Mye har vært sagt om kvalitet i denne valgkampen. Men dessverre har det vært liten anledning til å sette selve begrepet kvalitet under debatt. Det er synd, fordi en diskusjon av hva kvalitet er ville ha kortsluttet den uheldige debatten rundt elitisme versus bredde.
Kvalitet er et begrep som rommer mange dimensjoner og som må diskuteres i lys av de forskjellige fagtradisjonene. Men like viktig er det å diskutere kvalitet utover det snevre individnivå. Man må spørre: hva betyr kvalitet for UiO som helhet? Kvalitet for hvem – og til hva?
UiO har ansvar for å danne det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å møte de store utfordringene vårt samfunn vil stå overfor i tiden som kommer. Alle disse utfordringene har det til felles at de er både komplekse og krevende. En evne til å fortolke og løse nasjonale og internasjonale konflikter, til å understøtte demokrati og frihet, til å forstå norsk identitet i vår tid, og til å erstatte en oljedrevet økonomi med en økonomi basert på nye teknologier og innovasjon fordrer en bred og tverrfaglig forståelse av problemstillingene. Utfordringene vi står overfor når det gjelder klima, økologi og helse fordrer det samme.
Men faglig bredde er ikke nok: UiO må også ha evne til å se problemene fra forskjellige synsvinkler og fra forskjellige kulturelle og sosiale ståsteder. Kun da kan problemstillingene angripes med det krav til kvalitet som samfunnet krever og har krav på.
Et samfunnsengasjert universitet som skal utvikle ny kunnskap må derfor hegne om, og legge til rette for, sitt mangfold. Å belyse komplekse problemer med flere metoder og innfallsvinkler, ubundet av snevre tradisjoner og fagdisipliner, krever kompetanse over en stor bredde. Og det krever en evne til kritisk refleksjon og vidsyn som er viktige elementer av det vi kaller dannelse.
Kompetanse og kvalitet i bredden er avhengig av at aktive forskere får flere ressurser til sin forskning, at alle ansatte får gode muligheter for karriereutvikling og at studentene sikres bedre og tettere oppfølging.
Å ha et mål om mangfold innebærer konkrete planer for likestilling og likeverd, vi må rekruttere fra alle samfunnslag og kulturer nasjonalt og internasjonalt. Og mangfoldet kan bare opprettholdes dersom universitetet er dypt engasjert i samfunnet rundt - både som lytter og formidler.
En nødvendighet for kvalitet er at universitetet legger forholdene til rette for studentene. Studentene er vår største ressurs, også pga. mangfoldet, men ikke minst fordi studentene peker mot et fremtidsrettet universitet. Et krafttak for bedre læringsmiljø er nødvendig for å sette oss bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.
Å anerkjenne et åpent og fleksibelt kvalitetsbegrep som ikke universaliserer ut fra en fagtradisjon er et premiss for et fremtidsrettet universitet og dette vil bli enda tydeligere i fremtiden gitt de komplekse utfordringene vi går i møte. Mangfoldet må opprettholdes og styrkes, og dette gir klare føringer for hvordan forskningsmidler bør fordeles og for hvordan rekrutterings- og likestillingsarbeidet bør forseres. Mangfold betyr også aktiv medinnflytelse og medvirkning fra studenter og ansatte.
Hvis vi blir valgt vil vi engasjere studenter, teknisk/administrative og vitenskapelige ansatte i en diskusjon om hva ”kvalitet” betyr – både som begrep og som et identitetsmerke for vårt universitet. I en slik diskusjon må vi ikke nøre opp om frykten for det beste men heller understøtte ambisjonene om å gjøre så gode prestasjoner som mulig – både individuelt og kollektivt.
Vårt team er bredt sammensatt for å ha den kompetansen, internasjonale erfaringen og gjennomføringskraften som er nødvendig for å hegne om mangfoldet og kvaliteten ved vårt universitet. Vi er stolte av vårt universitet og vil bidra til at det blir enda bedre.
Logg inn for å kommentere