Administrasjonsbygningen får navnet Lucy Smiths hus

Ved å omdøpe Administrasjonsbygningen til Lucy Smiths hus har universitetsledelsen etter min mening signalisert to betydningsfulle ting. Den første er at bygningen huser universitetets ledelse. Det er rektors hus. Universitesledelsen har ved dette navnevalget også signalisert at Universitetet i Oslo legger stor vekt på å videreføre ordningen med valgt rektor, skriver professor John Peter Collett som leder Forum for universitetshistorie. I ettermiddag skjer den offisielle omdøpingen av bygningen.

TRADISJON FOR NAVN: Administrasjonsbygningen blir i dag kalt opp etter Lucy Smith som var den første kvinnen som ble valgt til rektor. Skikken med å kalle bygninger opp etter kjente forskere begynte i 1962, skriver professor John Peter Collett.

TRADISJON FOR NAVN: Administrasjonsbygningen blir i dag kalt opp etter Lucy Smith som var den første kvinnen som ble valgt til rektor. Skikken med å kalle bygninger opp etter kjente forskere begynte i 1962, skriver professor John Peter Collett.

Foto: Ola Sæther

Skikken med å kalle opp universitetsbygninger etter enkeltpersoner ble tatt opp av HF-fakultetet da dette fakultetet skulle flytte inn i sine nybygg i 1962. Fremragende forskere og lærere som Niels Treschow, P.A. Munch og Sophus Bugge ble minnet på denne måten – og i tillegg Henrik Wergeland, som også fikk sitt hus.

De førstnevnte hadde alle vært professorer ved Det Kongelige Frederiks Universitet, mens Wergeland ikke drev det lenger enn til 2.-amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Det var da heller ikke som universitetsansatt at han fikk navnet sitt på norskfilologenes fløy. Vi må tolke navnevalget som en programerklæring: HF-fakultetet ønsket å føre videre tradisjonen fra Wergeland med folkeopplysning, dyrking av nasjonal kultur og fremme av demokrati og folkestyre som tre sider av samme sak.

Nynorskfilologene ble også tilgodesett: Parkanlegget foran HF ble hetende Ivar Aasens hage.

Eilert Sundt endte som sogneprest i Eidsvoll

SV-fakultetet fulgte opp den nye navneskikken og kalte sin bygning opp etter Eilert Sundt. Heller ikke han hadde vært professor ved universitetet. Han endte karrieren som sogneprest i Eidsvoll, men som stipendiat hadde han i mange skrifter stått frem som pionér for sosiologisk og befolkningsstatistisk forskning. I tråd med voksende likestillingsbevissthet måtte Sundt senere gi fra seg en fløy til Helga Eng, den første professoren i pedagogikk.

Abel, Lie og Bjerknes

Mat-nat-fakultetet valgte tre av sine verdensberømte navn: Niels Henrik Abel, Sophus Lie og Vilhelm Bjerknes, til bygningene som stod ferdige mot slutten av 1960-tallet. Fakultetet brøt dermed med navneskikken fra de første husene på Nedre Blindern, fra 1930- og 50-tallet, som alle hadde fått navn etter fagene de skulle romme: Fysikkbygningen, Farmasibygningen, Geologibygningen, og den i dag noe kryptiske betegnelsen ZEB-bygningen.

Tørt opplysende navn

Universitetets eldste bygninger – i sentrum og på Tøyen – hadde ikke navn etter helter fra vitenskapshistorien. Dels har de ganske tørt opplysende navn: Historisk museum, Geologisk museum, og dels latinske navn fra 1800-tallets første halvdel: Domus Academica, Domus Bibliotheca. (Domus Media er faktisk en nydannelse fra 1900-tallet. Det opprinnelige navnet var Musébygningen eller Museum naturale – navnet ble skiftet da museene flyttet til Tøyen.)

Holdt på latinen

For bygningene som kom til i neste byggeperiode på 1990-tallet, konkurrerte ulike navneskikker. Det juridiske fakultet holdt på latinen: Domus Nova er navnet på det leide bygget i Universitetsgaten. Mer overraskende fikk den nye idrettsbygningen navnet Domus Athletica (det tilsvarende huset i Uppsala heter Svettis!). UV-fakultetet tok med seg navnet Helga Engs hus til sitt nybygg – og det store nye UB fikk navn etter grunnleggeren Georg Sverdrup.

Det kom også en liten bølge av navneendringer: Preklinisk medisin ble Domus Medica, Biologibygningen ble Kristine Bonnevies hus, Harriet Holter overtok Helga Engs del av SV-bygningene, og Svein Rosseland fikk navnet sitt på bygningen som i sin tid var reist for å huse Institutt for teoretisk astrofysikk – og for å tjene som Rosselands privatbolig.

Navnekonkurranse om storkantinen

For å finne navn til storkantinen ved Festplassen (som er det offisielle navnet på den store brolagte plassen på Blindern) ble det i sin tid utlyst en navnekonkurranse. Jorun Aanderaa vant premien med forslaget Frederikke. Om universitetets grunnlegger Frederik 6 ville sett det som en ære å bli erindret på denne måten, kan være uvisst. Navnevalget er i alle fall enestående.

Det er bare Det Norske Studentersamfund som har fulgt opp den humoristiske linjen med sitt Chateau Neuf (som vi vet, inspirert av Hans Majestet Grisen). For Universitetet i Oslo er ellers navnevalg på husene ikke noe man spøker med! Populærbetegnelsen ”Pennalet” snek seg dog inn etter hvert som (halv)offisielt navn på den lave fløyen mellom Preklinisk odontologi og Biologibygningen.

En nydannelse

Velferdsbygningen skiftet navn for to år siden til Kristian Ottosens hus – etter Studentsamskipnadens legendariske leder gjennom mange år. Det var en nydannelse: For første gang hadde en person som ikke var vitenskapsmann eller -kvinne fått navnet sitt på en universitetsbygning.

Administrasjon var ikke ledelse

Nå er turen kommet til Administrasjonsbygningen. I en erindringsbok skriver Kristian Ottosen morsomt om denne bygningen. Nær sagt etter at byggingen var påbegynt, endret den seg fra å være et hus for studentene og for Studentsamskipnaden, til å bli et hus hvor universitetets administrative stab skulle flytte inn. Dette var kontroversielt. Blant professorene var det skepsis til å gi administrasjonen for stort omfang og for iøynefallende plass. Universitetet skulle ledes fra fakultetene – fra fagmiljøene – og ikke fra et høyhus på Blindern.

Resultatet ble at universitetsdirektøren (stillingen var blitt opprettet i 1962) og hans stab flyttet inn i bygningen da den stod ferdig i 1964, sammen med Studentsamskipnadens administrasjon og Studenttinget. Rektor fikk ikke noe eget kontor, men ”lånte” et beskjedent krypinn ved universitetsdirektørens kontor. Administrasjon var ikke ledelse. Rektor og kollegiet ledet universitetet, og de var fagpersoner som hørte hjemme i sine respektive fagmiljøer.

Det er rektors hus

Ved å omdøpe Administrasjonsbygningen til Lucy Smiths hus har universitetsledelsen etter min mening signalisert to betydningsfulle ting. Den første er at bygningen huser universitetets ledelse. Det er rektors hus. Etter universitetsloven har rektor ”på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne.” Med dette ansvaret og med en prorektor og toviserektorer rundt seg er ikke universitetets rektor lenger en tillitsvalgt på deltid som kan nøye seg med å låne kontor hos universitetsdirektøren.

Valgt rektor

Slik jeg tolker det, har universitetsledelsen ved dette navnevalget også signalisert at Universitetet i Oslo legger stor vekt på å videreføre ordningen med valgt rektor. Man kunne valgt mer markante rektorer enn Lucy Smith å kalle opp huset etter. W.C. Brøgger eller Didrik Arup Seip kunne begge vært verdige kandidater.

Får selv oppleve Lucy Smiths hus

Lucy Smith stilte til valg i 1992 i en turbulent tid for Universitetet i Oslo. Hun var den første rektoren som var valgt på et fremlagt valgprogram.

Det var et sterkt forsvar for en ledelse valgt av universitetets ansatte og studenter, som bygger sin posisjon på tillit fra universitetssamfunnet selv.

Lucy Smith var den første kvinne som ble valgt til rektor. Dette var ikke et kontroversielt tema da hun ble valgt. Det var klart overmodent – 80 år etter at den første kvinnelige professor var blitt utnevnt. Det er gledelig at universitetet ikke fortsetter å vente. Lucy Smith er den første som får et hus ved universitetet oppkalt etter seg mens hun er i live, og vi gratulerer henne hjertelig!

 

Emneord: Universitetspolitikk, Universitetshistorie Av professor John Peter Collett
Publisert 20. sep. 2010 15:28 - Sist endret 2. sep. 2014 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere