Krav til nye rektorer

Under denne tittelen skriver direktøren i Forskningsrådet på kronikkplass i Aftenposten i dag 2. april at ”universitetene må bli mer selvstendige institusjoner som kan ta fullt ansvar for ressursforvaltingen”. Dette er nødvendig blant annet på grunn av de internasjonale strømninger som vi ikke kan stille oss utenfor.

DET BESTE LAGET: - Ottersen har en kraft som overgår alle andre jeg har sett i aksjon. UiOs studenter og medarbeidere fortjener å få det beste laget, skriver medisinprofessor Jon Storm-Mathisen. (Arkivfoto)

DET BESTE LAGET: - Ottersen har en kraft som overgår alle andre jeg har sett i aksjon. UiOs studenter og medarbeidere fortjener å få det beste laget, skriver medisinprofessor Jon Storm-Mathisen. (Arkivfoto)

Foto: Ståle Skogstad

Det er derfor mer viktig enn noen gang at vi får en rektor som forstår og er vant til å ha vitenskapelig ledelse av store organisasjoner og kan håndtere internasjonale utfordringer i forskning og utdanning. I dag, inntil kl 16, kan vi bestemme om UiO skal få det.

Ottersen-laget er det bredest sammensatte og har den sterkeste kompetansen både i bredde og penetrans. Ottersen har vist at han kan initiere og gjennomføre store prosjekter på nasjonalt og internasjonalt nivå, og lede internasjonale nettverk. Ottersen har en kraft som overgår alle andre jeg har sett i aksjon. UiOs studenter og medarbeidere fortjener å få det beste laget (se Aftenposten 27. mars http://www.aftenposten.no/kul_und/article3000266.ece).

I Aftenpostens reportasje 31. mars om rektorvalget ved UiO var det interessant å se at Wyller klager over usakligheter og udannethet fra motparten, mens Ottersen karakteriserer valgkampen som i hovedsak redelig. Mitt inntrykk er at det stort sett har gått for seg i sømmelige former, selv om jeg har sett usakeligheter fra Wyller-siden. I Aftenpostens reportasje 31. mars sier Wyller: "Ottersens støttespillere skulle hatt lest Arne Næss' bok En del elementære logiske emner, som er en oppskrift på hvordan dannede diskusjoner skal foregå".

Ja nettopp. Jeg leste den for 50 år siden, og husker fortsatt blant annet at beskyldninger om usakelighet er den vanligste form for usakelighet. Kommentarer om beskyldninger om usaklighet faller vel i samme kategori(!), så nå er Wyller og jeg i så måte like gode, men jeg har tidligere holdt meg fra å påpeke hans støttespilleres usaklighets-feilskjær (f eks Christoffersen et al. i Aftenposten 23. mars).

Nå kommer professorkollega Dag Harald Claes 1. april i Uniforum med beskyldning mot meg om ”forvrengning”, men mon ikke det er han selv som forvrenger: Ottersens påpeking av at UiO må og kan forbedre seg og må få de ressursene vi trenger, blir hos Claes til at Ottersen framstiller UiO som ”udugelig”; andre har snakket om ”svartmaling”. Når Ottersen vil hegne om de vitenskapeliges frihet til og muligheter for forskning, blir det hos Claes til at han er motstander av ledelse ved UiO.

Når Ottersen, i tillegg til god finansiering av alle aktive forskere, vil gi topp muligheter til grupper som derved har sjanse til å bli blant de beste i verden, kaller Claes (og Wyller) det for ”elitisme” (med negativt fortegn, les: ”han er ikke en av oss”), men sier samtidig at Ottersen ikke vil prioritere. Aftenpostens debattredaktør har forsiktig antydet ”Det er en smule oppsiktsvekkende at elitetenkning skal være tabu når temaet er ledelse av et av Europas gode universiteter som har som mål å bli enda bedre” (Aftenposten 27. mars ).  Alle som har lagt merke til hvordan ”elitisme” er (mis)brukt i rektorvalgkampen, bør lese artikkelen Best is the New Worst i New York Times.

Ved UiO må vi forvente at ALLE strekker seg mot de beste mål de har mulighet til å oppnå. Alle må delta i samarbeid, og alle kategorier personale må trekke sammen. Dette er noe Ottersen lever etter, ellers ville han ikke ha kommet så langt som han er. Uten breddesatsing kan ikke toppresultater forventes. Dette har Ottersen påpekt fra første stund. Claes har rett i at sammenligning av akademisk virksomhet med idrett har sterke begrensninger, men her er en tydelig parallell.

Heldigvis har instituttet hvor Claes er professor – og UiO – studenter med innsikt (se innlegg av Ingvild Brox Kielland i Universitas 1. april: Studentenes rektor) ). Studentene er vår framtid. Universitetets suksess avhenger av engasjerte studenter. Studentene må kjenne at UiO er et godt sted: her er menneskelig fellesskap, et av de beste utdanningsstedene i verden. Slik kjennes det ikke alltid nå. Med Ottersen som rektor, vil det bli mulig å bedre studentenes kår på alle områder.

Wyller-laget har etter hvert fått med seg de fleste av Ottersen-lagets gode poenger, og omvendt. Det er klart at innsparingsmulighetene må utnyttes, men det er ikke der vi kan hente det løftet som trengs for forsking og utdanning ved UiO og i Norge. For å lykkes på lang sikt, må vi ha frontlinjekompetanse på alle fagområder og framstå for samfunnet som solide, fremragende, relevante, engasjerte (se Ottersen-lagets kronikk i Aftenposten 29. mars . På få års sikt er det realistisk å få politikerne til å følge opp forskningsmeldingenes lovnader om bred satsing på forskning og utdanning  Uniforum 26. mars .

PS: Du kan endre tidligere stemmegivning, inntil kl 16 i dag!
 

Emneord: Rektorvalget 2009 Av Jon Storm-Mathisen
Publisert 2. apr. 2009 12:58 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere