Dei vil representera dei faste vitskaplege i UiO-styret

I dag har valet på nye representantar til universitetsstyret halde på i ei veke. Uniforum har invitert kandidatane Anne Birgitte Rønning, Dag Harald Claes, Sverre Stausland Johnsen, Erling Sverdrup Sandmo og Olav Gjelsvik til ein liten debatt. Dei kjempar om dei to plassane til dei faste vitskaplege tilsette.

VIL INN I STYRET: Dei ynskjer å representera dei faste vitskaplege tilsette i universitetsstyret. F.v. Sverre Stausland Johnsen, Anne Birgitte Rønning, Erling Sverdrup Sandmo, Dag Harald Claes og Olav Gjelsvik.

Foto: Martin Toft

Anne Birgitte Rønning, Dag Harald Claes, Sverre Stausland Johnsen, Erling Sverdrup Sandmo og Olav Gjelsvik er alle kandidatar til å bli ein av dei to representantane for dei faste vitskaplege tilsette i universitetsstyret. Anne Birgitte Rønning er uansett valresultat, sikra styreplass sidan ho er den einaste kvinnelege kandidaten.

I praksis blir det derfor dei fire mannlege kandidatane som no kjempar om den andre plassen for dei faste vitskaplege tilsette i Universitetsstyret. Uniforum har hatt ein rundebordsamtale med alle dei fem kandidatane for å høyra meir om kva dei ynskjer å bruka styreplassen til.

Les også: Fire kandidatar kjempar om ein plass i universitetsstyret

– Kvifor vil du inn i Universitetsstyret?

Anne Birgitte Rønning:

Anne Birgitte Rønning:

professor i allmenn litteraturvitskap, Institutt for litteratur, områdestudium og europeiske språk

-blei fast vitskapleg tilsett ved UiO i 1996

-sat i instituttstyret ved ILOS frå 2009 til 2012

-har sete i fakultetsstyret på HF sidan 2015

-har også vore styremedlem i Senter for tverrfagleg kjønnsforsking

Valplattform

– Eg er opptatt av universitet som kunnskapsorganisasjon og dei utfordringane me har nå der mykje er knytt til internasjonalisering. Eg er ikkje så opptatt av at me skal vera eit leiande universitet, men derimot av korleis me fungerer i forhold til det behovet samfunnet har og den kunnskapen me forvaltar. Eg er opptatt av utdanning og at me har kandidatar som ikkje svarar til gårsdagens forventingar, men til det som kjem.

– Og eg er opptatt av forsking og forskingssamarbeid, personalpolitikk og universitetsstrukturen og universitetsdemokratiet. Eg meiner at det at eg dei siste åra har sete i fakultetsstyret på HF gir meg nokre føresetnader for at eg kan bli med akkurat no.  Og sjølv om eg automatisk er inne i universitetsstyret som einaste kvinnelege kandidat, vil eg be om at veljarane likevel stemmer på meg og gir meg eit mandat til å vera deira representant.

Les også: Få gjenvalg til universitetsstyret ved UiO

Dag Harald Claes:

Dag Harald Claes:

-professor ved Institutt for statsvitskap

-instituttleiar frå 2012-2016

- nestleiar ved instituttet frå 2008 til 2012

- forskar ved Fridtjof Nansens Institutt og styremedlem ved PRIO (Fredsforskingsinstituttet)

 -tidlegare vore tilsett ved Arena-programmet 

-professor II ved Høgskolen i Molde.  

Valplattform

– Min bakgrunn er åtte år i leiinga ved Institutt for statsvitskap, først som nestleiar og deretter som leiar. Det gav meg nokre erfaringar både med leiinga av instituttet og med UiO som institusjon. Eg saknar at den sentrale leiinga ved UiO forankrar sine strategiar og avgjerder  i ein dialog med grunneiningane. Me må få nokre ordningar som forankrar prioriteringar i forsking og undervisning i grunneiningane. Det har etter mi meining gleppe. Det er det indremedisinske argumentet, og eg vil bidra til dette. Då er det viktig at det kjem folk inn som har erfaring med å leia ei grunneining.

– Og så er det det utanrikspolitiske argumentet mitt. Som statsvitar er eg opptatt av gode rammevilkår for alt som skjer i samfunnet, og der trur eg også me har ein jobb å gjera. Det er ikkje naudsynt å marknadsføra UiO, men me få fram den heilt sentrale rolla UiO spelar i det norske samfunnet, og då må me kunne snakka med politikarane på ein måte som dei toler. Me kan ikkje irettesetja norske politikarar.  Det er ein misforstått strategi. Me må dialog med dei, og det har eg lyst til å bidra til ved å sitja i Universitetsstyret. 

Sverre Stausland Johnsen:

Sverre Stausland Johnsen:

-førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium (ILN) sidan 2016

- var tidlegare programansvarleg og nestleiar på institutt for språkfag på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)

- var studentrepresentant både i fakultetsstyret og forskningsutvalget på HF, UIO.

- har ph.d.-graden frå Harvard University, USA

Valplattform

– Det er ikkje til å leggja skjul på at eg er mykje nyare i gamet enn dei andre her. Eg har jobba her litt over eitt år til no. Utdanninga mi  er frå USA og det har også prega synet mitt på det eg ser her. Derfor ser eg at ambisjonsnivået kan vera høgare. Me må gjera meir for å få dei beste forskarane hit. For å få det til må initiativet bli tatt sentralt. Det er ikkje noko ein kan gjera på kvart enkelt institutt. Eg er for innstegsstillingar og for å få det til, må ha me ha eit klart og tydeleg system for det.

– Og så synest eg at me må bli endå flinkare til å inkludera studentane i den forskinga med driv med. Det er kanskje avhengig av kvart fakultet i kva grad me lykkast det, men eg synest ikkje me gjer det bra nok på Øvre Blindern.

Erling Sverdrup Sandmo:

Erling Sverdrups Sandmo:

-professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie

- blei førsteamanuensis ved IAKH i 2006

-styreleiar for Forskingsrådets program for kulturforsking frå 2003 til 2008

- tidlegare forskningsleiar, programleiar og no  PhD-leiar ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.

- frå 2011 medlem i Den nasjonale forskingsetiske komitéen for samfunnsvitskap og humaniora, NESH

-varamedlem til universitetsstyret 2013-2017

Valplattform

– Eg er i dag vararepresentant til Universitetsstyret, og det er også ein del av motivasjonen min for å stilla opp i dette valet. Eg har hatt den utakksame oppgåva med å vera vara. Så eg har ikkje hatt høve til å vera i ein tett og konstant dialog  med miljøa rundt. Det er viktig å artikulera felles interesser rundt grupper av tilsette på universitetet. Eg vil søkja å få til ein tett dialog med dei andre gruppene i universitetsstyret, ikkje minst mellom studentane og dei vitskaplege tilsette. Det er viktig å forsvara sjølvstendet til universitet i det offentlege. Eg kan vera med å gjera universitetet til ei tydeleg stemme, og det både i det politiske og i ei forskingssak, i dialog med Forskingsrådet og sjå kva me kan gjera med forskingsfinansiering i Noreg som no heilt klart er suboptimal.

– Som alle andre vil eg støtta opp om alle initiativ nedanfrå, både når det gjeld forsking og undervisning. Det er viktig å laga prosessar som gjera at dei i fagmiljøa som tar initiativa, kjenner dei igjen når den blir tatt med vidare oppover. Eg vil ha eit universitet der folk gjer det dei er flinkast til. Det trur eg skjer best når initiativa kjem nedanfrå. Så skal me sjølvsagt støtta opp om toppane. Men det er først og fremst initiativa som kjem nedanfrå  i kombinasjon med ei oppdatering av samfunnsoppdraga, eg vil vera arbeida for. God karriereretta undervisning og tilrettelegging for karriere også i forskarutdanninga. Me er ikkje i mål der i det heile tatt.

–Eg vil ha godt og likestilt arbeidsmiljø og ein gjennomsiktige rekrutteringsprosessar.  Å sitja i eit styre er også å erkjenna at mange avgjerder er vanskelege, ikkje minst i avgjerder om rekruttering. Det er vanskelegare å krevja dialog enn å ha heilt klare løysingar.

Olav Gjelsvik:

Olav Gjelsvik:

-filosofiprofessor sidan 1994 og førstamanuensis sidan 1991, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, UiO.

 - direktør for  Senter for studium av rasjonell, språkleg og moralsk handling frå 2010-2014

-doktorgrad frå Oxford University

-instituttleiar for Filosofisk institutt 1997-2000

-var varamedlem til universitetsstyret frå 2006-2009

Valplattform

– Eg har mykje av det same engasjementet som Anne Birgitte, men heller meir mot Sverre når det gjeld å vera sterk på å rekruttera dei aller beste. Eg har det til felles med Sverre at eg tok utdanninga mi i utlandet. Min doktorgrad er frå Oxford, så på mange måtar har eg tilsvarande erfaring som Sverre. Eg ser det som svært verdifullt å ha ei slik røynsle,  men eg har også vore leiar og nestleiar for eit institutt, slik som Dag Harald.  Det trur eg er ei viktig røynsle  for å gjera ein god jobb i eit slikt styre. Eg deler også mange av synspunkta til Erling, og eg har akkurat som han, vore vara til Universitetsstyret i ein periode. Difor veit eg litt om korleis det fungerer.

– Eg trur det er viktig å ha eit breitt kontaktnett i alle delar av universitetet og ha evne og vilje til å høyra på veldig mange frå heile universitetet, også frå andre enn sitt eige fagmiljø, og ha forståing for dei ulike fagtradisjonane, og samtidig prøva å finna måtar å artikulera fellesinteresser for alle saman og samtidig ha evne i møtesituasjonen til å plukka ut dei sakene du vil kjøra og ha evne til å få gjennom dei sakene du vil ha gjennom. Det trur eg er veldig viktig i den rolla der.  Derfor har folk gått på meg og peika på at eg har desse kvalifikasjonane, og eg let meg overtyda til å stilla som kandidat til styret. 

Les også: Disse vil inn i UiOs styre

–Viss du vil ha gjennomført ei sak i løpet av dei fire åra du skal sitja i Universitetsstyret, kva sak vil du då trekkja fram?

Anne Birgitte Rønning

– Inspirert av det som har kome fram i løpet av vinteren, så er jo det å løfta fram undervisning. Det må vera like gjævt å vera ein god undervisar som ein god forskar.  Du kan ikkje vera ein god undervisar utan å vera ein god forskar, så det heng jo saman. Om me skal gi som premie til dei gode undervisarane at dei skal sleppa å undervisa, då har me eit problem.

– Når det gjeld spørsmålet om professoropprykk i dag, så har universitetet ei rettleiing for korleis sånne søknader skal skrivast og korleis dei skal vurderast, men det blir overstyrt av dei nasjonale fakultetsmøta sine retningslinjer. Det gjer at me i røynda ikkje legg vekt på utdanningserfaring eller pedagogisk erfaring i nemneverdig grad når me tildeler professoropprykk. Det fører til at me ikkje prioriterer og legg så stor vekt på utdanningssida som den burde hatt.  Om me hadde klart å koma lenger der som ei forlenging av stortingsmeldinga om kvalitet, så hadde eg synest det ville ha vore fint.

Dag Harald Claes:

– Det er eigentleg heilt vanvittig å få ei spørsmål om kva enkeltsak eg vil prioritera i Universitetsstyret.  Det er ein heilt feil inngang, meiner eg. Det kjem mange saker på bordet, og eg går ikkje til val på ei enkeltsak. Det eg har lagt vekt på i valplattforma mi er å luka ut alle dei små og store åtaka på den akademiske fridomen. Me ser ikkje alltid korleis dei kjem.  Men det gjer dei,  både utanfrå, ovanfrå og innanfrå vår eigen organisasjon. Eg har møtt leiarar som berre bles av dette når eg tar det opp. Det synest eg er ein uting. Desse paragrafane skal eg gå med på innerlomma og trekkja dei opp om det skulle vera noko. Det er ikkje ei sak, men eit prinsipp, ein juridisk regel og ein rett for tilsette.

Sverre Stausland Johnsen:
– Eg vil gjerne løfta fram ei heilt konkret sak. Det handlar om at rekrutteringssaker skal vera gjennomsynlege. Difor vil eg gjerne at Universitetet i Oslo sluttar å bruka sorteringskomitear.  Det er den minst gjennomsynlege delen av heile prosessen. Det er ein komité som i praksis kvittar seg 80-90 prosent av søkjarane og som heller ikkje treng å grunngi kvifor dei gjer det. Denne praksisen opnar for potensielt misbruk, slik at komiteen kan kvitta seg med folk og favorisera folk utan at nokon veit kva grunnlaget for det er.

Erling Sverdrup Sandmo:

– No forsvinn jo sakene mine som dogg for sola her. Akkurat som Dag Harald tenkjer eg ikkje på ei konkret sak. Det me skal ha med oss inn i styrearbeidet, er jo ikkje først og fremst bestemte mål, men kompasset, prinsipp og premissar og politiske grunnrefleksar som me manøvrerer etter. Og då er eg inne på samfunnsoppdrag, breidde og mangfald som i flukt med det Dag Harald seier om den truga akademiske fridomen, så trur eg mykje av svaret på dette her, må liggja dels i å artikulera ein interesse for respekt for mangfaldet på universitetet.  

–Tenk om me kunne ha kome dit at me skriv pent i avisa om andre fagfelt enn vårt eige! Då får me artikulert interessefellesskapen mellom tilsette og studentar. Første gong eg var på eit møte i universitetsstyret, blei eg veldig overraska over kor fjerne dei to gruppene var frå kvarandre i styrearbeidet, og kor mykje det var å henta på ein nær dialog mellom dei vitskapslege og studentane. Også at forsvaret for den akademiske fridomen må handla om eit samspel av mangfald og anerkjenning av skilnadene og ei felles erkjenning av å levera ulike bidrag til det same kunnskapssamfunnet.

Olav Gjelsvik:

– Viss eg skal artikulera ein bestemt ting, så blir det også akademisk fridom. Men det er berre ein av fleire akademiske verdiar. Eg vil heilt generelt jobba for dei akademiske verdiane, som no er under press. Det er eit press på mange måtar, og det viktige i det overordna perspektivet ved styrearbeid, er, trur eg, å få dreia ressursbruken mot optimale vilkår for dei akademiske verdiane, reint generelt. Det inkluderer veldig mange ting, også kommunikasjon med resten av samfunnet. Det handlar også om at institusjonen fremjar det som er veldig godt og veldig viktig. 

– Det er mange dimensjonar av kva som er viktig, men å få fram nokre  internasjonale toppforskarar og vera godt synleg i internasjonal forsking er avgjerande viktig for eit universitet som Universitetet i Oslo. Det er klart at dersom me ikkje lenger har ein interaksjon med dei viktigaste universiteta i verda, så vil posisjonen vår i det norske samfunnet også undergravast.

– Det er også sånn  at det er ein sterk korrelasjon mellom god undervisning og god forsking. Den er ikkje hundre prosent, men den er veldig sterk. Det å satsa godt på forsking, fører med seg god undervisning fordi den fører fram til svært viktig kunnskap. Men det er viktig å få frigjort ressursar til forsking og undervisning, som er dei to grunnleggjande hovudoppgåvene. Så kan me også setja pris på formidling. Men det ligg i engasjementet mitt, at me må optimalisera ressursane våre i retning mot realisering av dei verdiane.

Les også: Universitetsstyrevalget: En tredjedel av kandidatene har trukket seg

– Rapporten til Strategic Advisory Board blei først gjennomgått av tre utval, og så blei alle tilrådingar og konsekvensar av frå dei tre første utvala, handsama i det fjerde utvalet, Underdal-utvalet, som la fram tilrådingane sine i fjor sommar.  Kva synest de om tilrådinga som utvalet kjem med for at UiO skal bli eit endå betre universitet?

Erling Sverdrup Sandmo:

– Eg må vedgå at eg synest den SAB-rapporten har mykje godt for seg. Det er mykje som er rett, men det er eit stykke veg å  gå før me får innarbeidt i medvitet at ulike grupper har ulike behov. Så er det noko som blir sagt om rekruttering og bruk av kallingar, som eg i alle fall er avventande til. Innstegsstillingar er veldig vanskelege, det er interessante diskusjonar som skal førast der.

– Og i utgangspunktet at det å trekkja til seg dei aller beste er viktig og at risikoen då er at det kjem inn ein slags snikinnføring av mellombelse stillingar. Det er å vera medviten om kva verkemiddel som blir tatt i bruk, er avgjerande viktig. Me blir ikkje ferdige å snakka om SAB-rapporten.

Dag Harald Claes:

– Eg synest det er heilt fint å få ein slik rapport. Eg er nok litt skeptisk til den operative verdien av den. Ein del av dei tinga som står det, kunne det vore mogleg å skriva om alle universitet, kanskje med unntak av nokre toppuniversitet i USA. Noko av det er litt sjølvsagt. Det som er hovudinnvendinga mi, er jo at den på mange måtar er kontekstlaus. Dei har ikkje sett seg inn i kva røyndom Universitetet i Oslo  er i.

– Litt av den same kritikken kan eg kome med mot Strategi 2020. Rapporten er skriven, nærmast i isolasjon av alt som ligg rundt. Det ser ut som om me kan bestemma kva Forskingsrådet prioriterer og kva regjeringa bestemmer i statsbudsjettet, om me set det litt på spissen. 

Olav Gjelsvik:

– Eg synest det intellektuelle innhaldet i rapporten er svakt. Det burde vore mykje sterkare. Det er ikkje forankra i  detaljert kunnskap om det som går føre seg på og rundt Universitetet i Oslo.  Eg var sterkt kritisk til måten som den komiteen blei sett saman på. Og eg kommuniserte direkte til rektor om det. Også då flagga eg at me neppe ville få ein komitérapport som me kunne bruka godt. Den er kontekstlaus, og den kunne ha blitt skrive utruleg raskt om du berre hadde hatt litt generell universitetspolitisk kompetanse.

Anne Birgitte Rønning

– Eg er einig i at den er kontekstlaus.

Erling Sverdrup Sandmo:

– Men den er eit rammeverk for å snakka om kva behov dei ulike miljøa har.

Olav Gjelsvik:

– Men det er eit rammeverk me allereie hadde.

Dag Harald Claes

– Men kanskje trong me å bli minna om det for å dra i gang diskusjonen.

Olav Gjelsvik:

– Dei faktiske prioriteringa på vårt universitet, kunne også bli gjort av mange gode folk på ulike universitet. Det finst mykje kunnskap om det, og den typen kunnskap er faktisk ikkje til stades i den komiteen som skulle skriva den rapporten.  Det oppfattar eg som uheldig.

Les også: - Ideen om universitetsstyret som et demokratisk organ er utgått på dato

– Sverre Stausland Johnsen, du har vore ved Harvard, og kva meiner du skal til for at UiO kjem litt nærare Harvard i kvalitet?

Sverre Stausland Johnsen:

– Den største skilnaden er at i Skandinavia, i alle fall i Noreg, når det gjeld i  tilsettingsprosessen, så ser instituttet og fakultetet det som eit privilegium for søkjaren å få jobb der. Det er slett ikkje nokon vilje til å  selja seg til søkjaren for å lokka han dit, medan alle andre stader i verda der eg har vore på jobbintervju prøver eg å selja meg til dei, og dei prøver å selja seg til meg. Det er fordi dei prøver å lokka den aller beste søkjaren til seg, medan det gjer me i liten grad her.

– Då eg har prøvt å ta opp det med diverse leiarar, så har svaret vore at me har så gode velferdsordningar her i Noreg at alle vil jo hit. Det stemmer jo absolutt ikkje.  Det må bli flinkare på er først å trekkja til oss gode søkjarar, og så overtyda dei om at det er her dei vil vera.

Olav Gjelsvik:

– Ja, her er eg jo heilt einig med Sverre. Mi erfaring som leiar av eit senter for framifrå forsking er at me må leggja heilt om på dette. Du Sverre har heilt rett i det du seier om at me må bli endå mykje betre i å rekruttera hit dei beste folka. Eit hovudsproblem er at heile systemet er lagt opp til at dette tar veldig lang tid. «Det er ingen som finn på å ta ei anna stilling om du har ein søknad inne ved Universitetet i Oslo», ser ut til å liggja til grunn. Det er heilt idiotisk. Me må få ned behandlingstida.

– Eg tar atterhald når det gjeld å innføra innstegsstillingar i Noreg, for eg trur ikkje det norske systemet er modent for det, slik eg kjenner det. Då må du kasta ut ein tredel av forskarane som ikkje presterer godt nok for at du skal ha ein seriøs innstegsstillingssystem som gir rom for fleire inn. Då må me skalla av ein del folk, og eg trur at den prosessen der, neppe vil fungera godt i Noreg.  Då er det betre å konkurrera om dei som vil delta i konkurransen om innstegsstillingar i USA, ved å tilby dei fast jobb, slik dei gjer i Storbritannia.  Men då må me vera i stand til å gjera det tilstrekkeleg raskt.

– For ein fast jobb i Noreg, kan konkurrera med ei innstegsstilling på eit svært godt universitet, om det er eit godt fagmiljø i Noreg. Ei innstegsstilling i Noreg er meir utsett og meir sårbar og ikkje eit så godt konkurransefortrinn som ved eit godt universitet ute.

Sverre Stausland Johnsen:

– Eg er einig i at me kanskje heller skulle adoptera systemet dei har i England. Det me treng er ei stilling under førsteamanuensis., om den er fast frå byrjinga av eller ei innstegsstilling, er kanskje ikkje så viktig, men me må kunna konkurrera om folk som kjem direkte frå ein doktorgrad, og det gjer me ikkje ved berre å tilby førsteamanuensisstillingar.

Anne Birgitte Rønning

– Utifrå den kjennskapen eg har til HF, så har me gjort ein del. Det førre dekanatet bestemte seg for verkeleg å sjå gjennom publikasjonane i løpet av dei fem siste åra.  Det har fått ned gjennomsnittsalderen på dei som blir tilsette på HF. Slik at det ikkje var folk med professorkompetanse som fylte opp førsteamanuensisstillingane. Derfor er det mogleg å få det til innanfor dagens system også, så sant du er heilt klar på kva du vil.

Olav Gjelsvik:

–Men senteret vårt har jo lagt eit sterkt press på HF nettopp i den retninga. Eg vil ha litt kreditt for det. For me har jobba for å få til ei viss omlegging. No er det lettare å ta omsyn til ein person som har gjort ein god del fine ting etter doktorgraden, men det trengst litt ekstra «guts» for å gjera det. Det er krevjande, men me gjer det.

Anne Birgitte Rønning:

– Eg tar ikkje på meg æra for å ha gjort det, men eg sit i tilsettingsutvalet, og eg har masse erfaring med korleis det fungerer på HF no. Det viser at det er ein god del som me kan gjera innanfor det regelverket som finst, så lenge du veit kva du vil og kva du vil leggja vekt på. Det store problemet er tida det tar frå ei stilling er lyst ut til du får nokon tilsett. Og då mister du nokon.

 

Torsdag 1. juni klokka 12.00 er valer på nye representantar til universitetsstyret over. Like etter blir det kunngjort kven som får dei to plassane til dei faste vitskaplege tilsette, den eine plassen til dei teknisk-administrative tilsette og den eine plassen til dei mellombels vitskaplege tilsette. Medan representantane for dei tilsette skal sitja i fire år, skal representanten for dei mellombels vitskaplege tilsette sitja i eitt år.

Les meir om valet          

Les om debatten: Dei ber folk stemma dei inn i universitetsstyret

Les om styrevalet 2017

 

-

 

 

 

 

Av Martin Toft
Publisert 29. mai 2017 01:43 - Sist endra 29. mai 2017 10:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere