Regjeringen rydder opp i en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet

Revidert nasjonalbudsjett: For å rydde opp i Forskningsrådet er det behov for ny og annerledes kompetanse. Kristin Halvorsen går inn som leder av midlertidig styre.

Foto: Ola Gamst Sæther

Forskningsrådet er i en alvorlig økonomisk situasjon. For å rydde opp er det behov for ny og annerledes kompetanse i Forskningsrådets styre, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og nåværende direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, går inn som leder av nytt styre. 

Det nye styret er oppnevnt i perioden frem til årsskiftet.

Medlemmene i det nye, midlertidige styret

Styreleder Kristin Halvorsen, Oslo
Direktør i CICERO, styreleder i Kronprinsparets Fond, tidligere finansminister og kunnskapsminister, styreleder i Naturhistorisk Museum og leder av Bioteknologirådet.

Nestleder Robert Rastad, Bergen
Universitetsdirektør ved UiB, tidligere kommunaldirektør i Bergen.

Gunnar Hovland, Trondheim
Konsernsjef i Tine; styremedlem i NHO Mat og Drikke; tidl. direktør i Trondheim kraft og BN Bank.
Linda Nøstbakken, Oslo
Dr. oecon, forskningsdirektør i SSB; tidl. professor og prorektor ved NHH; leder utvalg for havbruksnæringen
Britt Elin Steinveg, Tromsø
Seniorrådgiver ved UiT; tidligere kommunedirektør i Tromsø kommune, ass. universitetsdirektør ved UiT, adm.dir. og økonomi- og personaldirektør ved Høgskolen i Tromsø, styreleder i UNINETT AS, medlem av universitets- og høyskolelovutvalget. 

Noe må gjøres nå

Forskningsrådet anslår at de ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året. Samtidig er de planlagte utbetalingene fra Forskningsrådet for 2022 og 2023 langt høyere enn bevilgningsnivået, grunnet for høye tildelinger i tidligere år.

– Det betyr at de økonomiske problemene ligger an til å vokse betydelig hvis vi ikke gjør noe nå. Det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover, og det må vi rydde opp i. Det nye midlertidige styret kjenner både sektoren, statens bevilgningsreglement og offentlig økonomi- og virksomhetsstyring godt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Foreløpige anslag fra Forskningsrådet ved nominell videreføring av budsjettet er at de totalt vil gå 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023 og 2,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2024 hvis det ikke gjøres tiltak.

Ekstern vurdering av økonomien

Kunnskapsdepartementet og styret og administrasjonen i Forskningsrådet skal nå se på hvordan de økonomiske utfordringene skal løses for å begrense negative virkninger.  For å sikre full oversikt ber regjeringen det nye styret sette i verk en ekstern vurdering av økonomien i Forskningsrådet.

– Det er viktig for det nye styret å få jobbet frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til. Jeg skjønner at den økonomiske situasjonen kan vekke uro i forskningsmiljøene, og derfor er det viktig at vi får ryddet opp på en skikkelig måte, sier styreleder Kristin Halvorsen i pressemeldingen fra KD.

Hun får med seg Robert Rastad, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, som nestleder. For øvrig består det midlertidige styret av konsernsjef Gunnar Hovland i Tine, forskningsdirektør Linda Nøstbakken i SSB og seniorrådgiver Britt Elin Steinveg ved UiT – Norges arktiske universitet. Ved behandling av administrative saker suppleres styret på vanlig vis med to styremedlemmer valgt av og blant de ansatte.                   

Stopper tildelinger                         

– Nå jobber vi med å få full oversikt. Deretter vil vi, sammen med Forskningsrådet og regjeringen, iverksette nødvendige tiltak. Det vil ta noe tid å rydde opp. Mitt mål er at konsekvensene for forsknings- og innovasjonsmiljøene skal bli så håndterbare som mulig, men dette kommer helt klart til å merkes. Det er beklagelig for de mange dyktige forskningsmiljøene vi har i Norge at vi har havnet i denne situasjonen, sier Borten Moe.

Forskningsrådet har inntil videre fått beskjed om å stoppe tildelinger til nye prosjekter på de områdene som ligger an til å gå i minus.  

– De økonomiske problemene i Forskningsrådet er ikke et resultat av at denne regjeringen har bevilget mindre penger til forskning. Forskningsrådet har i flere år mottatt i underkant av 11 milliarder kroner i årlige bevilgninger, og det gjør de også i år. Det er heller et resultat av at kontrollen og styringen har vært for svak – både fra styret, fra Forskningsrådet og fra Kunnskapsdepartementet. Vi skal for vår del se på hvordan vi kan styrke oppfølgingen av Forskningsrådet fremover, sier Borten Moe.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppdatert status og forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.


Bakgrunnen for de økonomiske utfordringene til Forskningsrådet

  • Avsetningene i Forskningsrådet har i mange år vært høye. Det betyr at de har hatt mye penger på bok. For å få ned avsetningene, har Forskningsrådet over tid gjennomført flere utlysninger og tildelt mer penger enn de årlige bevilgningene de har fått fra Stortinget. Dette har skjedd etter påtrykk over flere år fra regjering og Storting. Det har ført til at avsetningene har falt raskt fra om lag 4 milliarder kroner ved inngangen til 2021 til 2,5 milliarder kroner ved inngangen til 2022. Avsetningene vil være mer enn spist opp ved utgangen av året, slik at Forskningsrådet anslår at de samlet sett går 275 millioner kroner i minus.
     
  • Blant de postene som har negative avsetninger, er de største økonomiske utfordringene knyttet til Kunnskapsdepartementets poster under kap. 285. Det er et kapittel som blant annet dekker forskningsinfrastruktur, friprosjektstøtte og støtte til EU-deltakelse i instituttsektoren samt samfinansiering med satsinger på andre departementers områder. Der ligger det samlet sett an til å være negative avsetninger ved utgangen av 2022 på 1,8 milliarder kroner hvis det ikke settes i verk tiltak.
     
  • I perioden 2017-2021 vedtok Stortinget en rekke engangskutt på budsjettposter under flere departementer på til sammen om lag 1,7 milliarder kroner, samtidig som Forskningsrådet i tildelingsbrevene ble bedt om å opprettholde aktivitetsnivået. Forskningsrådet har frem til nå ikke plassert disse kuttene på enkeltformål, slik at utlysningsnivået ikke har vært tilpasset det reelle budsjettet.
     
  • Det ble i statsbudsjettet for inneværende år varslet at departementet ville gjøre en gjennomgang av Forskningsrådets praksis for bruk av avsetninger. I en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring peker direktoratet på at Forskningsrådet har hatt en praksis der de på noen områder har brukt mer penger enn de er tildelt og noen av avsetningene på andre forskningsformål enn det Stortinget har bestemt. Det har ført til at Forskningsrådet nå har endret sin budsjettering, som har bidratt til at de negative avsetningene vil øke ytterligere. 

• Les også innlegg fra det avgåtte styret:

Styret står helt og fullt bak Forskningsrådets økonomistyring

Emneord: Forskningspolitikk, forskningsrådet
Publisert 12. mai 2022 11:33 - Sist endra 13. mai 2022 09:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere