– En utdannet mann bærer ikke maskingevær

Khaled (28) fra Libanon studerer juss ved universitetet gjennom Students at Risk, som beskytter forfulgte studenter. Han flyktet fra hjemlandet på grunn av sitt menneskerettslige arbeid.

Khaled (28) tar master i Internasjonal lov og rett ved UiO. Han ble nektet å fortsette utdanningen sin, og å få autorisasjon som advokat, i hjemlandet Libanon.

Foto: Ola Sæther

Iført dress og slips er Khaled hakket penere kledd enn sine medstudenter på juss. Historien hans er også annerledes enn mesteparten av medstudentenes: Khaled kom til Norge fordi han ble nektet å studere i hjemlandet.

Det skyldtes hans politiske arbeid. Khaled har vært aktivist siden 2005, og ble som jusstudent leder for et politisk parti på universitetet. Dette, sammen med hans arbeid for flere frivillige organisasjoner, gjorde at han ble lagt merke til. Det var det humanitære arbeidet, hovedsakelig med flyktninger som ankom Libanon, som fikk begeret til å renne over for myndighetene.

– Gjennom arbeidet mitt dokumenterte jeg menneskerettighetsbrudd begått av libanesiske myndigheter, av syriske myndigheter og av diverse militsorganisasjoner. Jeg dokumenterte mange ting regimet ikke ville skulle bli kjent, sier han.

Khaled forteller at han ikke frykter for sitt liv, men at vissheten om at han kan bli drept, er der.

– Det som skjer, det skjer. Hvis jeg blir drept for arbeidet mitt, så blir det sånn. Men skal jeg dø, vil jeg få til noe først. Jeg vil kjempe for det jeg tror på.

Ble kastet ut av universitetet

Khaled intervjuet flyktninger om deres opplevelser og dobbeltsjekket all informasjon med kildene sine. Informasjonen ble brukt i flere rapporter og plukket opp av internasjonale organisasjoner.

Students at risk:

  • «Students at risk» er en prøveordning, initiert av norske studentorganisasjoner og UD. 
  • Ordningen skal gi studentaktivister mulighet til å videreføre sine studier i Norge, dersom de er utvist fra lærestedet i hjemlandet på grunn av sitt politiske engasjement for menneskerettigheter og demokratiutvikling.
  • Blant kvalifiseringskrav er følgende: kandidaten må vise til påbegynte studier i sitt hjemland, dokumentere sin politiske aktivisme, ha tilstrekkelige engelskkunnskaper og kvalifisere til studieprogram ved læresteder i Norge.
  • Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SiU) koordinerer opptaksprosessen. NOKUT og institusjoner med høyere utdanning samarbeider om opptak. 
  • Det forventes at studenten reiser hjem etter endte studier i Norge, med mindre studenten står i direkte fare for helse og liv ved hjemreise.  

Kilde: SiU

– Å dokumentere er det viktigste jeg har gjort, sier han.

Dette arbeidet, som blant annet avslørte maktmisbruk og korrupsjon, gjorde Khaled svært upopulær. Han søkte om å få ta autorisasjonseksamen for retten til å praktisere som advokat tre ganger, men fikk hver gang beskjed om at han kom til å stryke, såfremt han ikke sluttet med menneskerettighetsarbeidet sitt. Han bestemte seg i stedet for å ta mer utdanning, men universitetet han tidligere hadde gått på, nektet ham adgang.

– Faren min sa til meg: Dette er ikke din tid i Libanon. Det er ikke en tid for akademikere. Det er ikke en tid for demokrati, sier Khaled.

Fra Libanon til Universitetsplassen

Khaled visste det ville være farlig å gå tilbake til det humanitære arbeidet, men hadde få andre muligheter. Organisasjonen han fikk jobb i, LIFE Generation, som hjelper fattige libanesere med å få tilgang til studier, hadde kontakter på den norske ambassaden. Gjennom ambassaden fikk Khaled høre om Students at risk.

Nå vandrer han rundt i gangene på Domus Media. Khaled føler seg som en helt vanlig student.

– Jeg trives veldig godt her. Her kan du snakke fritt og si det du mener. Jeg syns systemet her er fascinerende, sier han.

– Utdanning det viktigste som fins

Khaled har blitt fan av det norske systemet, og mener norske myndigheter og den norske styringsformen er et ideal for resten av verden. Han sier han vil lære seg «malen» for hvordan det norske systemet fungerer, og ta det med seg hjem. Han ønsker også gjerne å bidra med å hjelpe organisasjoner som SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpeorganisasjon) med å sørge for utdanning til dem som nektes i sitt hjemland.

– Slik jeg ser det, er utdanning det viktigste som fins. En utdannet mann bærer ikke maskingevær. Utdanning fører til et fredeligere samfunn, sier han.

Hvis jeg blir drept for arbeidet mitt, så blir det sånn. Men skal jeg dø, vil jeg få til noe først.

Khaled forteller at problemene i Libanon begynte for alvor da presidenten Rafiq Hariri ble drept i 2005. Før det, siden borgerkrigen i kjølvannet av Libanons uavhengighet tok slutt i 1991, hadde Libanon vært mer eller mindre okkupert av Syria. Landet var ikke fritt, men det var fredelig. Etter drapet på presidenten ble landet kastet ut i kaos, og forholdene har ifølge Khaled blitt verre i landet.

– I dag har vi milits som drar til Syria for å kjempe i deres borgerkrig, og når de kommer tilbake tar de volden med seg. Det destabiliserer samfunnet vårt. Folk blir drept for småting, som uenigheter om parkeringsplasser!

Khaled understreker likevel at libanesere er et livsglad og åpent folkeslag, og han mener landet har mange muligheter. Landet har lange tradisjoner som rettsstat, hevder han, og han tror det er mulig å finne tilbake til en fredeligere tid da rettsprinsipper sto sterkt og militærmakt ikke var det viktigste.

En trygg havn for studenter

Students at risk-prosjektet er inspirert av Scholar at risk, et program som lar universiteter i demokratiske land åpne dørene for akademikere som forfølges på grunn av sitt arbeid eller sin posisjon.

Gjennom historien, og i mange land i dag, går studentene i spissen for revolusjon og samfunnsendringer. Derfor trenger vi et slikt beskyttelsesprosjekt for studenter, sier SAIH- leder Nicklas Poulsen Viki.

– I autoritære regimer brukes trusler om vold, fengsling og utvisning aktivt for å kvitte seg med politisk aktive studenter. Vi mener det er vår plikt å støtte disse modige studentaktivistene, slik at de kan fortsette kampen for demokrati og menneskerettigheter i sine hjemland. En måte å gjøre dette på, er å sikre at de får fullføre sin utdannelse i trygge omgivelser her i Norge.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 18. okt. 2015 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere