DEBATT: Er eksterne doktorander annenrangsstipendiater?

Nå som UiO etter hvert skal fornye valgreglementet, er vår bønn til UiO at også eksterne stipendiater skal få stille til valg som representanter, og at de helst får stemmerett på linje med ansatte ved UiO.

En utfordring mange eksterne stipendiater møter, er at deres stemme kun regnes med i studentmanntallet, skriver UiODoc-leder Karl Henrik Storhaug Reinås. 

Foto: UiODoc

Det kommer stadig signaler fra Kunnskapsdepartementet om at mer og mer av forskning må finansieres med eksterne midler, ettersom de offentlige midlene brukt på forskning i Norge dessverre ikke ser ut til å øke. Det betyr at det sannsynligvis vil bli enda flere eksternt finansierte stipendiater i framtiden.

Denne utviklingen trenger vi likevel ikke vente på, for den har allerede begynt. For eksempel har hele 90 prosent av stipendiatene ved det medisinske fakultet ikke et ansettelsesforhold ved UiO. Det betyr at det blir viktig å sette fokus og satse på doktorgradsutdanningen også for eksternt finansierte stipendiater.

Imidlertid virker det som systemet henger igjen fra tenkningen fra da stort sett alle stipendiater var ansatt ved universitetet. Vansker med å få adgang til byggene man trenger, få lånekort på biblioteket og å få skrevet ut på universitetets printere er noen vanlige problemer eksterne stipendiater sliter med. Et ofte oversett problem, som ramme kjernen av universitetsdemokratiet, og som særlig blir relevant nå som det er rektorvalg, er eksterne stipendiaters manglende demokratiske rettigheter.

Når begge gruppene stipendiater tar samme utdanning, kan denne forskjellsbehandlingen framstå noe forunderlig

En utfordring mange eksterne stipendiater møter, er at deres stemme kun regnes med i studentmanntallet. Det kan kanskje forsvares med institusjonell tilknytning, men likevel kan det oppleves som en urettferdig forskjellsbehandling når deres kollegaer som er ansatt på UiO får stemme som ansatte. Forskjellen i innflytelse blir tydelig når en ekstern stipendiat sin stemme teller 25%, mens en tilsvarende stemme fra en stipendiat ansatt ved UiO teller 75%. Når begge gruppene stipendiater tar samme utdanning, kan denne forskjellsbehandlingen framstå noe forunderlig.

En demokratisk utfordring for eksterne stipendiater, som kanskje er enda mer graverende, er at man som ekstern stipendiat rett og slett ikke har mulighet til å stille til valg. Da vi i UiODoc hadde møte med valgsekretariatet  og gikk inn i dialog, hadde vi trodd at siden eksterne stipendiater kan stemme som stipendiater, må de kunne stille som studentrepresentanter i styre og stell. Overraskelsen var derfor stor når vi fikk høre at eksterne stipendiater dessverre ikke kan stille til valg i det hele tatt. Det betyr at en stadig voksende gruppe eksterne stipendiater ikke kan delta i universitetsdemokratiet på linje med andre.

Nå som UiO etter hvert skal fornye valgreglementet, er vår bønn til UiO at også eksterne stipendiater skal få stille til valg som representanter, og at de helst får stemmerett på linje med ansatte ved UiO. UiO kunne ha godt av å få fram perspektiver fra eksterne stipendiater, noe som kanskje er vel så viktig som å ha eksterne styrerepresentanter.

UiODoc håper at eksterne vil bli tatt enda bedre vare på framover og at deres demokratiske rettigheter styrkes. Imellomtiden er det viktig at alle eksterne stipendiater registrerer seg som aktive stipendiater i StudentWeb innen 1. februar, så de i det minste får stemmerett ved rektorvalget i år.

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Valg, Stipendiatforening Av Karl Henrik Storhaug Reinås, Leder av UiODoc (interesseorganisasjon for midlertidig vitenskapelig ansatte ved UiO)
Publisert 31. jan. 2025 11:36 - Sist endra 31. jan. 2025 11:36

Logg inn for å kommentere