Ap vil ha flere studieplasser

Arbeiderpartiets hovedkritikk til årets forslag til budsjett fra Kunnskapsdepartementet er at de ikke satser på flere nye studieplasser.

FLERE STUDIEPLASSER: Arbeiderpartiet vil ha flere studieplasser innen høyere utdanning, forteller Marianne Aasen.

Foto: Skjalb Bøhmer Vold/Khrono

Marianne Aasen sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

— Vi synes satsingen på studieplasser er svært mager. Vi har notert oss satsingen på studieplasser inne praktisk pedagogisk utdanning (PPU). En satsing vi synes er positiv og bra, men dette er faktisk de eneste nye studieplassene regjeringen foreslår, og det overrasker oss i den omstillingssituasjonen Norge nå står overfor, sier Aasen, og legger til:

— Høyre og FrP selv har nesten ikke foreslått nye studieplasser siden de satt seg i regjering, men de har sagt ja til innspill fra Venstre og Krf som har resultert i noen hundre flere studieplasser tidligere, sier hun ifølge Khrono.

Flere stipendiater enn studieplasser

— Omstillingen vi står overfor handler også om mennesker og deres mulighet til å få seg nye jobber. Da må de settes i stand til det, og utdanning er et godt og viktig virkemiddel, sier Aasen, og videre:

— Men da må regjeringen legge til rette for at flere kan få det kompetanseløftet de trenger.

Hun trekker fram at regjeringen nesten foreslår flere nye stipendiater enn studieplasser, en fordeling hun reagerer på.

— Det er jo langt billigere med studieplasser, i tillegg til at det er virkemidler vi vet treffer den type endringer Norge er oppe i på en god måte.

Aasen er også bekymret for om regjerings satsing på lærerutdanningen er god nok og hun har synspunkter på finansieringsordning og manglende gjennomgang av såkalt basis.

Les også: 

— Trengs mer til fusjonsarbeid

— I tillegg vet vi jo at behovet til høgskoler og universitet for omstillingsmidler er langt høyere enn den summen regjeringen legger opp til.

NTNU har nevnt en sum på 250 millioner, UiT - Norges arktiske universitet har anslått en prislapp på 125 millioner.

— Dette er kostnader over flere år, men likevel dekker ikke regjeringens bevilgninger hele regninga, og da må institusjonene ta av sine budsjetter som egentlig skulle gått til å studietilbud og forskning. Selv om det er tenkt at fusjonene skal bety en innsparing på sikt, vil det ta mange år før gevinstene kan hentes ut, understreker Aasen.

Venstre roser studentbudsjett

Dagens studenter har en trang økonomi, og det er de færreste som har mulighet til å være heltidsstudenter. I et presset boligmarked er husleie den største delen av studentbudsjettet. Ett viktig tiltak er flere studentboliger. Her innfrir regjeringen, skriver Venstre i en pressemelding, og undertsreker at de er glade for dette.

—  Likevel er det flere tiltak som må på plass for å bedre studentøkonomien. Det er først og fremst på tide å løfte studiestøtten til et nivå det går an å leve av, sier Venstres utdanningspolitiske talsperson, Iselin Nybø.

— Skaper ikke ro

Forslaget til statsbudsjett leverer godt på forskning, selv om det er store forskjeller mellom departementene og mye gjenstår før kunnskapssatsingen kan gi utslag i de nye, grønne arbeidsplassene vi trenger i årene framover.

Men Nybø stiller seg tvilende til om den varslede endringen i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler er egnet til å skape den nødvendige roen i sektoren. Hun peker også på at det bør være rom for betydelig flere rekrutteringsstillinger enn regjeringens forslag legger opp til.

— Venstre ønsker en økning på rundt 500 nye stipendiater, konkluderer Nybø.

Emneord: Forskningspolitikk, Økonomi. Universitetspolitikk Av Eva Tønnessen/Khrono
Publisert 7. okt. 2015 22:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere