Når universitetspolitikk reduseres til festtaler og jus

Jeg vil be om at min sak om å få bruke pensjonistkontor og få godtgjørelse for utført undervisning, legges fram på nytt for Universitetsstyret, skriver tidligere UiO-professor Arnved Nedkvitne .

Fagforeninger og motparten i rektorvalgkampen klagde over at det er noe nær umulig å få til en dialog med rektor Ottersen om universitetspolitiske spørsmål fordi han svarer på konkrete spørsmål med festtale-retorikk. ”Det er ikke noen motsetning mellom undervisning og forskning”. ”Denne siste konflikten var et unntak vi må legge bak oss, vi legger stor vekt på en god dialog med fagforeningene”. Dette er i praksis en måte å stoppe debatter på. I en slik situasjon blir det viktig å ta utgangspunkt i hva ledelsen gjør og ikke hva de sier. Det krever sakkunnskap, og fagforeninger og studentpolitikere er blitt dyktigere til å blottlegge og møte ledelsens maktstrategier.

Undertegnede har erfaring med ledelsens maktstrategier overfor enkeltansatte, og jeg skal begrense meg til det. Jeg fikk i forrige uke et brev fra universitetsdirektør Bjørneboe, det siste i en lang rekke som gjelder min avskjedssak og hva en slik avskjed egentlig innebærer. Jeg er den første professor ved UiO som er avskjediget i fredstid uten å ha begått en kriminell handling, saken har derfor prinsipiell interesse.

Det universitetsdirektør Bjørneboe faktisk har gjort i saken, viser at hun vil institusjonalisere en ny praksis der ledelsen gis makt til å avsette professorer. Det gjør hun ikke fordi Stortinget eller andre demokratiske organer har pålagt henne å gjøre det etter en forutgående offentlig debatt. Hun sørger for at vedtak blir fattet i enkeltsaker, det skaper en presedens som det kan vises til ved behov i framtida. Vedtak i enkeltsaker nekter ledelsen å diskutere offentlig fordi det er ”personalsaker”. Min avskjedssak ble så åpen på tross av UiO-ledelsen. I et leserinnlegg i Aftenposten 18.02.10 påviste tillitsvalgt for Forskerforbundet Kristian Mollestad at Bjørneboe skrev usannheter i avisen da hun benektet at Forskerforbundet like før hadde fremmet et forslag til henne om drøftinger om en minnelig ordning. Bjørneboe avviste også et forsøk fra daværende viserektor Benestad på å mekle fram et forlik. Hun ville ha sin presedens!

Da jeg ble avskjediget hadde jeg opparbeidet overtid med rett til avspasering tilsvarende tre semesters undervisningsplikt. Jeg har bedt Universitetsstyret om en økonomisk kompensasjon for dette. I en mail fra rektor og universitetsstyre-representant Haavind, og som åpenbart hadde Bjørneboe som kilde, ble det hevdet at juridiske regler hindret Universitetsstyret i å gi meg en slik kompensasjon. De opplyste ikke hvor disse juridiske reglene finnes, av den enkle grunn at de ikke eksisterer. Dessuten, gjennom mine 15 år på Historisk institutt opparbeidet jeg meg rett til å bli likebehandlet med andre professorer som pensjonist når det gjelder adgang til å benytte et eksisterende felleskontor for pensjonister. I et brev formulert av Bjørneboe, og som jeg mottok i forrige uke, hevder hun at juridiske regler hindrer at jeg kan bruke kontoret. Igjen opplyses ikke hvor disse reglene er å finne, og Forskerforbundet kan fortelle at det ikke eksisterer juridiske regler om dette. Bjørneboe støttet av Ottersen legitimerer rent politiske beslutninger som skal tjene egne maktinteresser, med juridiske bestemmelser som ikke finnes. En slik sammenblanding av jus og politikk er manipulatorisk. Fakta holdes tilbake fra Universitetsstyret som skal fatte vedtak i saken.

Parallelt med dette forteller viserektor og jussprofessor Ragnhild Hennum og rektor Ottersen med festtale-retorikk hvor overmåte stor vekt ledelsen legger på åpenhet, ytringsfrihet og saklige meningsutvekslinger om universitetspolitiske spørsmål.

Jeg vil be om at min sak om å få bruke pensjonistkontor og få godtgjørelse for utført undervisning, legges fram på nytt for Universitetsstyret. Da må styret i sakspapirene gjøres uttrykkelig oppmerksom på at dette er en rent politisk beslutning som vil danne presedens for framtidige professorer som ledelsen velger å avskjedige. Det vil gi grunnlag for en reell universitetspolitisk meningsutveksling i og utenfor Universitetsstyret. I samsvar med UiOs grunnverdier!

 

 

Emneord: Personalbehandling, Arbeidsforhold Av tidligere professor ved UiO Arnved Nedkvitne
Publisert 2. mai 2013 12:43 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere