapelig personale allerede jobber langt over det vi kan forstå som «normalarbeidstid».

Målstyring basert på tanker om «økonomisk overskudd» harmonerer lite med den respekt for hverandres arbeid og kunnskap som er nødvendig for å forvalte et universitet. Universitetet er avhengig av ildsjeler og faglig kreativitet. Svært mange administrativt ansatte har selv vitenskapelig bakgrunn eller lang realkompetanse og yter allerede ekstra innsats i sine fagmiljøer. Administrativt og faglig skjønn i felles demokratiske fora hvor flest mulig har medvirkning i beslutningsprosessene, vil være avgjørende faktorer for kreative og inkluderende forskningsmiljøer. Og da må ikke disse miljøene splittes opp. Et optimalt universitetssystem bør baseres på tillit til medarbeidere og ikke på kostnadsdrivende detalj- kontrollsystemer. På alle nivåer burde det kunne være mulig å være stolte av arbeidet som utføres. 

Det feilbegrunnede inntrykket at antall offentlige ansatte stadig øker i forhold til privat sektor og at privat sektor finansierer dette misforholdet, bør rettes opp. Tallene for sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning har ligget stabilt de siste 20 årene og utgjør 28 % siden 1990-tallet. Derimot har økningen i andelen årsverk i privat sektor økt med 70 % i samme periode. Privat tjenesteyting økte med 45 %, mot 37 % vekst i offentlig forvaltning. Dersom vi ønsker en framtid basert på kunnskap, utdanning og offentlig velferd, må det etableres styringsmodeller som er motiverende og deltagende for både vitenskapelige og administrative ansatte.

 Alf Chr Jensen, konsulent ved Sosialantropologisk institutt

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Referanser:

Linda Skjold Oksnes og Bjarne Jensen, 2013. Ressursbruk i offentlig sektor – hva sier tallene?

Hva er IHR? 2011.UiO

Roller og ansvar. 2012.UiO

Aftenposten 14. januar 2013

W. Edwards Deming, 2000. Out of the Crisis

 

 

 

 

 

 

 

Emneord: IHR Av konsulent Alv Chr. Jensen ved Sosialantropologisk institutt
Publisert 1. mars 2013 12:37 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere