Livsvitenskaps­bygningen: Kvikkleiren på tomta er ikke et problem

Katastrofen i Gjerdrum viser hvor risikabelt det kan være å bygge på kvikkleire. Også i grunnen under den planlagte Livsvitenskapsbygningen er det kvikkleire.

Et byggeplass hvor det skal reises et forskningsbygg

OMRÅDE MED KVIKKLEIRE: Budsjettoverskridelsene knyttet til grunnarbeidene har forsinket byggingen av Livsvitenskapsbygningen, men kvikkleire er ifølge Statsbygg ikke den viktigste årsaken til at grunnarbeidene ble mer omfattende enn opprinnelig planlagt.

Foto: Ola Gamst Sæther

Da statsminister Erna Solberg i februar 2019 deltok på den den formelle oppstarten for Norges største enkeltstående universitetsbygning, Livsvitenskapsbygningen, var kvikkleire et tema. I sin tale før hun foretok det første symbolske spadetaket, trakk Solberg fram kvikkleira som en utfordring og et kostnadsdrivende element i byggeprosessen.

• Les mer i Uniforum: Erna tok grabben i bruk

Grunnarbeidene skulle etter planen avsluttes i løpet av sommeren 2020. Slik gikk det imidlertid ikke. I august 2020 ble det kjent at grunnforholdene på tomta krevde mer omfattende tiltak enn tidligere beregnet.

Mer kvikkleire enn antatt

I et intervju med Uniforum på sensommeren 2020 fortalte kommunikasjonsdirektør i Statsbygg Hege Njaa Aschim at utfordringen var leirbunnen som dekker store deler av tomta, og at omfanget av kvikkleire var større enn tidligere målinger hadde vist.

• Les mer i Uniforum: Vanskelige grunnforhold fører til budsjettsmell

ꟷ Denne beskrivelsen er ikke helt riktig, opplyser Njaa Aschim når hun i januar 2021 får spørsmål om problemene knyttet til kvikkleiren.

ꟷ Da vi startet grunnarbeidene hadde vi på forhånd gjort grundige undersøkelser, men det viste seg likevel da vi åpnet opp tomta at grunnforholdene ikke var helt slik prøvene våre viste. Kvikkleire er blitt trukket fram som en årsaken til at grunnarbeidene måtte utvides, men problemet er mer sammensatt, kommenterer hun.

Njaa Aschim viser til at dette er en tomt som både har fjell og ulike typer leire- og jordmasser.

Forurensede masser

ꟷ Da vi åpnet opp, oppdaget vi at det var større behov for å skifte ut masser enn vi tidligere hadde beregnet, sier hun og forteller at det dreide seg om både løse leirmasser og om store mengder forurensede masser. 

Forurensningen skyldtes i hovedsak at diverse ulike aktører tidligere har brukt tomta til å dumpe utgravde masser, stein og byggeavfall.

ꟷ Dette har gjort at vi har måttet ta ekstra grep for å tilrettelegge tomten slik at vi sikrer stabilitet i hele den enorme gropen. Vi har både måttet endre metodene våre og rekkefølgen på en del arbeid, forklarer kommunikasjonsdirektøren. 

Hun forteller at dette blant annet innebærer bruk av større og kraftige stålpeler, større stabiliseringsputer og kraftigere stag enn opprinnelig planlagt.

Stålpeler festes til steingrunnen

Kvikkleire er ikke en stor utfordring blant annet fordi dette er en tomt hvor vi kan bore helt ned til grunnfjellet og feste stålpelene direkte på fjellgrunnen, påpeker Hege Njaa Aschim.

Njaa Aschim forteller at en arbeidsgruppe med representanter fra Statsbygg, Universitetet i Oslo og Helse sørøst, er i gang med å rigge prosjektet på nytt.

For å dekke kostnadene ved de utvidede grunnarbeidene, valgte UiO i høst å inngå et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Helse sørøst som innebærer at Oslo universitetssykehus får bruke deler av den nye universitetsbygningen.

• Les mer i Uniforum: OUS kan overta rundt 20 prosent av Livsvitenskapsbygget.

Ny prosjektfase

Njaa Aschim beskriver arbeidet som nå er satt i gang, som en programmeringsfase og forklarer at dette handler om å vurdere og klarlegge partenes behov for arealer og funksjoner før en ny prosjektering settes i gang.

ꟷ Arbeidsgruppen skal i løpet av våren lage et forslag til hvor vi bør tenke nytt og hva vi kan ta med oss videre fra det opprinnelige prosjektet.

Prosjektet har endret karakter, og det er ikke det samme som før, men gitt de nye rammene for arbeidet er vi i rute, sier hun.

 

Emneord: Livsvitenskapsbygget, Livsvitenskap Av Grethe Tidemann
Publisert 13. jan. 2021 10:27 - Sist endra 15. jan. 2021 11:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere