Forskere bør få bedre karriereråd

Norske læresteder er for dårlige til å gi langsiktig karriereveiledning til sine ansatte. Dette mener Universitets- og høyskolerådet (UHR).

FOR DÅRLIGE RÅD: Norske læresteder er for dårlige til å gi forskertalentene gode karriereråd, mener Universitets- og høgskolerådet. Bildet viser vinnerne av kongens gullmedalje for beste doktoravhandling under UiOs årsfest i september.

Foto: Martin Toft

Skal de mest lovende talentene ville satse på en akademisk karriere, må de få bedre rådgivning om mulige karriereveier allerede når de starter på en doktorgrad, skriver Forskerforum.no.

UHR har gitt ut notatet «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren», et notat som skal ruste institusjonene i arbeidet med karriereplanlegging for sine ansatte.

Mobilitetsparadokset
En utredning fra Nifu viser at 40 prosent av alle postdoktorer har begynt å jobbe andre steder enn i akademia etter åtte år. Den samme utredningen viser at det er stayerne, de som holder seg ved én instiusjon og arbeider i ulike midlertidige kontrakter, som til slutt vinner kampen om en fast, vitenskapelig stilling.

– Hvis vi ønsker internasjonalisering og mobilitet som viktige kvalitetsfremmede tiltak, mens det er de som holder seg i ro som får fast jobb, da må vi stille spørsmålet om det er de rette vi rekrutterer, sier Ragnhild Lofthus, koordinator og seniorrådgiver ved rektors forskningsstab ved NTNU til Forskerforum.no.

NTNU var sentral i arbeidet med notatet.

Ragnhild Lofthus sier at de som tar en forskerutdanning ved et universitet eller en høyskole også bør orienteres mot verden utenfor akademia:
– Vi må klargjøre karriereveier for de som holder på med doktorgrad. Skal de fortsette innenfor UH-sektoren eller skal de ut i andre type stillinger?

Emneord: Personalbehandling/politikk, Arbeidsforhold Av Ida Bergstrøm/På Høyden
Publisert 10. nov. 2015 10:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere