Tiden er inne for å engasjere seg i universitetsdemokratiet

Snart åtte år har gått siden UiOs studenter og ansatte valgte Svein Stølen over Hans Petter Graver i rektorvalget i 2017.

Om alt går som søkekomiteleder Dag Michalsen håper, blir rektorvalget i 2025 minst like spennende.

Sammen med resten av komiteen vil han gjøre sitt ytterste for å stimulere til et reelt rektorvalg mellom minst to team. Målet er å vekke universitetsdemokratiet til live med diskusjoner som favner og engasjerer studenter og ansatte i alle kriker og kroker av universitetet.

Pandemien kan ha påvirket

Søkekomiteen – som ikke minst har ansvar for å aktivt bidra til å «identifisere» interne og eksterne rektor- og prorektorkandidater – hadde sitt første møte denne uka. Det gikk veldig bra, synes den tidligere jusdekanen.

– Ble det nevnt noen navn allerede denne uka?

– Jeg kan ikke si ett ord om hva som foregår internt i den komiteen. Det er konfidensielt, understreker Michalsen.

Men nei, det ble ikke nevnt noen navn på mulige rektorkandidater, røper han.

– Vi er ikke der enda. Det første møtet vårt handlet om å forstå hva slags komité vi er. Om å planlegge. Vår store oppgave er å initiere prosesser i universitetssamfunnet som fører til at vi får gode kandidater, en ekte og god valgkamp og at universitetsdemokratiet får utfolde seg, beskriver Michalsen.

Ved rektorvalget i 2017 var oppslutningen 17,36 prosent totalt. Deltakelsen blant de vitenskapelige ansatte var 43,69 prosent.

– Man kunne selvfølgelig ønske seg at mange flere stemte. Likevel er valg en uendelig mer åpen og deltakende prosess enn det å tilsette rektor, poengterer Michalsen og fortsetter:

– Et rektorvalg er en fantastisk prosess. Kandidatene må svare for seg overfor velgerne, og når de er valgt har de legitimitet i universitetssamfunnet.

At det har gått åtte år siden forrige reelle rektorvalg, forklarer han ikke kun med en «gjenvalgseffekt» for Stølen:

– Pandemien båndla aktiviteten på universitetet på en måte som var helt unormal. Jeg kan godt tenke meg at hvis det ikke hadde vært pandemi, så hadde det vært et reelt valg i 2021. Men det er jo helt umulig å vite sikkert.

• Les også: Olav Gjelsvik ymta om at rektoratet til Svein Stølen lanserte seg for tidleg

Lurt å være først ut?

Forslagsfristen er ikke før 10. februar neste år. Men den uformelle valgkampen starter fort mye tidligere. Ved valget i 2017 var Svein Stølen tidligst ute da team Stølen og Mo lanserte seg allerede i november året før. I 2009 var det valgvinner Ole Petter Ottersen som var først ut, men da ikke før i underkant av tre uker før forslagsfristens utløp.

Denne lille «statistikken» kan tyde på at det er en fordel å være først ut. Men Michalsen tviler:

– Akkurat det tror jeg må være en tilfeldighet, sier han.

En annen «statistikk» tilsier at neste rektor ved Norges eldste universitet er en mann. Det har UiOs rektor alltid vært, foruten årene 1993–1998 da jussprofessor Lucy Smith var rektor.

– Er det en forventning hos mange at UiOs neste rektor blir en kvinne, tror du?

– Det kan godt være at det er en forventning hos mange, men det vet jeg ikke nok om. Men det er et faktum at det er lenge siden UiO hadde en kvinnelig rektor, konstaterer Michalsen.

• Les også: Prorektorvervet – ikke lenger noe for menn

Har ikke full oversikt

Michalsen tar oppdraget som søkekomitéleder på stort alvor og vil gå svært aktivt inn i rollen. Første skritt er å kaste seg over det han beskriver som «en enorm liste» med personer å ringe til.

Men ingen skal bli fornærmet over ikke å bli oppringt:

– Jeg ringer ikke for å spørre om noen vil bli rektor, men for å få innspill og tanker om hvorledes vi skal få i gang en god prosess for å finne frem til gode rektorer, presiserer han. Mange av telefonene vil gå til personer og miljøer som vanligvis ikke er så aktive i diskusjonene.

– For oss er det viktig å understreke at alle er berettiget til å delta i interne politiske prosesser på universitetet, framhever han.

– Det finnes sikkert noen allerede som ser for seg å bli UiOs neste rektor?

– Trolig, sier Michalsen. Men hvem dette er, vet han faktisk ikke. At han ikke allerede har full oversikt, ser han som en fordel:

– Det er ekstremt viktig at jeg er uavhengig. Jeg har greie på universitetssystemet, men deltar ikke på et styringsnivå nå i dag. Den distansen er viktig, også for søkekomiteens troverdighet.

Parallelt med at komiteen jobber utover høsten, regner Michalsen med at det vil pågå uavhengige prosesser ute i universitetssamfunnet.

Det kan godt tenkes at kommende rektor- og prorektorkandidater finner hverandre uavhengig av søkekomiteen. Men om noen skulle ønske hjelp til spleising eller annet, er det bare å ta kontakt, oppfordrer han:

– Og da er det viktig at vi har snakket med så mange som mulig på forhånd. For jo mer vi vet, desto bedre tror jeg dette blir.

Hvordan komiteen skal jobbe for å identifisere mulige eksterne kandidater kan Michalsen foreløpig ikke si så mye om. Men også her skal det gjøres en god innsats.

– Vi oppfordrer alle som har ideer eller forslag å ta kontakt med komiteen eller medlemmer der. Det gjelder også eksterne! framhever han.

• Les også: Fire mednat-menn om hvorfor deres gruppe dominerer på rektornivå

– Vanskelig å si at det bare er derfor

Da statsviteren Arild Underdal vant rektorvalget i 2001, var det motkandidaten fra MN-fakultet som dro flest stemmer fra de vitenskapelig ansatte, ifølge Uniforums dekning den gang.

Etter dette har kandidatene fra humsam aldri nådd opp. Nå har det gått 23 år siden Underdal ble valgt.
Størrelsesforskjellen mellom humsam og matnat er nevnt av flere som en forklaring:

«Det er mange flere vitenskapelige ansatte på medisin og matnat. Og hvis folk stemmer etter sitt eget fags interesser, så stemmer de på sine egne» foreslo universitetshistoriker John Peter Collett i Uniforum i 2020. Biologen Nils Chr Stenseth slo fast i Uniforum samme år at «Størrelsen på stemmekretsen betyr nok mye».

– Har UiO egentlig «valgt rektor» om det er en form for strukturell skjevhet som gjør at kandidatene fra medisin og matnat «alltid» vinner?

– Det er vanskelig å skulle si at det bare er derfor de vinner. Det var jo ganske nært forrige gang mellom Graver og Stølen. Dessuten er rektorteamene satt sammen slik at interessene ved universitetet samlet sett er veldig godt representert, påpeker Michalsen og fortsetter:

– Så jeg tror nok det er mer sammensatt enn som så. Dels fordi at personene som stiller til valg er viktige i seg selv. Og dels fordi mednat og humsam ikke alltid opptrer som blokker i universitetspolitikken. De rektorene jeg har kjent til har hele tiden tenkt helhetlig om universitetet.

– Jeg vil nok reservere meg mot å lage altfor stor konflikt mellom humsan og mednat, slår juristen fast.

• Les også: – En rektorkandidat fra humsam starter med et handikap

– Handlingsrommet er kanskje ikke så stort

Uansett hvor rektor rekrutteres fra, vil vedkommende uansett ikke kunne starte med helt blanke ark. Med jobben følger det en rekke strategier, satsinger og inngåtte avtaler og forpliktelser. Engasjement må trolig forventes både for lokale Oslo Science City, og for internasjonale foreninger som Circle U, the Guild og nye Global university college. For å nevne noe.

– Er det noe rom for en ny rektor til å påvirke UiO i en ny retning? Starte noe helt nytt?

– Det finnes et handlingsrom for et nytt rektorat til å gjøre noe annet enn det forgjengeren har gjort. Hvis ikke så hadde det vært merkelig. Men dette handlingsrommet er kanskje ikke så stort som man tenker seg, fordi mange føringer allerede ligger der. Handlingsrommet som er der, må et nytt rektorat selvfølgelig gjøre noe med.

Michalsen har ikke lyst til å spekulere for mye i hvilke tema som kan bli viktige i en valgkamp, men aner at økonomisk handlingsrom kan bli viktig.

– UiO er et svært veldrevet universitet. Samtidig vet vi at økonomien neppe blir bedre fremover. Høyst sannsynlig vil de økonomiske betingelsene svekkes over tid, noe vi allerede har begynt å merke.

– Et viktig poeng er at økonomien vår blir mer og mer avhengig av hva vi får til, enn hvem vi er. Vi må prestere både på studiesiden og forskningssiden for å skaffe like mye midler som før. Og dette må ethvert rektorat tenke over, sier han.

Uforutsigbart

En del av søkekomiteens mandat er å arrangere «valgmøter».

Michalsen har notert seg at valgvinner Svein Stølen ikke var helt fornøyd med debattene som ble arrangert av UiO den gang han selv stilte til valg. Ifølge Stølens uttalelser til universitetsstyret i mai var valgdebattene svake og ga få muligheter til å skille mellom kandidatene.

Michalsen var dekan på den tiden, og minnes ikke at det var så vanskelig å skille kandidatene. Han tar likevel rektors innspill med seg i planleggingen. Søkekomiteen vil gjøre sitt ytterste for å organisere gode valgmøter, forsikrer han:

– Vi aner at det skal bli mer variert enn det det har vært tidligere. Kanskje med desentraliserte møter, eller egne møter om tema som skiller kandidatene.

Mer konkret er det ikke så lett å være. Valgdebattene bør nemlig reflektere uenighetene og diskusjonene som finnes mellom kandidatene, poengterer Michalsen. Og da må man først se an hvem som stiller.

– Det aller viktigste er at det skapes en offentlighet. At folk engasjerer seg, deltar på møter og diskuterer. Etter åtte år har universitetet veldig godt av å få en sånn ekte demokratifølelse, synes Michalsen.

Nytt siden forrige rektorvalg på UiO, er at UH-loven nå krever at teknisk-administrative ansattes stemmer vektes likt som vitenskapelige ansattes stemmer i rektorvalg.

– Tror du kandidatene må fri mer til administrasjonen enn ved tidligere valg?

– Ja, det kan du jo spørre om. Jeg tror ikke kandidatene i tidligere valg har tenkt over den ulike vektingen, så jeg har vanskelig for å se at det kan få strukturelle virkninger nå. Men helt sikker kan jeg jo ikke være.

• Camilla Stoltenberg: Urealistisk med eksterne rektorkandidater

En krevende jobb

Er det noe som kjennetegner den perfekte rektorkandidat? Kanskje noen personlighetstrekk?

– Nei, det er helt umulig å si. Det finnes ingen standard for rektorer på UiO. Tidligere rektorer har vært ganske ulike typer mennesker, som alle har fylt rollen flott, synes søkekomitélederen.

Han mener det er viktig å være åpen for alle kandidater som fyller de formelle kravene, ledererfaring eller ei. Jobben passer imidlertid ikke for alle:

– Som rektor skal du lede universitetsstyret og dekanmøter. Du skal lede forhandlinger med staten på alle mulige nivåer, kunne snakke med et stort universitetssamfunn og ha masse internasjonale relasjoner. Det er en utrolig krevende oppgave.

Potensielle kandidater må dessuten være klar over at rektorvervet på UiO er en betydelig stilling i det norske samfunnet, framhever Michalsen:

– De må være villige til å ta en offentlig rolle. Hva rektor ved Norges beste universitet gjør og sier, vil bli lagt merke til.

Søkekomiteens mandat er å finne i UiOs valgreglement § 19

1. Mandat
   • I Valgreglement for UiO § 18 nr. 5 heter det:
     «Stemmeberettigede på UiO har forslagsrett. Forslag må være fremmet av minst 20 stemmeberettigede. Ingen kan være forslagsstillere på mer enn ett forslag.»
   • Universitetsstyret oppretter i tillegg en søkekomité som aktivt skal bidra til å identifisere og presentere gode interne/eksterne rektor- og prorektorkandidater.
   • Studenter og ansatte skal aktivt oppfordres til å foreslå kandidater.
   • Søkekomiteens medlemmer kan på selvstendig grunnlag foreslå kandidater.
   • Komiteen skal sørge for at alle kandidatene utarbeider en egenpresentasjon.
   • Søkekomiteen skal presentere alle kandidatene ved valgkampstart ved skriftlig informasjon og ved å arrangere valgmøter. Søkekomiteen presenterer både kandidater som er fremmet av minst 20 stemmeberettigede og kandidater foreslått av søkekomiteen. Komiteen foretar ingen prioritering mellom kandidatene.
   • Iht. Valgreglementet for UiO § 3.1 skal godkjenning av kandidatenes valgbarhet vedtas av valgstyret, som også offentliggjør kandidatene.