For videreføring av likestillingsarbeidet: Stem på Ottersen/Bostad!

UiO har siden 2003 ført en ny type likestillingspolitikk basert på spesifiserte måltall og økonomisk innsats i stedet for på fromme ønsker. Ledelsesforankring i stedet for festtaler og vage intensjoner. Fakta og undersøkelser av forholdene i stedet for myter om kvinner og konspirasjonsteorier om slemme menn.

Vinklingen er dreid bort fra å se på kvinner og menn og henimot å forstå forskningsmiljøenes selvreproduserende mekanismer (som også kan ramme en del av de yngre menn, personer med annen etnisk og klassemessig bakgrunn osv). Rettferdighetsprinsipper har erstattet kjønnsstereotyp tenking om at følsomme kvinner skal bidra med myke verdier osv. Det gjenstår fortsatt veldig mye før UiO har blitt et kjønnsbalansert/kjønnsrettferdig universitet, men kursen er riktig og den er radikal forskjellig fra den som ble fulgt for 10 år siden.

Det har i valgkampen blitt reist spørsmål ved Wyller-teamets ambisjonsnivå og kompetanse når det gjelder videreføring av denne likestillingssatsing. Ingen av de tre i Wyllers team har markert seg med noen synlig interesse eller innsats for likestilling før denne valgkampen. I programmet nevnes to tiltak som er innført forlengst (mentorprogrammer og innsatsmidler til fakultetene) og et tiltak som nå viser seg å måtte skrinlegges på grunn av innvendinger fra ESA (øremerking av postdocstillinger).

Valgmøtet om likestilling fredag 27.3 bekreftet dessverre dette bildet. Viserektorkandidat Guro Valen som skal ha ansvar for likestillingsfeltet hvis Wyller/Valen vinner, innledet ganske vist med å beklage at det var nødvendig å holde et møte om likestilling – dette burde jo ikke ha vært et problem i dag! Men ganske raskt gikk hun over til å advare mot at man forserte likestilling, at man måtte ta tiden til hjelp, og at likestilling ikke måtte gå på bekostning av de mange dyktige menn.

Valen hadde altså ikke fått med seg at UiOs likestillingspolitikk fra 2003 har basert seg på prinsippet om ”rettferdige overgangsrater”, dvs at måltall for tilsetting skal avspeile kjønnsfordelingen i rekruteringsgrunnlaget på UiO. Med andre ord: hvis 50% av postdocerne er menn, bør menn også få omlag 50% av stillingene. Hvis dette er diskriminering av de dyktige menn, må det være fordi Guro Valen mener at de har en historisk rett til fortsatt å få uforholdsmessig bedre overgangsrater enn dyktige kvinner. Jeg går ut fra at hun ikke mener det, men hennes opptatthet av de dyktige menn (som hun kom tilbake til flere ganger) viser ganske enkelt at hun ikke kjenner til den likestillingspoltiske satsing ved UiO som hun nå ønsker å overta ledelsen av.

Også mange andre utsagn vitnet om en meget begrenset forståelse av likestillingsutfordringene. F.eks foreslo Valen at det skulle opprettes særlige sentre på MEDFAK som skulle få inn kjønn i medisinsk forskning. Det forble imidlertid uklart om dette skulle være særlige sentre for å forske på kvinners helse (mens resten av medisinen kunne fortsette med å ha menn i fokus?), eller om det skulle tas et livtak med den medisinske forskningens egen kjønnsbias.

Hvordan dette så evt. skulle mainstreames til resten av medisinen forble uklart. Valen fikk også sagt at det nok først kunne komme fart i kvinnerekrutteringen til medisin når disse nye sentre hadde virket noen år. Dette synspunkt innebærer for det første at kvinner primært bør ansettes når de forsker på kvinner/kjønn, for det andre at det åpenbart bare er kvinner som skal jobbe med kjønn og medisin på disse nye sentre. Begge premisser har en oppsiktsvekkende kjønnsbias.

Guro Valen har givetvis mange viktige og harde erfaringer med å være kvinne i sterkt mannsdominerte basalmedisinske miljøer. Men hennes tilnærming til likestilling var nettopp også begrenset av dette: det eneste kvinner kan gjøre er å støtte hverandre til å klare seg i et slik hardt miljø. Hvis dette blir Valens viktigste innfallsvinkel er likestillingsarbeidet satt minst 10 år tilbake hvis hun og Wyller vinner rektorvalget. Og det er neppe mye håp å hente hos rektorkandidaten selv heller. På Wyllers teologiske fakultet har man, tross vakre ord og intensjonserklæringer om likestilling og tross en sterkt kvinnedominert studentmasse i 20-30 år, stort sett besatt alle faste stillinger i samme periode med menn fra Wyllers egen generasjon.

Rektorvalget gjelder altså i høy grad også om den nytenkning og nysatsing på likestilling som UiO har sett siden 2003 skal fortsette, eller om tiden skal skrus tilbake til ineffektive tilnærmingsmåter fra det forrige århundre. Hvis man ikke ønsker det – og det håper jeg de færreste gjør - er valget klart: bare Ottesen/Bostad har ambisjoner og kompetanse til å videreføre og forsterke en likestillingspolitikken.


 
 

Emneord: Rektorvalget 2009, Likestilling Av professor og senterleder STK: Harriet Bjerrum Nielsen
Publisert 28. mars 2009 13:01 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01

Hei Kjetil, jeg er helt enig med deg i at SFFene har trukket med seg noen store likestillingsproblemer - absolutt! Ole Petter Ottersens senter er ikke noe unntak i så måte - og det nevnte jeg da også på likestillingsmøtet i fredags (det var ikke bare TF som fikk gjennomgå!). Men nettopp derfor er jeg også fornøyd med at Ottersen har våget å velge en så sterk og likestillingsprofilert prorektorkandidat som Inga Bostad og at på til to kvinnelige viserektorer som også har jobbet faglig med likestillingsproblemtikk innen sine respektive fagområder. Dette er et uhyre sterkt team (også) hva angår likestilling. Kombinasjonen av en person som kjenner SFFproblematikken innefra og tre personer med dyp forståelse for kjønnsdiskrimineringens komplekse mekanismer er en helt unik mulighet for å få gjort noe med akkurat denne problematikken. God fortsatt reise! Og PS: den kommitee vi satt i sammen jobbet i 2002! Tiden går... Harriet

harrietn@uio.no - 29. mars 2009 00:59

Kjaere Harriet, Jeg leser ditt innlegg under reise, og uten tilgang til en datamaskin paa norsk, saa ha meg unnskyldt baade rar rettskrivning og at min lille kommentar derfor ogsaa kan vaere noe ute av kontekst. Jeg var ikke med paa moetet som er det umoiddelbare utgangspunktet for din kommetar. Det er andre sider ved innlegget ditt som utfordrer til respons. Vi er enige om at tross mange positive vedtak og oppfoelginger er det mye aa gjoere foer kjoennsbalanse og likestilling i ulike henseender er oppnaad. Og det er mulig at dette er for lite fokusert i valgkampen.I stedet for aa diskreditere Wyller-teamet skulle jeg oenske at du hadde droeftet et annet hovedproblem ved Ottersen-teamet. Du framhever med rette som kontekst for fortsatt debatt om kjoennsbalanse det gledelige vedtaket om handlingsplan for likestilling ved UiO fra 2005. Da vi sammen arbeidet i den lille gruppen som forberedte dette vedtaket, husker jeg at du energisk og humoristisk brakte inn basiskunnskap om utvikling av likestilling fra Koebenhavns Universitet, og at vi sammen oppdaget hvor vanskelig det var aa oppnaa hva vi oensket. Vi kom til at dersom vi skulle komme komme videre enn gode intensjoner, maatte vi foreslaa et knippe av tiltak for aa faa endret utviklingen. Blant annet at alle doktorander trenger mentorstoette. Dette ble vedtatt, heldigvis og det er viktig at Wyller-teamet fortsatt legger vekt paa dette. Du sier at det forelengst er innfoert, med underforstaatt mening: dere har ikke fulgt med. Men kjaere deg, likestilling ble da innfoert ved Universitetet i Oslo omtrent da datteren min ble foedt - hun er naa forlengst voksen. Men ennaa er det langt igjenn til full likestilling og kjoennsbalanse ved UiO. Jeg synes det er en god sak aa rette oppmerksomhet om iverksetting av mentorordningen vi foreslo – den er langt fra implementert overalt for doktorandene, og slett ikke for post-docene. Og dette maa suppleres av andre virkemidler selvfoelgelig. Problemet som naa trenger vurdering i likestillingsperspektiv er: hvordan vil en politikk som gir Sentre for framragende forskning sentral betydning ved UiO virke for likestilling? Leder Solveig Bergman ved Nordisk institutt for kunnskap om kjoenn sa nylig i et foredrag at disse sentrene knapt har kvinner i ledelse og at faa kvinner har sitt virke ved disse sentrene. Som sosiolog interesserte hun seg for sammensetning av sentrene og deres administrasjon. Hun regnet dem som problem for likestillingsarbeidet. Du har sikkert sett problemet, men gikk altsaa ikke inn paa det Naar det gjelder Det teologisker fakultet har vi stadig en lang vei aa ga. Og det er derfor vi har engasjert oss mye baade naar det gjelder kjoennsanalytisk forskning og i arbeid for likestilling ved UiO. Vi er enige om at det er langt igjen foer det er grunn til aa si seg tilfreds baade hos oss og ved UiO, men jeg forestiller meg at den gode vilje er tilstede i begge team, men at profilen paa forskningsorganisering i Wyller-teamet fungerer bedre for likestilling enn du vurderer, sett i lys av problemene SFFene skaper for likestilling. Med vennlig hilsen Kjetil Hafstad Professor ved Tf og tidligere nestleder i styret for Senteret du leder

kjetilh@uio.no - 29. mars 2009 11:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere