UiOs eldste universitetsbygninger er 200 år

Porthusene i Blyttsgate på Grünerløkka markerte en gang inngangen til Botanisk hage. Nå drømmer museumsleder Bjørn Vidar Johansen om å tilbakeføre dem til fordums prakt.

JUBILANTER SOM FORFALLER: – Disse porthusene er fine eksempler på byggestilen rundt 1820, kommenterer leder for Museum for universitets og vitenskapshistorie Bjørn Vidar Johansen.

Foto: Ola Gamst Sæther

På nettsidene til Riksantikvaren står det at de to portstuene i Blyttsgate, veistubben mellom Sars' gate og Trondheimsveien på Grünerløkka, er Tøyen hovedgårds vestre portnerstuer.

Dette er ikke helt korrekt, ifølge Bjørn Vidar Johansen, leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Kulturhistorisk museum.

Han peker på at magistratpresident Johan Lausen Bull solgte Tøyen hovedgård til kong Frederik VI av Danmark-Norge i 1812. Kongen kjøpte eiendommen for å gi den i gave til Det Kongelige Frederiks Universitet, i dag kjent som Universitetet i Oslo.

To år senere ble det besluttet å anlegge en botanisk hage på grunnen. Da porthusene ble reist i 1820, var det derfor som porthus til Botanisk hage og ikke til gården.

– Kutymen på denne tiden var å ha en betjent serviceinngang. Portneren skulle også passe på at ikke uvedkomne tok seg inn i hagen, forklarer Bjørn Vidar Johansen.

De uvedkomne kunne være løsgjengere eller guttegjenger kommer det fram av skriftlige kilder fra den gang porthusene fortsatt var i bruk.

MED PORT: I 1830-årene var portstuene lett synlige i landskapet, og de hadde en port mellom seg. Litografi av Peter Christian Wergmann. Eier: Oslo museum Ca. 1835

Eldre enn Observatoriet

Bjørn Vidar Johansen beskriver porthusene som de eldste bygningene bygget til universitetet som fortsatt eksisterer. Det ble i 1815 bygget et midlertidig observatorium på Akershusneset, og det første veksthuset i Botanisk hage var på plass før 1820, men dette er bygninger som for lengst er borte. Observatoriet som mange regner som Norges eldste universitetsbygning, stod ferdig først i 1833.

Porthusene er bygget i empirestil med preg av Louis-seize, kan Bjørn Vidar Johansen fortelle. Den lyse veggfargen kan være ganske lik den opprinnelige, tror han.

– Legg merke til at mønsteret på veggene er laget slik at det skal se ut som om husene er bygget av ekte steinblokker, påpeker han.

Egentlig er det bare pusset og malt murstein.

Begge husene ble opprinnelig innredet som boliger for personer med tilknytning til Botanisk hage og fungerte som dette et stykke ut på 1900-tallet. Trolig var den ene stuen forbeholdt portneren og hans familie.

NORDRE PORTSTUE RUNDT 1896: Gardiner og potteplanter i vinduet vitner om at dette er et bolighus. Bak gjerdet er det sannsynligvis en liten privathage. Ukjent fotograf. Eier: Oslo museum

Rehabilitert på 1920-tallet

De grønne dørene og vinduslemmene fikk husene under en oppussing rundt 1920 ved universitetets daværende bygningsinspektør, arkitekt Holger Sinding-Larsen.

– Grønnfargen er typisk for Sinding-Larsen, bemerker Johansen. Han tror vinduene bak lemmene kan være de originale.

– Vi ser på svart-hvitt fotografiene at vinduskarmene hadde en mørk farge. Sansynligvis var de brune eller grønne, sier han.

REHABILITERT I 1920-ÅRENE: – Grønnfargen på vinduslemmene er typiske for arkitekt Holger Sinding-Larsen, forteller Bjørn Vidar Johansen.

Det finnes så vidt MUV-lederen kjenner til, ingen tegninger som viser hvordan husene opprinnelig så ut innvendig. Trolig hadde de åpen grue og ett rom. Tegninger som viser hvordan bygningene ble innredet på 20-tallet er derimot bevart.

– Legg merke til at leilighetene har fått WC i pipeløpene, bemerker Johansen.

INNREDET SOM BOLIGER: Under rehabiliteringen av portstuene på 1920-tallet ble det installert WC i pipeløpene i midten. 1920. Plantegning av Holger Sinding- Larsen. Plan- og bygningsetaten.

På utsiden av hagen

Helt fram til på 1900-tallet lå porthusene ganske fritt i landskapet, bare omgitt av noen småhus. På området hvor du i dag finner Lakkegata skole, stilte universitetet grunn til rådighet for professorløkker. Dette var bebygde områder hvor man også kunne dyrke mat og holde noen husdyr.

I 1833 ble det anlagt en kolera-kirkegård på tomta. Den ble senere utvidet og bestod fram til 1880. Lakkegata skole stod ferdig på begynnelsen av 1900-tallet. 

PORTSTUENE UTEN PORT: Bildet er sannsynligvis tatt i 1899. Personene på bildet er familien Andersen som drev handelsgartneri inne i hagen i området hvor Sars’ gate nå går. Ukjent fotograf. Eier: Oslo museum

 

PORTSTUENE I 1901: Lakkegata skole er så vidt tatt i bruk. Ukjent fotograf. Eier: Oslo Byarkiv

Da Botanisk hage på 1930-tallet måtte gi fra seg en del av hagetomta for å gi plass til en forlengelse av Sars' gate, endte portstuene opp på utsiden av hagen og mistet dermed sin funksjon som porthus til hagen.

Preget av vanskjøtsel

Portstua nærmest Lakkegata skole huser i dag en transformatorstasjon.  I den andre finner du et stort rom som Naturhistorisk museum tidligere har brukt som lager.

– Det hadde vært veldig gøy å få komme inn og se om vi kan finne spor etter maling og tapetrester fra tidligere oppussinger, sier Bjørn Vidar Johansen og beklager seg litt over taggingen på veggene og forsøplingen rundt husene.

JUBILANTER I TRISTE OMGIVELSER: At det er plassert to containere foran det ene huset, bidrar ikke til et ærverdig inntrykk.

Vi merker oss også at malingen er begynt å skalle av, og at det er slått stykker av murverket noen steder. Bjørn Vidar Johansen ser også spor etter vannskader.

– Tenk om vi kunne fått oppgradert disse husene. Det hadde også vært flott om i hvert fall den ene av disse bygningene kunne ha fått en funksjon igjen, sier han og legger til at det dessuten hadde gjort seg med litt beplanting og skilt som forteller historien til bygningene.

– Det ville være en perfekt markering av 200-årsjubileet til porthusene på Tøyen.

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 25. juni 2020 04:30 - Sist endra 25. juni 2020 10:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere