I et innlegg i Uniforum 14. mars med tittelen ” Hva med de midlertidige, Ottersen og Vederhus?” spør Ingar M. Gundersen ved Kulturhistorisk museum/Forskerforbundet hva de to rektorkandidatene vil gjøre med midlertidigheten ved UiO.
Vi er selvfølgelig helt enig med Ingar Gundersen i at trygghet og stabilitet i arbeidssituasjonen er viktig for alle arbeidstakere. Et viktig element i en slik opplevelse av trygghet er fast ansettelse. Langvarig midlertidighet og usikre utsikter til fast tilsetting oppleves som negativt. Utdanningsstillinger utgjør en stor del av midlertidigheten ved UiO og må holdes utenfor når man vurderer tallene, noe også Ingar Gundersen gjør i sitt innlegg.
La det være klart: Andelen midlertidige ansatte ved UiO er for stor og må reduseres. I vårt høringssvar etter Rindal-utvalgets rapport erkjente vi at det er behov for større bevissthet rundt midlertidig tilsetting, og vi identifiserte flere områder der vi kan forbedre vår praksis. UiO har satt i verk en rekke tiltak for å redusere midlertidigheten både blant de vitenskapelig ansatte og de teknisk-administrativt ansatte. Alle fakultetene har hatt gjennomgang av samtlige midlertidig ansatte for å vurdere grunnlag og hjemmelsbruk. I denne prosessen har en del personer fått fast ansettelse. Det er en økt bevissthet om at dersom det er mulig å ansette en person fast, skal vedkommende ansettes fast, også ved midlertidig finansiering. Et annet tiltak det arbeides med er å gi fast ansettelse i professor II-stillinger ved Det medisinske fakultet. Vi har også strammet noe inn på våre permisjonsregler. I sum mener vi disse tiltakene skal kunne redusere midlertidigheten ved Universitetet i Oslo. Vi har allerede sett en gledelig om enn liten nedgang i andelen midlertidige fra 2011 til 2012. Nedgangen er på 2 %. Dette er en start, og inspirerer til videre innsats for å få midlertidigheten ned.
Selvsagt har UiO et selvstendig ansvar for å redusere midlertidigheten. Men vi kan ikke komme bort fra at midlertidighet henger nøye sammen med sektorens finansieringsstruktur. I løpet av de siste årene har det skjedd en vridning av finansieringen fra basisbudsjett til ekstern finansiering. Sektorens inntekter fra EU og Forskningsrådet har økt med henholdsvis 96 % og 77 % nominelt i perioden 2005 – 2013. Til sammenligning har basisbudsjettet for UiO økt med 43 % nominelt i samme periode. Ekstern finansiering er på mange måter en suksessfaktor. Men vridningen i retning av større avhengighet av ekstern finansiering gjør det ikke enklere å redusere midlertidigheten. Hadde regjeringen fulgt opp Soria Moria II og sørget for en substansiell styrking av universitetenes basisbudsjett så hadde vi hatt større mulighet til å øke andelen av faste stillinger.
Vi er i god dialog med Kunnskapsdepartementet om disse utfordringene. I Forskningsmeldingen fikk vi gjennomslag for vårt ønske om opprettelse av en ordning med innstegsstillinger. Hvis denne ordningen skrus sammen på en hensiktsmessig måte kan vi sikre større forutsigbarhet for en del av våre unge og talentfulle forskere.
Logg inn for å kommentere