Nå blir hun forskningsetisk vokter i ERC

Det holder ikke at forskningen er i verdensklasse om ikke forskningsetikken er på plass, framhever professor og ekspert i forskningsetikk Anne Inger Helmen Borge.

AVGJØRENDE: – Det ville jo være forferdelig synd om noen skulle komme gjennom nåløyet, for så å miste bevilgningen fordi de ikke har vært gode nok på de litt sårbare tingene som forskningsetikken står for, sier professor Anne Inger Helmen Borge.

Foto: Ola Sæther

Forskningsetikk kommer stadig høyere på dagsorden, både Norge og internasjonalt. Det kan psykologiprofessor Anne Inger Helmen Borge fornøyd konstatere. I snart tre år har hun ledet Forskningsetisk utvalg på UiO. Nå er hun håndplukket til en rolle som ekspert i forskningsetikk i Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Kan ryke på forskningsetikken

ERC-stipendene henger skyhøyt, og er individuelle stipend som tildeles grensesprengende forskning innen alle fagfelt.

Men det er ikke bare forskningen som skal være i verdensklasse. Det samme skal forskningsetikken.

– Dette er de mest prestisjetunge stipendene vi har, og forskningsetikken tas veldig alvorlig. Derfor kobles også eksperter på forskningsetikk inn i screeningfasen. Og om etikken ikke er på plass, kan hele stipendet i verste fall ryke, sier Helmen Borge til Uniforum.

– Det ville jo være forferdelig synd om noen skulle komme gjennom nåløyet, for så å miste bevilgningen fordi de ikke har vært gode nok på de litt sårbare tingene som forskningsetikken står for, poengterer hun.

To runder med vurderinger

Professoren beskriver rollen hun skal ha i ERC som en slags «vokter over forskningsetisk standard».  Helt konkret skal hun delta i et panel som skal vurdere om søknadene til alle fem typene bevilgninger, Starting Grant, Consolidator Grant, Advanced Grant, Synergy Grant, og Proof of Concept Grant, tilfredsstiller alle etiske standarder. 

Hva som kan utgjøre forskningsetiske utfordringer, vil variere mellom ulike fag. Men uansett om man forsker på gamle kirkebygg eller på stamceller, må forskningsetiske utfordringer gjøres rede for.

Selve arbeidet skal Helmen Borge utføre dels i Norge og dels i Brussel:

– Først får jeg tilsendt de mulige søknadene for å gjøre en første vurdering av om de tilfredsstiller de forskningsetiske kravene. Når jeg er ferdig med dette, reiser jeg til Brussel og møter de andre ekspertene. Vi blir da enige om hvilke søknader som kan gå videre i prosessen uforandret, hvilke det bør gjøres endringer i, og om det er noen søknader som rett og slett ikke er å anbefale, beskriver hun.

– Etter neste fase, der aktuelle søkere er intervjuet, skal vi inn med forhåndsvurdering og en uke i Brussel igjen, og gjøre en endelig godkjenning av dem som har fått bevilgning, fortsetter professoren.

Ingen penger blir utlevert før alt er i orden, både etter nasjonalt og europeisk regelverk. Og etter oppstart må stipendmottakerne avgi årlige rapporter for å vise forskningsetikken blir tilfredsstillende håndtert underveis, forklarer Helmen Borge.

– Veldig godt selskap

Hun legger ikke skjul på at hun synes det er gjevt å være valgt ut til en slik rolle:

– De er ute etter veldig spesiell kompetanse, så dette henger høyt, stråler professoren.

– Professor Nils Christian Stenseth har sittet i ERC’s vitenskapelig råd, og vår tidligere rektor Ole Petter Ottersen leder ett av panelene. Så jeg synes jeg har kommet i veldig godt selskap. Og så er det interessant at det er relativt få kvinnelige professorer i Europa som virkelig kan dette med forskningsetikk. Jeg kjenner i alle fall ingen fra Norge som har hatt denne rollen før, fortsetter Helmen Borge, som tidligere har hatt to andre ekspertroller i EU-forskningssystemet: en i Advisory Group for Health, Demographic change and Wellbeing og en i Advisory Group Gender.

Forskningsetisk utvalg
* Forskningsetisk utvalg ved UiO er universitetets rådgivende organ for forskningsetikk.
* FU kan på eget initiativ uttale seg om forskningsetikk. De behandler også enkeltsaker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet eller brudd med god vitenskapelig praksis ved UiO.
* Professor i psykologi Anne Inger Helmen Borge leder utvalget i perioden 1. september 2016 til 31. august 2019.

Ikke færre konflikter lokalt

Ledervervet Helmen Borge har i Forskningsetisk utvalg på UiO er i ferd med å gå mot slutten. På de snart tre årene hun har sittet der, synes hun feltet har utviklet seg i veldig god retning. Den positive utviklingen har skjedd både innad i utvalget, lokalt på UiO og nasjonalt:

* Forskningsetisk utvalg har fått mer regelmessige møter.
* Ansvaret for å forklare regelverk er plassert i linja.
* Et nyopprettet Redelighetsutvalg gjelder for Institutt for klinisk medisin, Ahus og OUS.
* Norge har fått ny/revidert lov om forskningsetikk.

Tross den positive trenden, har utvalget har hatt nok å gjøre. Det har ikke nødvendigvis blitt noen færre klager og konflikter utav den økte bevisstheten.

Helmen Borge anslår at om lag halvparten av sakene handler om medforfatterskap og eierskap til data, altså konflikter mellom to eller flere. Andre saker kan handle om anklager mot én.

Hvor store sakene er i omfang, varierer.

– Vi håndterer 10-12 saker årlig, men behandler ikke alle. Det siste året har vi behandlet sju saker, men bare to av dem har vi jobbet lenge med, forklarer utvalgslederen.

Noen saker passer bedre som personalsak

Noen ganger har utvalget funnet ut at en sak egner seg bedre som personalsak enn i forskningsetisk utvalg.

– Det er ikke alltid at brudd på forskningsetikken er det største problemet?

– Nei, nemlig. Og vi er veldig gode på å sortere sakene som kommer inn, og avklare hva som heller bør tas andre steder.

– Skjer det ofte at sakene dere får inn egentlig er personkonflikter?

– Jeg vil ikke si at det skjer ofte. Men vi må nesten alltid ha det i bakhodet at det kan være det. Når forskere samarbeider er det fort gjort at det oppstår konflikter eller krangler. Så det er en avklaring vi må gjøre i tillegg til andre avklaringer, sier professoren.

– Er det sånn at feltet utvikler seg positivt på UiO, mens den enkelte forskers kompetanse i etikk ikke er blitt høyere?

– Jo, jeg tror begge deler går i riktig retning. Det er veldig drill av stipendiatene for tiden.  Samtidig kan vi bli bedre på å informere nytilsatte, kanskje særlig de som kommer fra andre land og systemer, og ikke kjenner de norske reglene så godt, synes Helmen Borge. 

– Og så er det nå en gang sånn at det alltid vil være noen som jukser, eller på andre måter ikke har samme gode vitenskapelige framferd som andre, tilføyer hun.

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. feb. 2019 06:00 - Sist endra 15. feb. 2019 08:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere