Kampen er blitt hardere

Ellen Dalen forlater fagforeningen NTL på UiO etter tjue år som aktiv og ti år som leder. Maktkampen er blitt hardere, konstaterer hun.

SKUFFET OVER REKTORATET: – At det nye rektoratet ikke prioriterer å delta hverken på forhandlingsmøtene eller på møtene i det sentrale arbeidsmiljøutvalget, sender et uheldig signal, mener Ellen Dalen.

Foto: Ola Sæther

Etter tjue år som aktiv og ti år som leder i fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiO, har Ellen Dalen tatt permisjon fra universitetet for å jobbe som nestleder i NTLs sentralorganisasjon.

På bildene i Uniforums fotoarkiv er Ellen Dalen gjerne sint og alvorlig. Overskriftene er sjelden lystige. Som hovedtillitsvalgt på UiO har Ellen Dalen vært bekymret, urolig, misfornøyd og sjokkert. Noen vil si at NTL-UiO har vært og er negativ til stort sett alle former for endring.

– Jeg er en engasjert type, og jeg har temperament, men jeg tror nok glad og blid er den beskrivelsen de som kjenner meg, vil si passer aller best, humrer Ellen Dalen.

– Men skal du få gjennomslag, er det viktig å være tydelig. Jeg blir sint når rettighetene til de ansatte undergraves, og saker hvor enkeltpersoner står i dramatiske livssituasjoner går selvsagt inn på meg.

At NTL er negativ til endring, er en karakteristikk hun er kjent med.

– Men samtidig er dette også en merkelapp noen har interesse av å sette på oss. Vi ønsker selvfølgelig forbedringer, men arbeidsgiver bruker bevist et tåkeleggende språk for å skjule de negative konsekvensene. Det er vår jobb å vise hva som ligger bak de fine ordene om f.eks. forenkling, fornying, forbedring, kontinuerlig endring og nærhet.

– Jeg forsvarer vår kritiske rolle, men når det er sagt, er det alltid viktig å være bevisst på hvordan man kommuniserer. Kanskje burde vi også bli flinkere til å påpeke hvilke positive endringer vi ønsker oss, legger hun til.

Skilsmissebarn på Gjøvik

Ellen Dalen er født på Gjøvik i 1969 som den yngste av tre søstre.

At datteren er blitt nestleder i et av LOs største fagforbund, er ikke noe hennes far bare er stolt av.

– Vi har et veldig godt forhold, men han er ikke begeistret for fagbevegelsen, sier Dalen og forteller om den gangen hun for moro skyld gav faren en badeball med LO-logo til fødselsdagen. Den humoren ble ikke godt mottatt.

Da hun var seks år gammel ble foreldrene skilt, og faren flyttet til Karlstad i Sverige. 

Ellen Dalen beskriver oppveksten som trygg og fin.  

– Vi hadde ikke så god råd, og omgivelsene syntes kanskje litt synd på oss som ikke hadde noen mann tilstede i familien, men jeg opplevde at mamma og søstrene mine mestret det meste.  Moren min var tøff.  Da jeg gikk på videregående skole, utdannet hun seg til sykepleier, og hun lærte meg at skal du ha noe gjort, må du gjøre det selv.

Etter videregående reiste Ellen til Karlstad for å jobbe i farens sponplatebedrift. Hun jobbet også noen måneder på et sykehus og på en bensinstasjon i Stockholm. Målet var å tjene penger til en seks måneders reise i Asia sammen med en venninne.

– Dette var i 1989. Vi var 19 år gamle og ble veldig godt tatt vare på overalt hvor vi kom. Jeg erfarte at folk stort sett vil hverandre godt. Dette er et menneskesyn som har preget meg siden, sier hun.

Studier og jobb på UiO

Med alle inntrykkene fra Asia friskt i minne reiste Ellen Dalen til Tromsø for å studere antropologi. Siden ble det sosiologistudier i Oslo, hvor hun fullførte en cand.mag.-grad våren 1996.

At hun ble værende på Universitetet i Oslo er tilfeldig. Ellen Dalen fikk en midlertidig stilling som studiekonsulent på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Siden dukket det opp nye stillinger, først som forskningskonsulent og deretter som informasjonskonsulent. En periode hadde hun ansvaret for SV-fakultetets Internasjonale sommerskole for doktorgradsstudenter, før hun på begynnelsen av 2000 - tallet ble informasjonskonsulent i Univett, seksjonen for etter- og videreutdanning, i den daværende studieavdelingen.

– Det var på den tiden studiehåndboka fortsatt kom ut på papir og nettsider var noe ganske nytt. Vi gikk på HTML-kurs og var med på å innføre en mal for hvordan enhetenes nettsider skulle se ut. Det var veldig gøy, minnes hun.

FREMMED FAGFORENINGSKULTUR: – Møtekulturen med taler og arbeidersanger var veldig fremmed for meg i begynnelsen, men nå elsker jeg arbeidersangene og budskapet og fellesskapet de representerer, sier Ellen Dalen.

Fremmed fagforeningskultur

At hun i 1997 valgte å melde seg inn i fagforeningen NTL ved UiO, beskriver hun også som litt tilfeldig. NTL hadde de beste reise- og innboforsikringene, hadde hun funnet ut.

Det tok imidlertid ikke lang tid fra hun meldte seg inn, til hun fikk sitt første verv. Kulturen i NTL brukte hun derimot litt tid på å venne seg til.

– Jeg gikk inn med mye empati og engasjement, men jeg hadde ingen tidligere erfaring fra politikk og organisasjonsliv. Møtekulturen med talestol og arbeidersanger var veldig fremmed for meg i begynnelsen.

– Nå er jeg veldig glad i sangene, budskapet og fellesskapet de representerer, sier hun og gir NTLs mange flinke og inkluderende tillitsvalgte æren for at hun overvant skepsisen til det som var annerledes og fant seg til rette.

I 2004 ble Ellen Dalen valgt til nestleder under hovedtillitsvalgt Anita Solhaug, og fagforeningsarbeidet ble en heltidsbeskjeftigelse.

Da Solhaug tre år senere ble valgt til nestleder i NTLs forbund, var Ellen Dalen i svangerskapspermisjon.

– At Anita ble valgt, kom som en overraskelse på meg, forteller Dalen, som husker at hun satt og ammet da hun innså at hun antakelig måtte ta over lederansvaret i NTL-UiO.

Det er blitt tøffere

Rollen som tillitsvalgt har endret seg. Det er blitt tøffere, hevder Ellen Dalen når vi ber henne beskrive utviklingen ved UiO under hennes tid som hovedtillitsvalgt.

– Det har alltid vært mye omorganisering, og ansatte og arbeidsgiver har ofte ulike interesser. Det nye er at rettighetene blir angrepet.  Maktkampen er blitt hardere, konstaterer hun.

– Nå tar man i bruk virkemidler for å hindre medbestemmelsesrett og undergrave trepartssamarbeidet. Vi opplever at det er blitt flere områder hvor arbeidsgiver mener vi ikke har forhandlingsrett, sier Dalen og trekker fram bruddet i forhandlingene om personalreglementet i fjor sommer som eksempel.

Innføringen av den nye statsansattloven krever at UiO oppdaterer personalreglementet innen juli 2019. Fagforeningene og arbeidsgiver møttes til forhandlinger våren 2018. Da arbeidsgivers siste forslag lå på bordet i juni, var både Akademikerne, Parat og Forskerforbundet klare til å signere, mens NTL gikk til brudd.

Hovedinnvendingen var at UiO, ifølge NTL, ikke følger opp den nye lovens intensjoner om å redusere midlertidighet og styrke kvalifikasjonsprinsippet og at prosessene for tilsetting og oppsigelser ikke er forhandlingsgjenstand.

– Vi ønsker ikke et reglement som sikrer hver enkelt leder på UiO fleksibilitet og makt til å gjøre akkurat som de vil, på bekostning av de ansattes rettigheter, kommenterte Ellen Dalen i et intervju med Uniforum i august.

FREMST PÅ BARRIKADENE: – Erkjennelsen av interessekampen, skoleringen og forståelsen av den rollen vi spiller, skiller oss fra de andre fagforeningene ved UiO, sier Ellen Dalen.

Et forsøk på å trenere prosessen

Det er ikke første gang NTL er uenig med de tre andre fagforeningene på Universitetet i Oslo.

NTL markerte seg i 2011 som den sterkeste kritikeren av prosessen IHR, som skulle gi økt internt handlingsrom ved UiO. NTLs kritikk kom til uttrykk blant annet gjennom brosjyren «Ja til medbestemmelse og tillit – Nei til Lean», der NTL advarte mot at det japanske rasjonaliseringsverktøyet Lean var blitt valgt som metode for IHR.

I et leserbrev gikk de hovedtillitsvalgte i Parat, Forskerforbundet og akademikerne, hardt ut mot innholdet i NTLs brosjyre.

«Vi kjenner oss ikke igjen i deres virkelighetsforståelse, og leser innholdet i brosjyren som et forsøk på å trenere IHR-prosessen fremfor å fokusere på å bidra konstruktivt inn i den.» skrev de tre fagforeningslederne blant annet i sitt innlegg.

Les også: Hva betyr Internt handlingsrom (IHR) for de ansatte?

– Jeg ble sint, innrømmer Ellen Dalen. 

– Det er første gang fagforeninger ved UiO har gått ut og angrepet en annen fagforening på denne måten. Situasjonen var at ledelsen nektet for at de skulle bruke LEAN. Da NTL fikk presset frem en innrømmelse, fikk vi fremdeles ingen informasjon om hvordan dette ville påvirke de ansatte. NTL måtte selv undersøke hvordan LEAN hadde blitt brukt andre steder.

Etter hvert som IHR utviklet seg og medbestemmelsen ikke ble bedre, avbrøt alle fagforeningene partssamarbeidet med arbeidsgiver. NTL var bare litt tidlig ute, hevder Dalen.

Les også: Angrer ikke på IHR-kritikk

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning. NTL er et av de største forbundene i LO, med over 50 000 medlemmer.

De største avdelingene i NTL er NTL NAV og NTL Sentralforvaltningen og NTL forsvaret. NTL avholder landsmøte hvert fjerde år. På landsmøtet i november 2018 ble Kjersti Barsok valgt til ny leder, Fredrik Oftebro til 1. nestleder og Ellen Dalen til 2. nestleder, mens Carl Marius Michelsen fikk vervet som hovedkasserer.

NTL UiO er lokalforeningen ved Universitetet i Oslo. Natalia Zubillaga overtok ledelsen av NTL UiO da Ellen Dalen gikk av ved årsskiftet.

Unødvendig omorganisering

– Ser du noen positive effekter av IHR-prosessen?

– UiO-ledelsen skryter av effektiviseringen som er oppnådd f.eks. når det gjelder fakturabehandling og andre saksbehandlingsrutiner. Det er selvfølgelig veldig bra, men vi hadde ikke trengt å foreta omorganiseringene med svinedyre eksterne konsulenter for å få til slike effektiviseringstiltak, erklærer Ellen Dalen.

Hun er glad for at ledelsen har ombestemt seg når det gjelder organiseringen av studier, forskning og kommunikasjon som igjen er blitt egne avdelinger, men hun er kritisk til planene om å outsource lønn til Direktoratet for Økonomistyring. Hun er også kritisk til kuttene som ble gjennomført.

– IHR-prosessen skulle effektivisere administrasjonen for å styrke primærfunksjonene. Så langt har kuttene i vanlige stillinger blitt spist opp av lederstillinger. Å outsource uten å kunne vise til at det blir billigere, er ikke en effektivisering selv om lønnsbudsjettet går ned.

– Man kutter først, men uten nok folk til å gjøre jobben, er det vanskelig å få til forbedringer. Det kommer ikke forbedringer og innovasjon ut av kutt, legger hun til.

At prosessen hadde som målsetting å innføre en nærhetsmodell samtidig som oppgaver ble sentraliserte, skapte også problemer i form av uklare mål og uenighet om virkemidlene, mener hun.

Viktig å engasjere medlemmene

– Det er strukturene og systemene vi må jobbe med. Det er ikke den enkelte leders manglende evner som er problemet, svarer Ellen Dalen på spørsmål om hvilke råd hun vil gi sine etterfølgere på UiO.

– Fellesskapet på arbeidsplassen er under press, og dette svekker selvfølgelig arbeidstakerens makt og rettigheter, sier hun og trekker fram lønn som et eksempel.

– Når en stadig større andel av lønnsmidlene fordeles individuelt, svekkes fagforeningenes forhandlingsstyrke og de ansattes lønnsvilkår.

– Vi sloss for den enkelte, men uten en styrking av det kollektive systemet kommer vi til kort. Utfordringen er å synliggjøre sammenhengen mellom det den enkelte opplever og systemene og ideologien bak. Vi bør også bli flinkere til å synliggjøre hva vi faktisk får til, legger hun til.

– Vi må vise folk at de ikke står alene, men kan organisere seg og sloss sammen for rettighetene innenfor den norske modellen. Det er bare når vi har medlemmene i ryggen, at vi tillitsvalgte har legitimitet og styrke, poengterer hun.

Skeptisk til innføring av nytt HR-system

Blant temaene på agendaen til Ellen Dalens etterfølger er innføringen av et nytt HR-system. HR- systemet er et ledd i det såkalte BOTT-samarbeidet, et samarbeid mellom universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim som har som målsetting å styrke de administrative og tekniske tjenestene.

– Her er det viktig å følge godt med, mener Ellen Dalen.

– Vi mener at et slikt system vil innebære økt kontroll og mer makt til arbeidsgiver. Arbeidsgiver fremstiller dette som ny teknologi, men vi aksepterer ikke at teknologien fører an i personalpolitikken. Det er vi som må definere hva vi vil og ikke vil ha.

Ingen skandale om flinke folk forblir på UiO

Et tilbakevendende tema i forhandlingene om UiOs personalpolitikk, er bruken av midlertidig ansatte. Her gjenstår det også mye arbeid, ifølge Ellen Dalen.

– Ekstern finansiering er en viktig årsak til det store antallet midlertidig ansatte. Vi må bli enige om at risikoen ved ekstern finansiering skal ligge hos arbeidsgiver og ikke hos arbeidstakerne, mener hun.

– Det dreier seg i de fleste tilfellene om flinke folk. Det er ikke noen skandale om de blir værende ved UiO, sier hun, og tilføyer at det ikke er et problem om midlertidig ansatte opparbeider seg rettigheter, dersom man er nøye med å ansette personer med de riktige kvalifikasjonene. 

– Dessverre ser vi altfor ofte at midlertidige stillinger ikke blir lyst ut. Kvalifikasjonsprinsippet er styrket i staten, men UiO viser ikke vilje til å skjerpe inn på dette.

Gunn-Elin Aa. Bjørneboe om Ellen Dalen.

Avtroppende universitetsdirektør ved UiO Gunn-Elin Aa Bjørneboe beskriver Ellen Dalen som kunnskapsrik og hyggelig.

– Vi har deltatt i over 200 IDF-møter (informasjon-, drøfting- og forhandlingsmøter) og vi har  jobbet sammen i tolv år i Arbeidsmiljøutvalget ved UiO. Ellen Dalen møter alltid godt forberedt til møter.

På hvilke områder har dere vært mest uenige?

– Universitetet har gjennomgått store endringer de siste årene og NTL og universitetsledelsen har ikke alltid vært like samstemte i omstillingsprosesser, røper den avtroppende universitetsdirektøren.

På dette området har NTL ofte vært preget av en viss konservatisme, mener hun.

– Men selv om vi iblant har vært uenige i sak, opplever jeg at vi har en gjensidig respekt for hverandre som mennesker. Vi har vi begge hatt et stort fokus på å sikre UiO et godt arbeids- og læringsmiljø og vært kjent med hverandres rolle i denne forbindelsen.

 

Ikke på fornavn med direktøren

Når Ellen Dalen har deltatt på møter med universitetsledelsen, er det som oftest avtroppende universitetsdirektør Gunn - Elin Aa. Bjørneboe og personaldirektør Irene Sandlie som har sittet på motsatt side av bordet.

– Noen ganger har vi samarbeidet godt, andre ganger har forholdet vært mer preget av konflikt, men alt i alt har jeg opplevd at UiO-ledelsen har en grunnleggende respekt for fagforeningene, sier Dalen.

Til tross for at hun og Bjørneboe har møtt hverandre i hundrevis av slike møter, er fagforeningslederen fortsatt ikke på fornavn med den avtroppende universitetsdirektøren. Det er helt bevisst.

– Det er viktig for meg å skille roller. Vi skal ikke bli venner, og vi skal ikke ha uformelle møter, kommenterer Ellen Dalen.

Skuffet over rektoratet

Ellen Dalen trekker også fram tidligere prorektor Ragnhild Hennums rolle i trepartssamarbeidet. At Ragnhild Hennum alltid deltok på drøftingsmøtene, gjorde at fagforeningene fikk tillit til at rektoratet tok partssamarbeidet alvorlig, mener hun.

– Jeg er skuffet over at det nye rektoratet ikke lenger prioriterer å delta hverken på drøftingsmøter eller i det sentrale arbeidsmiljøutvalget. Det sender et uheldig signal om hvilken betydning rektoratet tillegger disse møtene, sier hun og viser til at rektor har det øverste ansvaret for arbeidsmiljøet og personalpolitikken ved UiO.

– Når rektoratet sjelden møter fagforeningene, kan det bli krevende å bygge opp en plattform for et godt og konstruktivt samarbeid. 

Til et større fellesskap

Ellen Dalen bor på Holmen ved Hovseter i Oslo sammen med mannen og to sønner på ni og tolv år.

Til sommeren fyller hun 50 år. Det synes hun er litt skummelt, men det har også sine fordeler. Med alder følger trygghet og erfaring.

På spørsmål om hvordan det føles å bytte arbeidsplass etter så mange år, svarer Ellen Dalen at hun har gruet seg litt til å kutte navlestrengen.

– Jeg har vært veldig stolt over å jobbe på UiO. Det er så utrolig mange flinke mennesker her, både blant de vitenskapelige og i støttefunksjonene. Det har vært stas å være en del av dette felleskapet, sier hun og legger til at hun nå er glad for å kunne bruke erfaringene hun har fått, i et enda større fellesskap. Og et fullstendig kutt er det jo ikke.

– UiO er et av NTLs største lokallag, og studie- og forskningspolitikken er viktig for oss. Jeg kommer ikke til å slutte å følge utviklingen ved UiO.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 18. jan. 2019 12:31 - Sist endra 18. jan. 2019 12:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere