– Forskere må få undervise

Henriette Nilsson Tøssebro er én av to kandidater som stiller til valg til universitetsstyret i stemmegruppen midlertidig vitenskapelig ansatt. For henne handler arbeidsvilkårene ved UiO om mer enn bare den enkeltes hverdag.

– UiO må kunne tilby ansettelsesvilkår som er konkurransedyktige, ellers vil det gå på bekostning av universitetets rolle i samfunnet, sier Tøssebro til Uniforum.

Derfor er Tøssebro opptatt av at styret må være tydelig overfor Kunnskapsdepartementet på at den stramme økonomien ikke gjør det lett å holde den standarden de ønsker.

– Mange på juss forsvinner fra universitetet fordi de får bedre betingelser i det private, og det går ut over både undervisning og forskning, sier Tøssebro.

– Hvis man vil bli best, så må man få de midlene som trengs, konstaterer hun.

• Les intervjuet med kandidatene i tekniske og administrative stillinger
• Les intervjuet med kandidatene i faste, vitenskapelige stillinger

Ønsker flere muligheter til å kvalifisere til videre karriere

For den andre kandidaten, Ingrid Lossius Falkum, er også ansettelsesvilkårene en viktig motivasjon.

– Jeg er opptatt av en mer helhetlig personalpolitikk ved UiO. Det gjelder særlig situasjonen til de midlertidige ansatte, sier hun til Uniforum.

Falkum forteller at fokuset på flere eksterne forskningsprosjekter gjør at det vil bli flere midlertidig ansatte. Derfor mener hun at det er viktig med en ordentlig personalpolitikk for denne gruppen.

– Midlertidig ansatte er en heterogen gruppe, så det kan ikke være de samme tiltakene for alle.

Falkum viser til at forskere og stipendiater må få mulighet til å undervise og veilede, ikke bare forske.

– Det er dumt for den individuelle forskeren som ikke får den erfaringen, og synd at universitetet ikke kan gjøre bedre bruk av de faglige ressursene i undervisningen. Jeg vil endre den praksisen, forsikrer Falkum.

Tilsvarende må midlertidig ansatte i undervisningsstillinger få mulighet til å forske.

– Mange av disse kommer rett fra en doktorgrad, og så går de til undervisning. Når de får lite tid til forskning, er det vanskelig å gå veien videre, sier Falkum.

Derfor vil Falkum jobbe for at ansatte i undervisningsstillinger får frigjort tid til forskning ved å ha perioder der de underviser mindre. Slik mener Falkum at de kan kvalifisere til faste stillinger, uten at hun vil forskuttere hvordan dette skal løses.

• Les Uniforums intervju med Falkum (2014): Bokstavelig talt eller i overført betydning?

– Viktig med gode kontorfasiliteter

Henriette N. Tøssebro er også opptatt av de midlertidig ansattes arbeidsforhold.

– Jeg mener at de midlertidig ansatte har interesser som ikke har blitt tilstrekkelig ivaretatt mens jeg har vært knyttet til Universitetet i Oslo.

Tøssebro peker blant annet på at det er viktig med gode kontorfasiliteter. Som stipendiat har hun selv kjent på at lange arbeidsuker i dårlig inneklima kan gå ut over helsen. Da UiO arrangerte debatt mellom alle kandidatene som stiller til valg, fikk de spørsmål om hva de vil prioritere: forskning eller oppussing og vedlikehold av UiOs gamle bygninger. Tøssebro skulle helst ønske UiO slapp å gjøre den prioriteringen.

– Vi ble nok enig om at det er viktig å legge til rette for et miljø som ikke er helseskadelig. Hvis de ansatte blir syke av å være på jobb, så må det synliggjøres for departementet, sier Tøssebro.

• Les om debatten: Dei ber folk stemma dei inn i Universitetsstyret

Falkum synes også at dette er en vanskelig prioritering.

– Men min erfaring fra utlandet er at de ofte har langt dårligere fasiliteter enn her og får til god forskning likevel, sier Falkum.

Falkum understreker at hun ikke har satt seg grundig inn i universitetets økonomi. Derfor vil hun ikke uttale seg om enkeltsaker. Hun heller mot å prioritere forskning heller enn oppussing, men sier at samtidig er det dårlig økonomi å la husene forfalle og at det er viktig med et godt fysisk arbeidsmiljø.

– I universitetsstyret snakkes det mye om tiltak mot frafall blant studenter og hvordan UiO kan øke utdanningskvaliteten. Har du noen forslag til dette?

– Frafall kan skyldes mange forskjellige ting. Juss er et femåring program med lite frafall sammenlignet med andre studier. Jeg tror at problemet med høyt frafall er vanskelig å løse overordnet, fordi utfordringene først og fremst er lokalt betinget, sier Tøssebro.

Tøssebro har representeret de midlertidige i styret ved Det juridiske fakultet, og har også synspunkt på utdanningskvalitet. Hun sier at det er viktig å ha høye forventinger til de ansatte, blant annet om å inkludere forskning i undervisning. Det er også viktig å stille høye krav til studentene, men det kan ha en bakside, forteller hun.

– På juss er det mange studenter som føler at de må prioritere å sitte hjemme og lese for å rekke over pensum, framfor å ta aktiv del i undervisningen. Da blir det vanskelig å realisere overordnede mål om kontakt mellom lærer og student, advarer Tøssebro.

Tøssebro forteller også at det er en sammenheng mellom den tiden de ansatte har tilgjengelig til å forberede undervisningen og hvordan undervisningen blir.

– Derfor er det viktig å tilby kurs i pedagogikk. De midlertidig ansatte har særlig nytte av det, for de er i startfasen og har stort utbytte av å lære av sine feil og utvikle seg, sier stipendiaten.

Ingrid Lossisus Falkum er ansatt som forsker. Hun kjenner også diskusjonen fra hjemmebane, for hun sitter i styret til Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.

– Jeg mener at forskningsbasert undervisning er avgjørende. Når studentene får ta del i det som skjer på forskningsfronten, øker entusiasmen for studiene, sier Falkum.

Hun har mastergrad og doktorgrad fra London og forteller at på University College London hadde de forskningsbasert undervisning fra første dag.

– Det var veldig motiverende, jeg følte at jeg var med på det som skjedde, sier Falkum.

Et annet tema som stadig er oppe i styret, er miljø og FNs bærekraftsmål. Hva tenker du om UiOs rolle?

– Jeg støtter avtroppende rektor når han fremhever bærekraftsmålene for studentene, for eksempel at helse- og miljøspørsmål ikke må underordnes snevre økonomiske mål. Samtidig tror jeg ikke vi skal overvurdere hvor stor rolle FNs liste over gode formål kan spille i det konkrete, daglige vitenskapelige arbeidet, sier Ingrid Falkum.

Hun mener at en stor arbeidsplass som UiO, må gå foran som et godt eksempel, for eksempel på resirkulering og energiforuk.

– Jeg vil tro det er ganske mye velvillighet blant de ansatte til å følge opp slike tiltak, så der er det sikkert mye å gå på. Men jeg mener absolutt at UiO må være et godt eksempel, sier Falkum.

Tøssebro er enig i at UiO er ganske bevisst sitt ansvar og at det bør fortsette, blant annet gjennom kildesortering og kortlesere ved printerne.

– Som en offentlig institusjon skal man gjøre det man kan for miljøet, sier Tøssebro.  

Et siste spørsmål, valgt eller ansatt rektor?

– Rektor bør være valgt, sier Henriette N. Tøssebro.

– Jeg er for valgt rektor, svarer Ingrid Lossius Falkum.

Les mer om valget          

• Få gjenvalg til universitetsstyret ved UiO
• Disse vil inn i UiOs styre
• Universitetsstyrevalget: En tredjedel av kandidatene har trukket seg
• Valgstyret åpner for at de kan ha tolket loven feil
• Valgstyret overså forslaget på Dag Harald Claes
• Kvinnelig kandidat kan ende i universitetsstyret uten en eneste stemme