– Mishandlet av bedømmelseskomiteen

Omstendighetene rundt en opprinnelig underkjent doktoravhandling om mammografi setter sinnene i kok hos flere. – Dette handler ikke om forskningsbasert uenighet, men om politikk, sier professor Peter C. Gøtzsche.

OMSTRIDT: Er ulempene ved mammografiscreening større enn fordelene? Professor Peter C. Gøtzsche påstår Mette Kalagers doktoravhandling ble avvist av bedømmelseskomiteen fordi den hevdet dette. Nå krever han at Universitetet i Oslo svarer for sin rolle i saken.

Foto: Colourbox

Legen Mette Kalager har vakt oppsikt både i Norge og internasjonalt med forskning som viser at ulempene ved mammografiscreening er større enn fordelene.

Ikke like kjent er det at hennes doktoravhandling, der funnene inngår, opprinnelig ble underkjent ved UiO. Etter første innlevering fikk hun mulighet til å omarbeide avhandlingen, men heller ikke den nye versjonen ble godkjent.

Problemet løste seg likevel for Kalager da et av medlemmene i komiteen i siste liten ble kjent inhabil. En ny komité ble nedsatt, avhandlingen ble godkjent og Kalager disputerte høsten 2012.

– Skammelig!

I dag holdes saken liv i av andre.

– Kalager ble regelrett mishandlet av den første komiteen, og dette må universitetet kunne svare for! sier professor Peter C. Gøtzsche, direktør ved the Nordic Cochrane Center på Rigshospitalet i København, til Uniforum.

Han ble erklært inhabil av UiO etter å ha blitt foreslått av Kalagers veileder som leder av den nye bedømmelseskomiteen.

BELASTNING: – Slik denne saken har fått lov til å utvikle seg, har den skadet vårt faglige omdømme, fortviler Anne-Lise Børresen-Dale i et brev til rektor. Hun ledet komiteen som underkjente Kalagers avhandling.

Slik Gøtzsche ser det, ble avhandlingen underkjent av den første komiteen fordi medlemmet Elsebeth Lynge, professor ved Københavns Universitet og kjent forsvarer av det danske mammografiscreeningsprogrammet, ikke kunne godta en avhandling som konkluderte med screeningens manglende gevinst.

– Dette handler ikke om forskningsbasert uenighet, men politikk. Kalager hadde gjort et utmerket arbeid, som ble avvist helt uten grunn, hevder han.

Direktøren legger ikke skjul på at han mener Lynge alene sørget for at avhandlingen ble underkjent.
De to andre har nemlig ikke forstand på mammografiscreening, hevder han.

– Dette er en meget ubehagelig sak. Komiteen blandet politikk og forskning, det er skammelig! synes direktøren.

Så seg nødt til å reagere

I et brev til rektor Ole Petter Ottersen og medisindekan Frode Vartdal sendt i juni i år, skriver Gøtzsche at omstendighetene rundt Kalagers avhandling var så usedvanlige at han så seg nødt til å reagere. Her anklager han UiOs administrasjon for embetsforsømmelse og Elsebeth Lynge for å ha misbrukt sin akademiske tillit.

For å komme til bunns i saken har han også bedt om innsyn i en rekke dokumenter. Noen av dem har han fått.

– Nå avventer jeg hva de vil foreta seg. Saken er i alle fall ikke avsluttet for mitt vedkommende, slår han fast.
Det sier han vel vitende om at universitetet selv ikke vil diskutere saken.

I august mottok Gøtzsche et 11 linjer langt svar på sitt 11 sider lange brev: «Om saksbehandlingen vil vi bemerke at den har vært i overensstemmelse med gjeldende regelverk og akademiske prinsipper», skriver Ottersen og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. De gjør det også klart at de «anser med dette saken som avsluttet ved Universitetet i Oslo».

– Uakseptabelt for oss

Anne-Lise Børresen-Dale, professor II ved UiO og forskningssjef ved Radiumhospitalets forskningsinstitutt, ledet komiteen Lynge var del av. Det tredje medlemmet var Charlotte Haug, redaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening.

For disse har saken vært alt annet enn god, kommer det fram i deres brev til rektor sendt i juli:

– Slik denne saken har fått lov til å utvikle seg, har den skadet vårt faglige omdømme, dels på grunn av uprofesjonell håndtering av saken fra medisinsk fakultets side og dels fordi helt feilaktige og til dels injurierende påstander fremsatt skriftlig om oss er blitt stående uimotsagt fra fakultetets og universitetets side. Dette er uakseptabelt for oss, skriver de.

I brevet hevder de at universitetet lot seg presse av Kalager og hennes veileder til ikke å akseptere komiteens konklusjon. Og ifølge brevet skal universitetet ha underkjent Lynges faglige integritet ved å uttale at det «ikke kan utelukkes at annet enn faglige grunner har vært avgjørende for om en avhandling er blitt anbefalt underkjent».

– Intetsigende svar fra UiO   

Komiteen stiller en rekke spørsmål til rektor i sitt fem sider lange brev. Disse overses i svarbrevet, som lyder omtrent som brevet til Gøtzsche: Saksbehandlingen har gått riktig for seg, og saken anses som avsluttet. I tillegg skriver Ottersen og Bjørneboe at de beklager om noen har følt seg «desavuert», for «det har ikke vært meningen».

– Er dere fornøyd med svaret?

– Nei. Det er intetsigende, og kom meget sent, skriver Børresen-Dale i en e-post til Uniforum.


SKJULTE MOTIVER: – Dette handler ikke om forskningsbasert uenighet, men politikk. Kalager hadde gjort et utmerket arbeid, som ble avvist helt uten grunn, hevder Peter C. Gøtzsche.














SKJULTE MOTIVER: – Dette handler ikke om forskningsbasert uenighet, men politikk. Kalager hadde gjort et utmerket arbeid, som ble avvist helt uten grunn, hevder Peter C. Gøtzsche.
 

– Vi har hatt et ønske vis-à-vis universitetet om å diskutere dette akademisk, men har kun blitt møtt med juridiske svar, beklager hun.

Nå er komiteen i gang med å skrive et svar på UiOs brev. Noe mer enn det ønsker komiteen ikke å si til Uniforum. De ønsker heller ikke å kommentere Gøtzsches anklager.

Faglig strid

I synet på gevinsten av mammografiscreening står Lynge på én side og Kalager og Gøtzsche på en annen.
Nettopp derfor ble sistnevnte erklært inhabil av universitetet til å lede den nye komiteen, ifølge en e-post som Uniforum har fått tilgang til. Her framgår det at Forskningsadministrativ avdeling anser ham som en frontfigur i kritikken av screeningstilhengerne, og de påpeker at han er i sterk strid med Elsebeth Lynge.

Gøtzsche avviser over for Uniforum at hans engasjement i denne saken har å gjøre med at han er «politisk» enig med Kalager. Han er også svært overrasket over at han ble kjent inhabil.

– Jeg har produsert noe av den viktigste forskningen i verden på dette feltet, framholder han.


Mette Kalager er i dag postdoktor ved Det medisinske fakultet. Hun ønsker ikke å kommentere saken overfor Uniforum. Rektor Ole Petter Ottersen har ikke besvart Uniforums henvendelse.


 

En høyst uvanlig sak

Mette Kalager er den eneste på flere år som ikke har fått godkjent doktoravhandlingen i medisin etter omarbeiding, ifølge dekan Frode Vartdal. Saken er sjelden også på andre måter.

Tekst: Helene Lindqvist

 

At en doktoravhandling blir underkjent etter første innlevering, skjer relativt ofte, ifølge medisindekan Frode Vartdal.

Fakultetet står bak over 200 disputaser årlig, og dekanen anslår at omkring 5 prosent av kandidatene får beskjed om å gjøre endringer i avhandlingen før den kan godkjennes.

– I de aller fleste tilfeller blir avhandlingen godkjent etter dette. I mine år som dekan er det vel ingen som ikke har fått godkjent avhandlingen ved andregangsinnlevering, sier Vartdal.

– Bortsett fra Mette Kalager?

– Bortsett fra den ene gangen.

Omfattende bakgrunnssjekk

Kalager fikk likevel en ny mulighet, da et medlem av den opprinnelige komiteen ble kjent inhabil. At et komitémedlem blir erklært inhabil etter at bedømmelsen foreligger, er slett ikke vanlig.

– Universitetet har gode rutiner her. Det gjøres en omfattende bakgrunnssjekk av komitemedlemmene, og de signerer også selv en habilitetserklæring. Er vi i den minste tvil, sjekker vi alltid med juristene sentralt. Men så skjer det en meget sjelden gang at en habilitetskonflikt oppdages senere. Enten under bedømmelsesprosessen eller etter at bedømmelsen foreligger, forklarer Vartdal.

– Da skjer det kanskje på tips utenfra?

– Det kan være noen som har henvendt seg, ja.

Glidende overganger

Det om man er inhabil eller ikke, er ingen eksakt vitenskap, ifølge sekretariatsleder Jacob Hølen i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

– Det finnes noen objektive kriterier, så som om man har hatt en personlig relasjon eller vært knyttet sammen i et ansettelsesforhold. Men andre forhold som kan få andre til å stille spørsmål ved habiliteten, kan også vurderes. Her er det ofte en gråsone, og overgangene kan være glidende. For eksempel kan det være snakk om en mulig interessekonflikt.

– Hva om man er politisk enig eller uenig i det som framkommer i forskningen?

– Meninger er ikke en klar interessekonflikt med relevans for habilitetsspørsmålet.

– Er det noen varsomhet påkrevd fra universitetets side, dersom noen føler seg krenket i forbindelse med å ha blitt kjent inhabil?

– Nei. Det er ingen krenkelse å bli kjent inhabil, så fremt prosessen er ryddig, sier Hølen.

– Sjelden klare svar

– Forekommer det at forskere anklager hverandre for svak forskning, når de egentlig er «politisk» uenige i forskningsresultatene?

– Det vil jeg tro at enkelte kan tenke. For eksempel om de etter en anonym fagfellevurdering i et tidsskrift blir bedt om å gjøre store og kanskje merkelige endringer.

– Hender det at man har rett når man lurer på slikt?

– Det blir spekulasjoner, men det finnes folk med uærlige hensikter overalt, sier Hølen.

Vartdal understreker at det er vanlig at fagfolk er uenige seg imellom.

– Mammografi er et eksempel på et felt der det er mye debatt. Her er det ofte snakk om store datamengder og komplisert statistikk. Da kan man være uenige om hvordan data skal tolkes eller om hvordan fordeler og bivirkninger skal veies opp mot hverandre. Det er viktig å huske på at det innen vitenskapen sjelden er klare svar.


 

 

Emneord: Stipendiat, Etikk, Medisin Av Helene Lindqvist
Publisert 20. nov. 2013 15:43 - Sist endret 14. nov. 2016 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere