Gonoré, en søt bakterie

Sukkermolekyler som er bundet til proteiner, såkalte glykosylerte eller sukkermodifiserte proteiner, er vanlige både i planter og dyr. Forsker Åshild Vik og hennes kolleger har som de første i verden oppdaget et nytt system for sukkermodifisering av proteiner også i bakterier.

Vik forteller at de sukkermodifiserte proteinene ble oppdaget ved en tilfeldighet. Under forskning på bakterien som forårsaker gonoré, brukte gruppen et antistoff utviklet i forbindelse med forskning på et sukkermodifisert protein. Dette antistoffet gav resultater hun ikke forstod, og Vik kom etter hvert fram til at resultatene måtte skyldes en forekomst av sukkermodifiserte proteiner i gonorébakterien.

Nye muligheter med ny teknologi

Vik bekreftet teorien ved hjelp av massespektrometri.

– Massespektrometrien har de siste årene blitt et viktig redskap innenfor biologien, og uten denne teknologien ville vi ikke ha kunnet bevise at disse sukkermolekylene finnes, understreker hun.

– Hvorfor er dette et viktig funn?

– Gonorébakterien finnes kun i mennesker, og det er sannsynlig at sukkermodifiseringene har effekt på bakteriens evne til å infisere mennesker og til å overleve i mennesker. Kunnskapen om sukkermodifiseringene kan derfor hjelpe oss til å finne nye metoder for å forhindre eller kontrollere disse sykdommene, svarer Åshild Vik.

Harepest og melioidose

Hun forteller at neste skritt var å identifisere andre bakterier med de samme karakteristikaene. Hittill har forskningsgruppen funnet lignende proteiner i bakteriene som forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse, harepest og tropesykdommen melioidose.

– Det er trolig mange bakterier som har slike proteiner. Ved å sammenligne disse kan vi kanskje finne ut mer om sukkermolekylenes funksjon i bakteriene, sier hun.

Åshild Vik forteller at analysene med massespektrometer ble utført av forsker og leder av det nyetablerte Glyconor massespektromtrilaboratorium, Wolfgang Egge-Jacobsen. Hans innsats er derfor uvurderlig. Massespektrometri er en svært kostbart medode og prosjektet hadde heller ikke latt seg realisere uten finansiell støtte fra CMBN (Centre for Molecular Biology and Neuroscience), Forskningsrådet og Glyconor, et strategisk forskningsområde ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Oppsiktsvekkende

Åshild Vik tilhører en forskningsgruppe som studerer sykdomsframkallende bakterier. Gruppen ledes av professor Michael Koomey på Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo (IMBV).

– Funnene som Åshild og Wolfgang har gjort er svært oppsiktsvekkende, understreker Koomey og viser til at forskere har studert gonorébakterien i over hundre år uten å oppdage de sukkermodifiserte proteinene.

– På sikt håper vi at funnene kan bidra til utvikling av vaksiner og medikamenter mot sykdommer som i dag utgjør en betydelig trussel mot menneskers liv og helse, uttaler Koomey til Uniforum.