Rektor skal ha en sterk røst: Det nytter!

Ottersens lag har fra starten av gått meget offensivt ut og påpekt at det er et stort etterslep i finansieringen av universitetene og at dette etterslepet er minst like stort og like uheldig for samfunnsutviklingen som det etterslepet vi har hatt i samferdselssektoren (se Ottersen-lagets kronikk i Aftenposten 17. mars).

De 300 milliarder kroner som ligger innbakt i transportplanen vil rette opp mange av problemene i samferdselssektoren. Vi venter fremdeles på den nødvendige opprustingen av den intellektuelle infrastrukturen: utdanning og forskning.

Jeg hadde gleden av å lytte til siste utgave av Søndagsavisen på P2. Her hadde programlederen plukket opp Ottersens argumentasjon og konfronterte samferdselsminister Navarsete med denne. På spørsmålet om hun er enig i at det er et like stort etterslep på universitetsinvesteringene i Norge som det har vært i samferdselssektoren, svarte hun følgende: ”Jeg er enig i at vi har forsømt investering både i kunnskap og infrastruktur i Norge. Jeg er helt enig i at vi trenger løft på begge sektorene. Det er disse to sektorene som er viktigst for å legge forholdene til rette for vekst i Norge i den perioden vi går inn i.” Hun gikk videre langt i å love at Senterpartiet skulle bake et slikt løft inn i partiets program.

Senterpartiet sitter selvsagt ikke med styringen over Norges statsbudsjett. Men dette intervjuet viser at man kan nå frem overfor politikerne, dersom man har en sterk røst og klare argumenter. Mer enn noen gang trenger UiO en rektor som kraftfullt kan understreke universitetssektorens betydning for samfunnsutviklingen og som kan få myndighetene til å se behovet for en større investering i denne sektoren.

Intervjuet viser at det er realisme bak målet om en betydelig styrking av rammebetingelsene for UiO. Dette har politisk hjemmel i forskningsmeldingene og er etterspurt av næringslivet. Eksempelvis anser norske bedriftsledere satsing på utdanning og forskning som viktigste vilkår for framtidig vekst (”Forskning viktigere enn skattelette” Tekna 13. mars).

I løpet av valgkampen har Wyllers lag også innsett at det er nødvendig å arbeide aktivt overfor myndighetene for å oppnå en økning i basisfinansieringen. Men Wyller har hele tiden satset på omfordeling av interne ressurser som den viktigste vei mot en styrking av undervisningen og forskernes driftsbudsjett. Etter å ha snudd i saken om Life Science-bygget har han imidlertid ikke en eneste gang lagt fram et regnskap som viser hvor omfordelte midler skal tas fra. Denne politikken har allerede skapt betydelig usikkerhet i miljøene og er egnet til å skape splittelse innad i UiO, dersom Wyller blir valgt.

Det er en realistisk og nødvendig politikk å minne myndighetene på de løftene som de selv har nedfelt i de to siste forskningsmeldingene. Dersom disse løftene innfris, vil vi kunne oppnå en betydelig styrking av høyere utdanning og forskning i Norge. Det er da viktig at friske midler kanaliseres til breddeforskningen slik at man oppnår den balansen mellom ”spiss” og ”bredde” som er tvingende nødvendig for at norsk forskning skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå. Ottersen-laget har den nasjonale og internasjonale erfaringen, den forskningstyngden, og den gjennomføringskraften som trengs for å få myndighetene til å innse hvilke grep som nå må tas når det gjelder investering i forskning og høyere utdanning.