– Med dette setter regjeringen punktum etter rotet fra forrige regjering og sikrer norske forskningsmiljøer langsiktighet og forutsigbarhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
– Vi sikrer med dette en rask og varig løsning for norsk forskning etter en periode med mye usikkerhet. Uten disse pengene hadde Forskningsrådet vært nødt til å redusere utlysningene til nye forskningsprosjekter med om lag 60 prosent neste år, på tross av et omtrent uendret bevilgningsnivå fra Stortingets side.Gjennom et kraftig engangsgrep balanserer vi de fleste budsjettpostene til norsk forskning gjennom Forskningsrådet, og sikrer aktiviteten til norsk forskning uten ytterligere kutt. Det gir oss alle muligheten til igjen å se fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i den felles pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet og Statsministerens kontor.
Også administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er svært fornøyd.
– Dette engangsgrepet fra regjeringen er helt avgjørende for fremtiden til forsknings-Norge og sektoren. I dag har vi alle en god anledning til å feire, sier Sundli Tveit i en pressemelding fra Forskningsrådet.
Sikrer FRIPRIO for unge forskere
Med dette sikrer regjeringen at Forskningsrådet likevel kan tildele fri prosjektstøtte til unge forskertalenter i 2023.
– Jeg er svært glad for at vi nå sikrer kontinuitet og muligheter for våre mest talentfulle og unge forskere, gjennom å tildele midler allerede i 2023. Det gjør vi for å ikke gå glipp av våre dyktigste forskere i starten av karrieren, sier Støre.
Dette enkelttiltaket har vært det mest etterspurte av en samlet sektor i etterkant av problemene i Forskningsrådet.
Mari Sundli Tveit synes det er flott for de yngre forskerne.
– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sier Sundli Tveit.
Forskningsrådets styre har tidligere justert aktivitetsnivået tilsvarende 1,9 milliarder kroner. Disse tiltakene vil gjennomføres som planlagt. Det betyr at neste ordinære FRIPRO-utlysning kommer i 2023, med tildeling tidlig i 2024, melder Forskningsrådet.
Nødvendig opprydding
Kun seks måneder etter at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett varslet Stortinget om store uregelmessigheter og budsjettutfordringer i Forskningsrådet settes det nå endelig punktum fra regjeringens side.
Både DFØ, KPMG og Riksrevisjonen har pekt på at Forskningsrådet har brutt bevilgningsreglementet og ikke hatt tilstrekkelig økonomistyring. Det har bidratt til å sette norsk forskning i en svært vanskelig situasjon.
– Det har vært et stort behov for å rydde opp i dårlig virksomhetsstyring, engangskutt fra Solberg-regjeringen og omfattende brudd på økonomi- og bevilgningsreglement. Det har vi nå gjort. Vi har satt inn et nytt styre, og vi har gitt Forskningsrådet mer fleksibilitet og tid til å rydde opp. Nå foreslår vi å bruke 1,64 milliarder ekstra for å bringe økonomien i balanse. Med disse pengene unngår vi en katastrofe for norsk forskning, sier Borten Moe.
Forskningsrådet har gått kraftig i minus, fordi det over tid har brukt mer penger enn det har vært dekning for.Samlet overforbruk er estimert til om lag 3,5 milliarder kroner. Før dette grepet har Forskningsrådet selv justert ned aktivitetsnivået tilsvarende knapt 2 milliarder kroner.
– Jeg er veldig glad for disse pengene og tilliten som regjeringen med dette viser Forskningsrådet. Det har tidligere vært for dårlig kontroll og styring med det samlede tildelingsnivået. Dette er nå historie. Dette er en svært god dag for norske forskningsmiljøer, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen.
Fortsatt behov for god styring og god kontroll
De tiltakene som Forskningsrådet har vedtatt, vil selv med dette måtte gjennomføres med unntak av utsatt utlysning av fri prosjektstøtte til unge forskertalenter.
– At en engangsbevilgning på 1,64 milliarder i kombinasjon med nedjustert aktivitet i Forskningsrådet på om lag samme beløp ikke gir rom for ytterligere vekst i aktivitetene, understreker alvoret i situasjonen vi har måttet håndtere. Fremover vil jeg legge stor vekt på god virksomhets- og økonomistyring i Forskningsrådet, slik at lignende situasjoner ikke skal oppstå igjen. Norsk forskning fortjener forutsigbarhet og et jevnt og høyt aktivitetsnivå, sier Borten Moe.
Jubel i universitetssektoren
Også styreleder for Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker er glad for bevilgningen regjeringen foreslår til Forskningsrådet.
– Dette er et svært viktig bidrag til norsk forskning i tiden som kommer og vil bidra til mer stabilitet og forutsigbarhet for sektoren. Forskningsbasert kunnskap er viktig, også i krevende tider. Vi er glade for det signalet regjeringen gir med denne bevilgningen, uttaler Whittaker i en pressemelding. Hun viser til at verden står overfor en rekke utfordringer. Kunnskap er den viktigste løsningen på dagens og morgendagens kriser. Da er forskningsbasert kunnskap og en utdannet befolkning en avgjørende del av den nasjonale totalberedskapen.
– Universiteter og høyskoler er avgjørende for å sikre en miljømessig, sosial og bærekraftig utvikling av samfunnet. Forskningsmiljøene trenger stabile og forutsigbare rammevilkår og en solid finansiering. UHR vil derfor takke regjeringen for å lytte til signalene fra en samlet sektor om å satse på forskning – også i krisetider, sier Sunniva Whittaker i pressemeldingen fra Universitets- og høgskolerådet.
Fornøyde fagforeningsledere
Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet er også veldig glad for at regjeringen vil gi Forskningsrådet 1,64 milliarder kroner.
– Vi har arbeidet systematisk for å få gjennomslag for dette kravet. Jeg er veldig glad for at SV tok kravet inn i budsjettforhandlingene, og for at Ap og Sp nå har lyttet til en samlet sektor. I møte med partiene har vi opplevd stor forståelse for den vanskelige situasjonen mange unge forskere står i, og det er utrolig godt å vite at de nå får noen midler å søke på, sier Guro Elisabeth Lind i en uttalelse på Forskerforbundets nettsider.
Akademikerne samstemmer i jubelen for regjeringens forslag til bevilgning til Forskningsrådet.
– Det er en god nyhet og noe vi har jobbet hardt for. Disse forskningsmidlene er viktige fordi de finansierer grunnleggende og fri forskning, som senere ofte danner grunnlaget for innovasjoner i tjenester og produkter, sier Lise Lyngsnes Randeberg og gir regjeringen ros for å lytte til aktørene i sektoren, står det i en melding på fagforeningens nettsider.
• Les mer om Forskningsrådets økonomi:
To nye samfunnsoppdrag og krav til økt tilslagsprosent i Forskningsrådet
KPMG konkluderer med at Forskningsrådet har god økonomistyring
Frykter innsparinger i Forskningsrådet kan få alvorlige følger for norsk forskning
Forskningsrådet ber om frivillig forskyvning av oppstartede prosjekter
50 millioner mer til forsking i forliket om revidert budsjett
Regjeringen gjør tiltak for å løse Forskningsrådets problemer
Forskningsrådets direktør får full tillit av nytt styre
Forskningsrådet legger opp til 842 millioner i kutt
Regjeringen rydder opp i en alvorlig situasjon i Forskningsrådet
.jpg?alt=listing)
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere