UiO vurderer å selge sine eldste bygninger

Portstuene i Blytts gate er de eldste bygningene som er bygget til universitetet. Nå vurderer Universitetet i Oslo å selge dem.

KANSKJE KAN STUDENTENE OVERTA: Porthusene i empirestil med preg av Louis-seize er fine eksempler på byggestilen i 1820, ifølge leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie Bjørn Vidar Johansen. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

Universitetet i Oslo har i dag vedtatt en ny masterplan som innebærer at porthusene i Blytts gate kan bli solgt.

Porthusene er de eldste eksisterende bygninger som er bygget til Universitetet i Oslo. UiOs eldste bygning er Tøyen hovedgård som i 1812 ble donert i gave fra kong Frederik VI til Det kongelige Frederiks universitet. Da porthusene i Blytts gate stod ferdige i 1820, var det som porthus til den botaniske hagen som universitetet hadde anlagt på gårdstomta.

Hver av stuene har et bruttoareal på 40 kvadratmeter, og begge husene ble opprinnelig innredet som boliger. Trolig var den ene stuen forbeholdt portneren og hans familie, fortalte avdelingsleder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie Bjørn Vidar Johansen i et intervju med Uniforum i 2020.

Men da Botanisk hage på 1930-tallet måtte gi fra seg en del av tomta for å gi plass til en forlengelse av Sars' gate, endte portstuene opp på utsiden av hagen, og de mistet dermed sin funksjon.

I dag huser den ene en transformatorstasjon, mens den andre står tom. Bygningenes eksteriør er fredet.

I dårlig forfatning

Da Uniforum besøkte portstuene sammen med lederen for MUV, var husene sterkt preget av forfall. Bjørn Vidar Johansen reagerte også på taggingen og forsøplingen rundt husene og på plasseringen av to søppelkontainere foran den ene av stuene.

– Tenk om vi kunne fått oppgradert disse husene. Det ville være en perfekt markering av 200-årsjubileet til porthusene på Tøyen, uttalte Bjørn Vidar Johansen til Uniforum i 2020.

I mai kom rapporten som bekrefter at spesielt den ene av bygningene har store skader som bør utbedres. Tilstandsrapporten er utarbeidet av Forsvarsbygg på oppdrag fra UiO.

Kostnadene ved å utbedre skader og pusse opp fasaden på Portstuen i nord vil ifølge Forsvarsbyggs beregninger utgjøre nær to millioner kroner.

I rapporten kommer det fram at bygningen har vannskader. Det må gjøres et arbeid både for å sikre tilfredsstillende drenering og for å hindre vannskader via taket. Det er også tydelige tegn til svikt i bæring over dør og vinduer mot sør, og det anbefales at denne veggen og tilhørende gesims demonteres og mures opp på nytt.

Også de øvrige veggene har skader som bør utbedres. Store deler av kalkpussen på veggene må hugges løs og erstattes med ny. Rapporten anbefaler videre at det påføres en mineralsk maling som er bedre egnet ved tagging.

Innvendig bør fundamentet under grua sikres både med nytt murverk rundt pipa og med påfyll av komprimerte masser mellom det nye murverket og fundamentet.

Portstuen i sør ved Lakkegata skole som brukes som transformatorstasjon er derimot i bedre stand. Forsvarsbygg beregner prisen for en utvendig oppgradering til ca. 350 000 kr. 

Blir trolig enda dyrere

– Det er flere detaljer som ikke er undersøkt, og trolig blir prisen for å sette disse bygningene i stand enda høyere, kommenterer Arvid Thorstensen, sjef for Seksjon for bygningsteknikk i Eiendomsavdelingen.

– Portstuene ble rehabilitert i 2012. Hva skyldes det at spesielt den ene portstuen allerede er i svært dårlig forfatning?

– Jobben som ble gjort i 2012 var et utvendig oppussingsprosjekt. Vi ser at innvendige bærekonstruksjoner som er skadet eller fjernet, ikke er blitt reparert eller erstattet, forteller Thorstensen og forklarer at dette i tillegg til vannskadene har bidratt til et omfattende behov for utbedringer.

– Bygninger som står tomme er også mer utsatt for hærverk og forfall, legger han til.

– Dette er bygninger som er fredet og som universitetet derfor har plikt til å ta vare på. Vil Eiendomsavdelingen sette i gang et rehabiliteringsprosjekt?  

– Eiendomsavdelingen har satt av 500 000 kr. til reparasjoner for å hindre ytterligere skader. Slik det fremkommer av Masterplan for UiOs eiendommer, prioriterer vi oppgradering av eiendommer som er knyttet til UiOs kjernevirksomhet, svarer Thorstensen.

Utenfor campus

Nå kan det bli opp til en ny eier å sette bygningene i stand.

«Eiendommene ligger ikke på campus, og de har ingen funksjon i forhold til UiOs virksomhet. UiO vil i perioden vurdere å selge disse eiendommene», skriver Eiendomsavdelingene i masterplanen for UiOs eiendommer, som ble lagt fram og vedtatt av Universitetsstyret i dag 23. juni.

Arvid Thorstensen overlater til eiendomsdirektør John Skogen å kommentere planene om et eventuelt salg.

VURDERER SALG: – Den arkitektoniske og historiske verdien vil være der uansett, og vi forutsetter at vi vil finne en ny eier som ivaretar denne, kommenterer eiendomsdirektør John Skogen. (arkivfoto: Ola Sæther)

– Vi har mange fredede bygninger og begrensede ressurser. Portstuene har i dag ingen funksjon i forhold til vår kjernevirksomhet som er forskning, undervisning, formidling og innovasjon. Dette i tillegg til at de ligger utenfor campus, gjør av vi vurderer å selge dem, bekrefter han.

Hva er det UiO må vurdere før et eventuelt salg?

– Det handler om å finne en god eier som kan ta godt vare på de fredede bygningene. Den ene portstuen er leid ut til Eliva dvs. tidligere Hafslund Nett. Hva slags avtale vi har med Eliva er jeg ikke sikker på. Dette er ting vi må se på, sier Skogen, som ikke vil gå nærmere inn på hvem en eventuell ny eier kan være.

Ser du noe prinsipielt uheldig ved at UiO selger eldre bygninger med stor arkitektonisk og universitetshistorisk verdi?

– Den arkitektoniske og historiske verdien vil være der uansett, og vi forutsetter at vi vil finne en ny eier som ivaretar denne, kommenterer Skogen.

En spesiell plass i UiOs historie

Avdelingsleder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Kulturhistorisk museum, Bjørn Vidar Johansen, er opptatt av antikvariske bygningers store verdi som kilder til kunnskap, stolthet og identitet.

– Personlig syns jeg det vil være veldig synd om universitetet beslutter å selge disse bygningene som har en helt spesiell plass i universitetets historie. Dette er bygninger som har veldig høye arkitektoniske kvaliteter og som er en del av vår nasjonale kulturarv, understreker han.

– Men selv om universitetet kan finne spennende måter å bruke i hvert fall den ene av bygningene på, er det forståelig at behov for infrastruktur kan gjøre det ekstra krevende å få til gode bruksformål, legger han til.

Det er skjedd noe positivt siden intervjuet i 2020. Bjørn Vidar Johansen har fått i oppdrag å utforme tekster til skilt som skal fortelle forbipasserende litt om de fredede portstuenes historie og arkitektur.

Bjørn Vidar Johansen er også glad for at det er blitt gjennomført en tilstandsvurdering.

Dersom bygningene blir solgt, håper han at UiO vil finne en kjøper som vil ta godt vare på bygningene som han beskriver som flotte eksempler på byggestilen rundt 1820.

– Studentsamskipnaden i Oslo har studentboliger i nærheten. Kanskje kunne SiO bruke den ene portboligen for eksempel til utstillingslokale eller som møterom for studenter, foreslår han.

– Da ville portstuene beholde en tilknytning til universitetet.

 

* Les mer om portstuenes historie og arkitektur og se hvordan de så ut på 1800-tallet

Emneord: Universitetshistorie, Bygninger Av Grethe Tidemann
Publisert 23. juni 2021 16:09 - Sist endra 24. juni 2021 13:19

“Masterplan”? Kva er no det?

Stausland Johnsen - 23. juni 2021 18:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere