- Alle nasjoner er multikulturelle

- Vi er alle multikulturelle. Det finnes ingen monokulturelle nasjonalstater, ikke engang Japan er det, sier den serbisk-makedonske antropologen Aleksandar Boskovic.

- HVILKEN NASJONAL SAK? Levestandarden er da mye viktigere, pleide jugoslaven Aleksandar Boskovic å svare når han ble spurt om sitt nasjonale ståsted.
Foto: Ola Sæther

- Vi er alle multikulturelle. Det finnes ingen monokulturelle nasjonalstater, ikke engang Japan er det. Det at vi har et mangfold av kulturer er heller ikke noe nytt fenomen. Rundt Middelhavet år null var det nødvendig for handelsmenn å beherske 4-5 språk, skulle de få solgt varene sine, sier antropologen Aleksandar Boskovic.

Boskovic (født 1962) er halvt serber og halvt makedoner, antinasjonalist og flerkulturell jugoslav på sin hals - og gråter over sitt gamle hjemlands skjebne. Han forlot Jugoslavia i 1990, har reist Jorden rundt og stakk en tur innom CULCOM på UiO i mai for å forelese om multikulturalismens grenser.

Irrasjonell cyberjugoslav

Han er forsker ved Institutt for samfunnsvitenskap i Beograd, som er et uoffisielt institutt og ikke en del av universitetet, understreker han. - På Universitetet i Beograd vil de ikke ha noe med meg å gjøre på grunn av det jeg står for. Jeg føler meg fortsatt som jugoslav, som en irrasjonell cyberjugoslav, presiserer han. De siste ti årene har han undervist og bodd i forskjellige land på fire kontinenter, blant annet i USA, Brasil, Sør-Afrika og Tyskland.

- Hvorfor ble det multikulturelle Jugoslavia oppløst?

- Det var konkurrerende eliter i de ulike republikkene som sloss for bedre posisjoner og en større bit av kaka, som hadde blitt for liten. Men det var også bidrag utenfra. Vest-Europa kunne ha hjulpet liberale jugoslaver, som ikke ønsket å oppløse landet, men gjorde det ikke. Det er en myte at det var et urgammelt hat som utløste krigen på nittitallet, svarer Boskovic.

- Milosevic var ingen nasjonalist, men en autokratisk idiot som brukte nasjonalismen som et middel for å oppnå makt. Han ville skape en neokommunistisk himmel, legger han til.

"Hvilken nasjonal sak? Levestandarden er da mye viktigere", pleide Boskovic å svare når han ble spurt om sitt nasjonale ståsted på åttitallet, da han jobbet som journalist. - Vi sloss og vi tapte, konstaterer han.

Europa stenger sine grenser

- I Sør-Afrika og Brasil ble jeg overalt betraktet som europeer, men i Europa er jeg en "ikke-europeer", for eksempel når jeg reiser til Storbritannia. Europa er i ferd med å skape nye, strenge grenser, sier Boskovic og synes det er blitt ubehagelig vanskelig å reise til Schengen-land. Sist gang han skulle til Norge måtte ansatte på CULCOM kontakte den norske ambassaden i Beograd, fordi han nektet å svare på all verdens ting for å få visum, som for eksempel hvilke forsikringer han hadde.

- I Tyrkia er den islamske fundamentalismen et motstykke til den sekulære politikken. Og i Europa fungerer hijab først og fremst som en bekreftelse på egen identitet. I Sør-Afrika er det generelt et høyere toleransenivå enn i Europa, på grunn av en lang historie med etnisk blanding og undertrykkelse. På papiret er Sør-Afrika verdens mest opplyste land, men har fortsatt problemer med implementeringen. For en hvit mann å ha en svart kjæreste er fortsatt uvanlig, akkurat som i USA, konstaterer Boskovic.

- Ikke alle innvandrere kommer for alltid

- Hva kan vi gjøre for å unngå en massiv innvandring til Europa på bakgrunn av krig, fattigdom og klimaforverring?

- Vi må hjelpe land i den 3. verden med å utvikle økonomiene deres. Men ikke alle innvandrere kommer for alltid. Bare se på Spania og det tidligere Jugoslavia. Spanjoler, slovenere og kroater kom tilbake fra Vest-Europa da levestandarden steg i hjemlandene, svarer han.

Emneord: Serbia, Antropologi, Balkan, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 26. juni 2007 14:51 - Sist endret 10. des. 2008 14:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere