Smågnagersykluser

Jeg har lenge visst at subnivalen er viktig for lemen og andre smågnagere, og den absolutt publiseringsverdige artikkelen i Nature underbygger jo dette utmerket med data fra Finse. Uansett må man dog ikke glemme at det hele veien er snakk om korrelasjoner og hypoteser, og ikke fastslått kausalitet.

Unøyaktige

Mitt innlegg var primært myntet på fremstillingen i Uniforum 13. november, og samtidig på det utover kjernen i Nature-artikkelen, som da fjellrev og snøugle ble trukket inn. Videre benyttet jeg anledningen til noen alternative/større perspektiver. I svaret til meg imponerer Stenseth og Kausrud mindre når de går utover det med snøkvalitet og lemen-bestand.

Angående fjellrev er de unøyaktige/ufullstendige både med henblikk på årsaker til tilbakegangen og eksisterende forekomst. Konkurranse med rødrev kan være avgjørende. Rundt halvparten av dagens norske bestand av ville individer av denne vår mest truede pattedyrart er lokalisert til Børgefjell, mens Finnmark bare har noen få påviste.

Lite å hente

I de to forskernes svar til meg, er det videre lite å hente angående alternative perspektiver med henblikk på hva som kan tenkes å drive smågnagersyklusene. Jeg viste til hypotesen som går på at faktorer som lav sommertemperatur, frøsetting og stråling av UV-B "stresser" og reduserer kapasiteten til plantene. De får dermed produsert mindre med "antibeitestoffer" og egner seg følgelig bedre som føde. Man forutsetter da at kvalitet er viktigere enn kvantitet angående føde for lemen og andre arter som lever av tungtfordøyelige plantedeler. Mye tyder på at i hvert fall også enkelte av beiteplantene til lemen, og absolutt ikke nesten bare trær som eik og gran, har synkronisert frøsetting ("masting").

Når det gjelder stråling av UV-B (relatert til solens 11-årssykluser), kunne det med fordel forskes mer på dette i og med at det kanskje kan forklare noenlunde tiårstopper hos en rekke arter fra bjørkemåler ogsmågnagere til rype og hare (samt hos visse spesialist-predatorer).

Kvalitet på planteføde

Jeg har i et par tiår interessert meg for hva som styrer smågnagersykluser. I mine øyne har forskere som forfekter at predatorer er i hovedrollen neppe har bedre empiri og argumenter enn dem som mener at kvalitet på planteføde er viktigst (jeg sikter da til den nyere hypotesen til Selås, og ikke den til Högstedt og Seldal). "Predator-skolen" er veletablert uten egentlig å ha kommet noe særlig på vei med å gi oss en adekvat forklaring på smågnagerdynamikk. Den kan trenge en skikkelig utfordring fra alternative innfallsvinkler (generelt en problemstilling litt i tråd med Kuhns teori om paradigmer med mer).

Kompleks systemteori

Selv mener jeg dynamikken i naturen kanskje kun kan bli tilfredsstillende forstått i lys av kompleks systemteori (jf. selvorganisering), og at heller ikke klima nødvendigvis egentlig er fundamentalt. For man bør jo spørre videre om hva som styrer klimaet. Men som annet i naturen styrer nok det langt på vei seg selv, samtidig som det er del av en helhet og påvirkes av ulike faktorer. Mye blir dermed utilstrekkelig forståelig i snevrere og sterkt fragmenterte perspektiver "utenfra"...